Data og kilder
For full katalog over datasett, leverandør og oppdateringsfrekvens: Data og kilder. For leverandøroversikt: Leverandører. For oppdateringsintervaller, avvik og enklave-tilfeller: Datakvalitet og oppdateringsfrekvens. For begrepsforklaringer (matrikkel, grunnbok, kvikkleire, reguleringsplan, m.fl.): Ordbok.
Kvalitet og forvaltning
Hva betaler jeg for når dataene finnes gratis hos det offentlige?
Mange offentlige kilder er gratis å slå opp enkeltvis. Verdien i Placepoint ligger ikke i råtilgangen, men i laget over dataene: inntak, normalisering, validering og løpende forvaltning av en rekke offentlige og private kilder, levert som ett konsistent API. Du slipper å navigere mellom 5-10 portaler, og du får innsikt som krever at data fra flere kilder kombineres.
Et eksempel: ja, eiendomsgrenser er gratis å slå opp hos Kartverket. Men ett datasett holder sjelden alene. Skal du vurdere en tomt, trenger du grensene sammen med regulering, grunnforhold, eierskap og prishistorikk. Hvert datasett er gratis å hente, men det koster tid å kontrollere dem og sette dem i sammenheng med beslutningen du skal ta. Trenger du bare ett enkelt datapunkt, eller vil du sette sammen grunnlaget selv, klarer du deg godt med de offentlige portalene.
I tillegg inkluderer Placepoint betalte tredjepartsdata (Experian, TravelTime, Enova-utvidet, m.fl.) som ikke er fritt tilgjengelige.
Mer: Data og kilder, Leverandører.
Hvordan kvalitetssikrer Placepoint dataene?
Det meste fanges maskinelt før dataene blir tilgjengelige. Når data hentes inn, kjøres de gjennom automatiserte tester: typesjekk og formatvalidering, kontroll av at referanser henger sammen (at en bygning hører til en matrikkelenhet som finnes, at en eierpost peker på et reelt foretak) og validering av geometri (ugyldige eller selvkryssende teiggrenser). Data som bryter en regel, stoppes eller flagges, de publiseres ikke stille.
Valideringen er løpende, ikke en engangssjekk ved inntak. Placepoint følger ferskhet per kilde og flagger forsinkelser, slik at en utdatert kilde ikke fremstår som oppdatert. Kjente avvikstyper, som kommunesammenslåinger, enklaver, ulike registreringsdatoer og eldre oppmålinger med lavere presisjon, er kodet inn som faste regler. Dataene går fra rå til validert til kuratert, og det er det kuraterte laget du ser i plattformen.
Feil som brukere melder inn, bruker vi til å forbedre feildeteksjonen, slik at samme avvik fanges automatisk neste gang. Vi skiller kildefeil fra plattformfeil, retter det som er vårt, og melder kildefeil tilbake til riktig etat.
Mer: Datakvalitet og oppdateringsfrekvens.
Jeg ser data som ser feil ut. Hvem eier dataene, og hvor melder jeg fra?
Placepoint videreformidler data fra offentlige etater og leverandører. De fleste feil stammer fra kilden, ikke fra Placepoint. For å melde fra effektivt trenger vi matrikkelnummeret for eiendommen det gjelder (formatet kommunenr-gnr-bnr-fnr-snr, f.eks. 0710-123-45-0-0), hva du ser i Placepoint, hva du forventer å se, og hvilken kilde du sammenligner med.
En fullstendig oversikt over hvem som eier hva, hva som styrer oppdateringsfrekvensen, og hvorfor avvik oppstår (forsinkede oppdateringer, kommunesammenslåinger, enklaver, ulike registreringsdatoer) finner du på Datakvalitet og oppdateringsfrekvens.
Mer: Datakvalitet og oppdateringsfrekvens, Data og kilder (oversikt).
Presisjon, dekning og usikkerhet
Hvor nøyaktige er eiendomsgrensene som vises?
Eiendomsgrensene hentes fra Matrikkelen og viser de offisielle registrerte grensene. Nøyaktigheten varierer: nyere oppmålinger har høy presisjon, mens eldre grenser kan ha større avvik. I plattformen kan du slå på eiendomsgrenseringen for å se grensene i kartet.
