Hvordan bruke kartlag

Et kartlag legger temadata oppå bakgrunnskartet. Denne siden går hele veien: finne laget i katalogen, se hva det inneholder før du legger det til, lese det mot tomten du sitter med, og skru det av igjen.
Hvem dette er for
Alle som bruker kartet i Placepoint Fusion. Utviklere, meglere, saksbehandlere, analytikere og kredittfolk som skal svare på ett spørsmål om ett område, og trenger riktig lag oppe på riktig bakgrunn. Sidene som går gjennom en hel sjekkliste, Mulighetsstudie og Vurdere risiko, forutsetter denne.
Eksempelet gjennom siden er Tordenskiolds gate 2 i Oslo sentrum, men ingenting her er stedsavhengig: katalogen er den samme uansett hvor i landet du står. Kartlag er referansesiden med alle kategoriene og hvert enkelt lag.
Sjekklisten
| Punkt | Hva du ser etter | Hvor i Placepoint |
|---|---|---|
| Finne laget | Kategori, søk på tvers, favoritter | Katalogen bak Kartlag |
| Vurdere laget | Beskrivelse, kilde, oppdateringsfrekvens | Detaljruten i katalogen |
| Underkartlag | Hvilke deler av laget som tegnes | Detaljruten |
| Avgrensning | Feltene laget kan filtreres på | Detaljruten |
| Slå av og på | Ett lag om gangen, uten å miste det | Kartlag-panelet øverst til høyre |
| Fargekoder | Hva en flate eller et symbol betyr | Tegnforklaring nederst til venstre |
| Bakgrunn | Kart eller flyfoto under laget | Bakgrunnskart i topplinjen |
| Mot eiendommen | Hva laget sier om tomten du ser på | Eiendomspanelet med laget på |
Video: fra tomt kart til to aktive lag
Videoen går fra tomt kart til to aktive lag: Støykartlegging etter T-1442 og Trafikkulykker - varmekart, begge funnet via søkefeltet i katalogen. Deretter skrur bryterne i Kartlag-panelet ett lag om gangen av og på, uten at kartet flytter seg.
Varighet: 1 minutt og 9 sekunder. Hele samlingen ligger på Videoer.
Katalogen
Klikk Kartlag øverst til høyre. Det åpner et lite panel med lagene du allerede har i kartet, og Bla i kartlag åpner katalogen.

Katalogen er delt i to: kategorilisten til venstre, og ett kort per lag til høyre. Hvert kort har en miniatyr av stilarket, en kort faktatekst, leverandøren laget kommer fra, en stjerne for favoritt og knappen Legg til. Har laget underkartlag eller filtre, står det som et merke på kortet. Knappene ved siden av søkefeltet bytter mellom rutenett og liste; listen får plass til flere lag på skjermen.
Over kategoriene ligger fire innganger: Favoritter er lagene du har merket med stjerne, Nylig brukt de du har hatt oppe før, Lagt til de som ligger i kartet nå, og Alle hele katalogen.
Finn laget
Tre veier inn, og hvilken du tar avhenger av om du vet hva laget heter.

Velger du en kategori, viser katalogen bare den, med en innledning som sier hva kategorien samler og hvor dataene kommer fra. Det er veien å gå når du vet hva slags spørsmål du har, men ikke hvilket lag som svarer på det.

Søkefeltet går på tvers av alle kategorier, og leter i beskrivelsen så vel som i navnet. Skriv "flom" og du får flomsonene og aktsomhetsflatene, men også Skred og Sikringstiltak, som ikke har ordet i navnet. Det er den raskeste veien når du vet hva du ser etter, og den finner lag en kategorivei ville gått forbi.

Stjernen på kortet legger laget under Favoritter. Kjører du den samme runden på tomt etter tomt, er det her du slipper å søke på nytt hver gang. Nylig brukt gjør halve jobben av seg selv for lag du nettopp har hatt oppe.
Se hva laget inneholder før du legger det til
Klikk navnet på et kort, så åpner detaljruten seg til høyre. Den svarer på det kortet ikke har plass til.

Om-teksten er som regel leverandørens egen beskrivelse av datasettet. Under den står kategoriene laget er filt under, og nederst Kilder, med leverandøren og hvor ofte laget oppdateres. For Enova energimerking er kilden Placepoint og oppdateringsfrekvensen ukentlig. Det er den linjen som avgjør om laget er ferskt nok til spørsmålet du stiller.
Underkartlag
Et sammensatt lag tegner flere ting samtidig, og detaljruten lister dem med hver sin beskrivelse.

Kommuneplaner har fjorten underkartlag, delt i én gruppe for kommunedelplanen og én for kommuneplanen selv: påskrift, juridiske punkter, planområde, grenser og juridiske linjer, hensynssoner og arealformål. Hvert av dem kan skrus av og på for seg. Skal du bare se plangrensene, er det underkartlaget du lar stå på, og resten blir liggende av veien.
Hva et lag kan avgrenses på
Et lag med filtre viser dem i samme rute, som en liste over feltene laget kan avgrenses på. Enova energimerking har fem: Energivurdert, Beregnet Levert Energi Totalt KWh m2, Materialtype, Bygningskategori og Energimerke. Kortet i katalogen merker laget med Filtre, så du ser det før du åpner ruten. Feltene per lag står også i Filtrering-avsnittet på lagets egen side under Kartlag.
Kartlag-panelet
Lagene du har lagt til ligger som rader i panelet bak Kartlag øverst til høyre.

