Ansvarsrett

Ansvarsrett er rollen et foretak erklærer for et avgrenset fagområde i et byggetiltak, og innebærer at foretaket forplikter seg overfor kommunen til å oppfylle plan- og bygningslovens krav for sin del av prosjektet. Ordningen er selve bærebjelken i norsk byggesakskontroll: kommunen kontrollerer ikke utførelsen direkte, men at hver oppgave er erklært hos et kompetent foretak.

Hjemmelen for ansvaret står i plan- og bygningsloven kapittel 23 (Ansvar i byggesaker), mens den frivillige sentrale godkjenningen av foretak følger § 22-1. Reglene er detaljert i byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 9 (kvalifikasjonskrav), kapittel 10 (kvalitetssikring) og kapittel 11 (krav til foretakene). Det skilles mellom fire ansvarsroller: ansvarlig søker (koordinerer mot kommunen), ansvarlig prosjekterende (tegner og dimensjonerer), ansvarlig utførende (bygger), og ansvarlig kontrollerende (uavhengig kontroll). Samme foretak kan påta seg flere ansvarsroller i ett prosjekt, men kontrollerende rolle skal være uavhengig av prosjekterende og utførende ledd der det er krav om uavhengig kontroll, typisk ved våtrom og bærende konstruksjoner i tiltaksklasse 2 og 3.

Tiltaket plasseres i en av tre tiltaksklasser etter SAK10 kapittel 9, basert på kompleksitet og konsekvens av feil. Tiltaksklasse 1 dekker enkle eneboliger, garasjer og mindre tilbygg. Tiltaksklasse 2 dekker boligblokker, mindre næringsbygg og rekkehus. Tiltaksklasse 3 dekker høyhus, sykehus, store næringsbygg og kompliserte konstruksjoner. Foretaket må oppfylle utdannings- og erfaringskravene for sin tiltaksklasse, fra fagskole/teknisk fagskole i klasse 1 til mastergrad og 6+ års relevant praksis i klasse 3.

Frem til 2016 ble ansvarsrett tildelt av kommunen i hver enkelt sak. Etter forenklingen er det foretakene selv som erklærer ansvarsrett i søknaden, og kommunen kan ikke nekte erklæringen så lenge formaliteter er på plass. Sentral godkjenning fra Direktoratet for byggkvalitet er frivillig, men dokumenterer for både kommunen og oppdragsgiver at foretaket oppfyller kvalifikasjonskravene. I praksis krever mange offentlige byggherrer og utbyggere sentral godkjenning som forutsetning for kontrakt, så ordningen har fortsatt stor betydning. DiBK fører tilsyn og kan tilbakekalle godkjenningen ved alvorlige eller gjentatte brudd.

Et foretak med ansvarsrett bærer privatrettslig erstatningsansvar overfor tiltakshaver ved feil og mangler, og offentligrettslig ansvar overfor kommunen for at pliktene etter plan- og bygningsloven og forskriftene oppfylles. Brudd kan utløse overtredelsesgebyr etter plan- og bygningsloven § 32-8 og tilbakekall av sentral godkjenning. Foretaket må ha ansvarsforsikring og kvalitetssikringssystem som dokumenterer rutiner for prosjektering, utførelse og avvikshåndtering.

Tiltak unntatt søknadsplikt etter plan- og bygningsloven § 20-5 krever ingen ansvarsrett. Tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4 krever heller ikke ansvarsrett, men tiltakshaver bærer da hele ansvaret selv; de konkrete grensene, blant annet inntil 70 m² for frittliggende bygning som ikke er til beboelse, er fastsatt i SAK10 § 3-1. For søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-3 er ansvarsrett alltid obligatorisk.

I Placepoint kan du se hvilke foretak som var oppført med ansvarsrett i tidligere byggesaker via saksinnsyn, tilgjengelig fra eiendomspanelet på hver eiendom. Det er nyttig informasjon ved due diligence: gjentatte mangler hos samme foretak kan signalisere risiko ved kjøp.

Fra Placepoints ordbok: Ansvarsrett

Mer informasjon: Lovdata: Plan- og bygningsloven kapittel 23 (Ansvar i byggesaker), DiBK: Byggesaksforskriften (SAK10), DiBK: Sentral godkjenning

Engelsk: Right to accept responsibility (per Plan- og bygningsloven).

Vanlige spørsmål

Hva er ansvarsrett?

Ansvarsrett er den erklærte rollen et foretak påtar seg for et fagområde i et byggetiltak. Foretaket forplikter seg overfor kommunen til å oppfylle plan- og bygningslovens krav for sin del av prosjektet.

Hvilke ansvarsroller finnes?

Det finnes fire roller: ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende. Samme foretak kan ha flere roller, men uavhengig kontroll skal være uavhengig av prosjekterende og utførende.

Hva er tiltaksklasser?

Tiltaket plasseres i klasse 1, 2 eller 3 etter SAK10 basert på kompleksitet og konsekvens av feil. Klasse 1 dekker enkle eneboliger, klasse 3 dekker høyhus og sykehus. Foretaket må oppfylle kvalifikasjonskrav tilpasset klassen.

Er sentral godkjenning obligatorisk?

Nei, sentral godkjenning fra DiBK er frivillig etter forenklingen i 2016. Mange kommuner og profesjonelle byggherrer krever den likevel som en forutsetning for kontrakt eller saksbehandling.

Hva skjer ved brudd på ansvarsrett?

Foretaket kan få overtredelsesgebyr etter plan- og bygningsloven § 32-8 og tilbakekalt sentral godkjenning. Privatrettslig kan tiltakshaver kreve erstatning for feil og mangler.