For juridisk bindende grenser, sjekk alltid mot tinglyst dokumentasjon i grunnboken. Bestill grunnboksutskrift via Eiendomspanelet (se Grunnbok og dokumenter).
Mer: Matrikkelen (kilde), Kartlag: Eiendom, Forstå eiendom og kontekst.
Hvor raskt vises salgsprisen etter at en eiendom er solgt?
Placepoint viser den offisielle, tinglyste kjøpesummen, altså den juridisk registrerte prisen i grunnboken. Den blir synlig i Placepoint kort tid etter at skjøtet er tinglyst, normalt innen et døgn. Det er denne prisen banker, takstmiljøer, jurister og investorer trenger, fordi den er endelig og etterprøvbar.
Rett etter at budet er akseptert sirkulerer en avtalt pris blant meglere og banker gjennom deres egne fagsystemer. Den prisen er foreløpig: den kan endres eller falle bort før oppgjør, og den er ikke offentlig. Placepoint forholder seg til den endelige, tinglyste prisen.
Tinglysingen skjer normalt rundt overtakelsen, gjerne noen uker etter budrunden og lengre for nybygg solgt på prospekt. Selve registreringen hos Kartverket går raskt fordi de fleste tinglyser elektronisk. Det er tiden fram til oppgjør som styrer ferskheten, ikke Placepoints inntak.
Det er forskjell på bolig og næring her:
Boligeiendom: den tinglyste kjøpesummen dekker de fleste salg, fordi bolig nesten alltid selges som eiendomssalg der hjemmelen overføres med skjøte. Aggregert markedsstatistikk som Eiendom Norges månedlige boligpristall viser snitt for et område, ikke kjøpesummen for en enkelt bolig.
Næringseiendom: mange salg skjer som aksjekjøp, der selskapet som eier eiendommen (SPV) selges i stedet for selve eiendommen. Slike selskapssalg endrer ikke hjemmelshaver og tinglyses ikke, og gir derfor ingen kjøpesum i grunnboken. Den faktiske transaksjonsprisen er da ikke offentlig.
Mer: Eier og selskapsstruktur (kilde), Datakvalitet og oppdateringsfrekvens, Grunnbok og dokumenter.
Er klimarisiko-data tilgjengelig for alle eiendommer?
Ja, for hele Norge. Flomdata leveres av NVE og grunnforholdsdata av NGU. Du ser flomsoner, kvikkleire-aktsomhetsområder og andre geologiske forhold i kartet og på Eiendomspanelet. Dekningen er mest detaljert i tettbygde områder og kjente risikoområder. Aktsomhetskart, ikke geotekniske attester: aktsomhet betyr at grundigere faglig vurdering kreves ved utbygging, ikke at fare er bekreftet.
Mer: Flomområder (kilde), Skred (kilde), Kvikkleire (kilde), Kartlag: Risiko, Forstå risiko og usikkerhet.
Hva er fysisk risiko og overgangsrisiko i klimasammenheng?
Klimarisiko deles i to. Fysisk risiko er direkte skade fra flom, skred og ekstremvær. Overgangsrisiko er at strengere klimakrav og leietakeres forventninger reduserer byggets verdi uten fysisk skade. Begge kan belyses med risikokartlagene i Placepoint.
Mer: Klimarisiko (ordbok), Forstå risiko og usikkerhet.
Hva er forskjellen på et aktsomhetskart og et faresonekart?
Et aktsomhetskart dekker store areal med grov oppløsning og varsler at fare må vurderes nærmere, uten å tallfeste den. Et faresonekart er en detaljert beregning for et utvalgt område, med stedfestede gjentaksintervaller. Placepoint viser aktsomhetskart for flom og skred for hele landet, ikke detaljerte faresonekart overalt.
Mer: Flomsone (ordbok), Skredfaresone (ordbok), Kartlag: Risiko.
Hva betyr gul og rød støysone?
Støysonekartene viser beregnet støy fra veg, bane, fly og industri etter retningslinje T-1442. Gul sone er en vurderingssone der nye boliger kan tillates med avbøtende tiltak. Rød sone er kritisk nivå der nye støyfølsomme bygg som hovedregel ikke tillates.
Mer: Støykartlegging (ordbok), T-1442 (ordbok), Kartlag: Støy.