Hver rad har laget sin miniatyr, navnet og en bryter. Bryteren skjuler laget uten å fjerne det, som er forskjellen på å sammenligne to lag og å måtte finne det ene igjen etterpå. Radene kan dras i rekkefølge, og det avgjør hvilket lag som tegnes øverst når to flater dekker hverandre.

Flere valg på raden gir to ting: Se tegnforklaring åpner fargekodene for akkurat dette laget, og Fjern fra meny tar det ut av kartet. Et fjernet lag er ikke tapt; det ligger under Nylig brukt i katalogen.
Tegnforklaringen
Ikonet nederst til venstre i kartet åpner Tegnforklaring, og den er åpen i hvert kartbilde på denne siden. Uten den er et lag farger uten nøkkel.

Støykartlegging etter T-1442 er et godt eksempel på hvorfor. Laget tegner tre kilder i samme flate, og tegnforklaringen deler dem: støysoner for veg, for Avinors lufthavner og for Bane NORs jernbanenett, hver med gul og rød sone. Den gule flaten langs Ring 1 og den gule flaten rundt et jernbanespor er ikke det samme funnet, og det er tegnforklaringen som sier hvilken som er hvilken.
Tegnforklaringen lister alle aktive lag under hverandre. Har laget ingen tegnforklaring, sier ruten det i stedet for å stå tom.
Kombiner lag
Lag fra ulike kategorier kan ligge i kartet samtidig, og det er som regel kombinasjonen som svarer på spørsmålet.

Her ligger støysonene under varmekartet for trafikkulykker. De to henger sammen: der trafikkmengden er høy nok til å gi rød støysone, er det også der ulykkene samler seg. To flater oppå hverandre er samtidig vanskelige å lese, og det er da bryteren i Kartlag-panelet gjør jobben: vis ett lag, se på det, vis det andre.
| Formål | Lag å kombinere |
|---|---|
| Naturfare samlet | Risiko: skred, flom og kvikkleire |
| Geoteknisk screening | Risiko og Geologi: kvikkleire, flom og løsmasser |
| Bolig-egnethet | Risiko, Støy og Forurensning |
| Sosioøkonomi | Demografi: befolkning, inntekt og aldersfordeling |
| Utbyggingspotensial | Reguleringer og Bygninger |
ℹ Lag som henter data fra en WMS- eller WFS-tjeneste, blant annet kvikkleire, skred og lagene fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), bruker noen sekunder på å tegne seg første gang. Et lag som ser tomt ut rett etter at du la det til, er som regel bare ikke ferdig lastet.
Bakgrunnskart
Laget tegnes oppå et bakgrunnskart, og hvilket bakgrunnskart du har under, endrer hva du faktisk ser.

Bakgrunnskart i topplinjen åpner velgeren. Standarden er Basis terreng, et lyst kart der lagene får stå fram, og den er brukt i alle de andre bildene her. Under listen ligger bryterne for matrikkelgrenser og arealbruk, og en egen fane for 3D-innstillinger.

Hybrid legger det samme laget oppå flyfoto med stedsnavn. Forskjellen er ikke kosmetisk: på Basis terreng ser du at støysonen dekker et kvartal, på Hybrid ser du hva som står i kvartalet. For støy, flomsoner og alt annet som skal vurderes mot faktisk bebyggelse, er det flyfotoet som avgjør saken.
Les laget mot tomten
Et lag over et område er en observasjon. Et lag over eiendommen du sitter med, er et funn.

Klikk tomten så Eiendomspanelet åpner seg, og la laget ligge. Da leser du de to sammen: panelet sier hva eiendommen er, laget sier hva den ligger i. Energimerket fra Enova SF på nabobyggene setter eiendommens egen energiattest i sammenheng, og det samme grepet virker for hvert av punktene på en mulighetsstudie eller en risikorunde.
Skjermbildet fra kartet, med tegnforklaringen åpen, går rett inn i saksframlegget. Tagger holder eiendommene som skal gjennom samme runde.
Naboområder
- Kartlag for referansen: alle kategoriene, hvert lag og hva det inneholder.
- Forstå eiendom og kontekst for oppslaget på én eiendom, som lagene her gir konteksten til.
- Vurdere risiko for risikolagene lest av på én tomt.
- Mulighetsstudie for hele stedsanalysen, punkt for punkt.
- Finne eiendom og muligheter når du leter etter tomten i stedet for å ha fått den tildelt.
- Analysere verdi og potensial når funnene skal omsettes til en verdivurdering.
- Styre og overvåke portefølje for å kjøre samme runde på en hel portefølje.