Data og kilder
For full katalog over datasett, leverandør og oppdateringsfrekvens: Data og kilder. For leverandøroversikt: Leverandører. For oppdateringsintervaller, avvik og enklave-tilfeller: Datakvalitet og oppdateringsfrekvens. For begrepsforklaringer (matrikkel, grunnbok, kvikkleire, reguleringsplan, m.fl.): Ordbok.
Kvalitet og forvaltning
Hva betaler jeg for når dataene finnes gratis hos det offentlige?
Mange offentlige kilder er gratis å slå opp enkeltvis. Verdien i Placepoint ligger ikke i råtilgangen, men i laget over dataene: inntak, normalisering, validering og løpende forvaltning av en rekke offentlige og private kilder, levert som ett konsistent API. Du slipper å navigere mellom 5-10 portaler, og du får innsikt som krever at data fra flere kilder kombineres.
Et eksempel: ja, eiendomsgrenser er gratis å slå opp hos Kartverket. Men ett datasett holder sjelden alene. Skal du vurdere en tomt, trenger du grensene sammen med regulering, grunnforhold, eierskap og prishistorikk. Hvert datasett er gratis å hente, men det koster tid å kontrollere dem og sette dem i sammenheng med beslutningen du skal ta tryggere og raskere. Trenger du bare ett enkelt datapunkt, eller vil du sette sammen grunnlaget selv, klarer du deg godt med de offentlige portalene.
I tillegg inkluderer Placepoint betalte tredjepartsdata (Experian, TravelTime, Enova-utvidet, m.fl.) som ikke er fritt tilgjengelige.
Mer: Data og kilder, Leverandører.
Hvordan kvalitetssikrer Placepoint dataene?
Det meste fanges maskinelt før dataene blir tilgjengelige. Når data hentes inn, kjøres de gjennom automatiserte tester: typesjekk og formatvalidering, kontroll av at referanser henger sammen (at en bygning hører til en matrikkelenhet som finnes, at en eierpost peker på et reelt foretak) og validering av geometri (ugyldige eller selvkryssende teiggrenser). Data som bryter en regel, stoppes eller flagges, de publiseres ikke stille.
Valideringen er løpende, ikke en engangssjekk ved inntak. Placepoint følger ferskhet per kilde og flagger forsinkelser, slik at en utdatert kilde ikke fremstår som oppdatert. Kjente avvikstyper, som kommunesammenslåinger, enklaver, ulike registreringsdatoer og eldre oppmålinger med lavere presisjon, er kodet inn som faste regler. Dataene går fra rå til validert til kuratert, og det er det kuraterte laget du ser i plattformen.
Feil som brukere melder inn, bruker vi til å forbedre feildeteksjonen, slik at samme avvik fanges automatisk neste gang. Vi skiller kildefeil fra plattformfeil, retter det som er vårt, og melder kildefeil tilbake til riktig etat.
Mer: Datakvalitet og oppdateringsfrekvens.
Jeg ser data som ser feil ut. Hvem eier dataene, og hvor melder jeg fra?
Placepoint videreformidler data fra offentlige etater og leverandører. De fleste feil stammer fra kilden, ikke fra Placepoint. For å melde fra effektivt trenger vi matrikkelnummeret for eiendommen det gjelder (formatet kommunenr-gnr-bnr-fnr-snr, f.eks. 0710-123-45-0-0), hva du ser i Placepoint, hva du forventer å se, og hvilken kilde du sammenligner med.
En fullstendig oversikt over hvem som eier hva, hva som styrer oppdateringsfrekvensen, og hvorfor avvik oppstår (forsinkede oppdateringer, kommunesammenslåinger, enklaver, ulike registreringsdatoer) finner du på Datakvalitet og oppdateringsfrekvens.
Mer: Datakvalitet og oppdateringsfrekvens, Data og kilder (oversikt).
Presisjon, dekning og usikkerhet
Hvor nøyaktige er eiendomsgrensene som vises?
Eiendomsgrensene hentes fra Matrikkelen og viser de offisielle registrerte grensene. Nøyaktigheten varierer: nyere oppmålinger har høy presisjon, mens eldre grenser kan ha større avvik. I plattformen kan du slå på eiendomsgrenseringen for å se grensene i kartet.