Eier- og selskapsdata
Har vi ikke eierdata via Proff.no?
proff.no gir grunnleggende selskapsinfo (organisasjonsnummer, adresse, daglig leder), men kobler ikke selskapsdata til eiendommer. I Placepoint ser du hvem som eier hvilke eiendommer, hele selskapsstrukturen bak (morselskap, datterselskaper, reelle rettighetshavere), og kan filtrere på tvers av eiendoms- og selskapsdata i samme søk. Du kan gå fra en eiendom til eier til portefølje, eller omvendt, uten å hoppe mellom systemer.
Mer: Eier og selskapsstruktur (kilde), Brønnøysundregistrene (leverandør), Eiendomspanel, Finn eier (oppskrift), Finn riktig person å nå.
Hvordan håndteres personvern i eier- og transaksjonsdata?
Placepoint er behandlingsansvarlig etter personvernforordningen (GDPR) og har databehandleravtaler med tredjepartsleverandørene. Som standard anonymiseres privatpersoner som "Privatperson" i eier- og transaksjonsdata, mens foretak vises med navn og organisasjonsnummer slik de står i Brønnøysundregistrene.
Enkelte profesjonelle brukere får likevel se identiteten til privatpersoner i disse dataene. Det forutsetter et dokumentert behandlingsgrunnlag, i praksis «berettiget interesse» etter GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Tilgangen gis ikke til alle, men aktiveres per kunde etter en konkret vurdering. Den er typisk aktuell for eiendomsmeglere, advokater og forsikrings- og kredittmiljøer som har et saklig behov i arbeidet sitt. Har dere et slikt behov, ta kontakt med oss på support@placepoint.no, så finner vi ut av det sammen.
Mer: Eier og selskapsstruktur (kilde).
Hva datasettene inneholder
Hva inneholder energimerking-data (EPC)?
Energimerking hentes fra Enovas energimerkeordning, som er den eneste kilden til energiattester i Placepoint. Hver attest har to målestokker: en energikarakter fra A (best) til G for bygningens beregnede energiytelse, og en oppvarmingskarakter på fargeskala fra rød til grønn for hvor stor andel av oppvarmingen som ikke kommer fra olje, gass eller strøm. En grønn karakter signaliserer fjernvarme, varmepumpe eller annen fornybar kilde.
Attesten viser også oppvarmingssystem og beregnet levert energi per m². Tallet er normalisert energibruk under standardvilkår etter NS 3031, ikke faktisk forbruk. To like bygg med ulike brukere kan derfor ha samme merke, men ulik strømregning. En energiattest er gyldig i ti år eller til en nyere erstatter den.
Dekningen følger registreringsplikten: bygget vises med merke når en attest er registrert hos Enova. Eldre bygg uten attest står tomme. Selvregistrerte boligattester har lavere kvalitet enn attester laget av sertifisert energiekspert, så bruk dem med forsiktighet i transaksjoner.
Mer: Enova energimerking (kilde), Energimerking (ordbok), Energiattest (ordbok), Kartlag: Energi, Bygningspanel.
Hvordan leser jeg fargene og symbolene i en reguleringsplan?
Fargene og symbolene i reguleringsplaner følger nasjonale tegneregler fastsatt av Kommunal- og distriktsdepartementet. Tegnereglene er beskrevet i produktspesifikasjonen for plan (del 2), som du finner på regjeringen.no:
Tegneregler for reguleringsplaner (PDF, regjeringen.no)
Dokumentet forklarer arealformål, hensynssoner og bestemmelsesområder slik de er standardisert på tvers av kommuner. Legg merke til at eldre planer fra før standardiseringen ble innført kan avvike noe fra disse tegnereglene.
Mer: Reguleringsplan (ordbok), Kartlag: Reguleringer.
Kan jeg finne bygninger etter type, for eksempel hoteller?
Det finnes ikke et eget kartlag kun for hoteller. Bygningstype er et felt i Matrikkelen og vises i Bygningspanelet når du klikker et bygg i kartet. Kodes etter Matrikkelens bygningskoder og dekker en rekke kategorier: hotell, kontor, industri, handel og mer.
For å søke på tvers av mange bygg etter type kan du bruke Kartlag: Bygninger og filtrere på bygningsfunksjoner, eller ta kontakt med oss på support@placepoint.no for hjelp til å sette opp et tilpasset oppslag.
Mer: Bygningspanel, Matrikkelen (kilde).