For juridisk bindende grenser, sjekk alltid mot tinglyst dokumentasjon i grunnboken. Bestill grunnboksutskrift via Eiendomspanelet (se Grunnbok og dokumenter).
Mer: Matrikkelen (kilde), Kartlag: Eiendom, Forstå eiendom og kontekst.
Er klimarisiko-data tilgjengelig for alle eiendommer?
Ja, for hele Norge. Flomdata leveres av NVE og grunnforholdsdata av NGU. Du ser flomsoner, kvikkleire-aktsomhetsområder og andre geologiske forhold i kartet og på Eiendomspanelet. Dekningen er mest detaljert i tettbygde områder og kjente risikoområder. Aktsomhetskart, ikke geotekniske attester: aktsomhet betyr at grundigere faglig vurdering kreves ved utbygging, ikke at fare er bekreftet.
Mer: Flomområder (kilde), Skred (kilde), Kvikkleire (kilde), Kartlag: Risiko, Forstå risiko og usikkerhet, Klimarisiko og grunnforhold (oppskrift).
Eier- og selskapsdata
Har vi ikke eierdata via Proff.no?
proff.no gir grunnleggende selskapsinfo (organisasjonsnummer, adresse, daglig leder), men kobler ikke selskapsdata til eiendommer. I Placepoint ser du hvem som eier hvilke eiendommer, hele selskapsstrukturen bak (morselskap, datterselskaper, reelle rettighetshavere), og kan filtrere på tvers av eiendoms- og selskapsdata i samme søk. Du kan gå fra en eiendom til eier til portefølje, eller omvendt, uten å hoppe mellom systemer.
Mer: Eier og selskapsstruktur (kilde), Brønnøysundregistrene (leverandør), Eiendomspanel, Finn eier (oppskrift), Finn riktig person å nå.
Hvordan håndteres personvern i eier- og transaksjonsdata?
Placepoint er behandlingsansvarlig etter personvernforordningen (GDPR) og har databehandleravtaler med tredjepartsleverandørene. Privatpersoner anonymiseres som "Privatperson" i transaksjonsdata, mens foretak vises med navn og organisasjonsnummer slik de står i Brønnøysundregistrene.
Mer: Eier og selskapsstruktur (kilde).
Hva datasettene inneholder
Hva inneholder energimerking-data (EPC)?
Energimerking hentes fra Enova og viser energikarakter (A-G), oppvarmingskarakter, oppvarmingssystem, isolasjon og beregnet energiforbruk. Tilgjengelig for alle bygg som er energimerket; for eldre bygg uten registrering står feltet tomt.
Mer: Enova energimerking (kilde), Kartlag: Energi, Bygningspanel.
Hvordan leser jeg fargene og symbolene i en reguleringsplan?
Fargene og symbolene i reguleringsplaner følger nasjonale tegneregler fastsatt av Kommunal- og distriktsdepartementet. Tegnereglene er beskrevet i produktspesifikasjonen for plan (del 2), som du finner på regjeringen.no:
Tegneregler for reguleringsplaner (PDF, regjeringen.no)
Dokumentet forklarer arealformål, hensynssoner og bestemmelsesområder slik de er standardisert på tvers av kommuner. Legg merke til at eldre planer fra før standardiseringen ble innført kan avvike noe fra disse tegnereglene.
Mer: Reguleringsplan (ordbok), Kartlag: Reguleringer.
Kan jeg finne bygninger etter type, for eksempel hoteller?
Det finnes ikke et eget kartlag kun for hoteller, men du kan filtrere frem hotellbygninger via Matching. Slik gjør du det:
- Åpne Matching.
- Klikk Velg filtre.
- Åpne seksjonen Bygning.
- Huk av for Detaljert bygningstype.
- Velg ønsket bygningstype, for eksempel hotell, fra listen som dukker opp.
Detaljert bygningstype er basert på bygningskoder fra Matrikkelen og dekker en rekke kategorier ut over hotell, blant annet kontor, industri og handel.