Kartlag: Eiendom
Eiendom-kategorien samler de mest brukte lagene for eiendomsfaglig arbeid: matrikkelen, bygningskategorier fra Matrikkelen, reguleringsplaner, kulturminner og prisstatistikk. Lagene er startpunktet for de fleste eiendomsrelaterte oppgaver i Placepoint, fra screening av tomter og reguleringssjekk til prisvurdering og overvåking av byggesaksdekning.
Åpne kategorien via Map Layers-knappen øverst til høyre i kartet, eller via Kartlag i venstremenyen, og velg Browse layers for å se kategoriflisene. Klikk Eiendom-flisen for å åpne sub-listen.
Skjermbilde: Matrikkelen - Eiendomskart aktivert over sentrum av Oslo.
Lag i denne kategorien (28)
| Lag | Beskrivelse | Kilde |
|---|---|---|
| Matrikkelen - eiendomskart | Datasettet inneholder teiger (avgrensede arealer/jordstykker) med informasjon om hvilken eiendom det tilhører. | Kartverket. Datasett: Matrikkelen - Eiendomskart |
| Festere | En festetomt er en del av en landeiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier, og en fester/leietaker. | Kartverket |
| Stedsnavn | Dette kartlaget inneholder navn på geografiske detaljer i Norge, basert på kartserier, økonomisk kartografi, sjøkart og bynavn. | Kartverket. Datasett: Stedsnavn |
| Militærleirer | Kartlaget viser eiendommer over 10 000 m² som eies av Forsvarsbygg. | Geodata AS. Datasett: Militærleirer |
| Offentlige og lignende bygg | Viser alle bygningstyper som kan forbindes med offentlig eller lignende bygg fra Matrikkelen. | Kartverket |
| Idrett-, kultur- og religiøse bygg | Viser alle bygningstyper som kan forbindes med idrett-, kultur- & religionsbygg fra Matrikkelen. | Kartverket |
| Landbruks- og fiskeribygg | Viser alle bygningstyper som kan forbindes med landbruk- og fiskeri fra Matrikkelen. | Kartverket |
| Infrastrukturbygg | Viser alle bygningstyper som kan forbindes med infrastruktur fra Matrikkelen. | Kartverket |
| Dekningskart saksinnsyn | Viser alle kommuner der Placepoint henter postlister, samt innbyggerantall og antall dokumenter som er tilgjengelig. | Placepoint |
| Bygningsalder | Dette kartlaget gir et detaljert bilde av alder på bygninger i hele Norge, ved hjelp av data fra matrikkelen. Bygningsgeometri hentes fra FKB. | Kartverket. Datasett: Bygningsalder |
| Næringsbygg | Viser alle bygningstyper som kan forbindes med næring fra Matrikkelen. | Kartverket |
| Boligbygg | Viser alle bygningstyper som kan forbindes med bolig fra Matrikkelen. | Kartverket |
| Utbyggeraktivitet | Viser områder hvor det pågår eller planlegges ny aktivitet i nær fremtid (bygningsendring er ikke med). Dataene baserer seg på informasjon fra Matrikkelen. | Kartverket. Datasett: Utbyggeraktivitet |
| Reguleringsplanforslag | Kartlaget er en geografisk informasjonstjeneste som gir tilgang til digitale kartdata knyttet til pågående eller foreslåtte reguleringsplaner i Norge. | Kartverket |
| Kulturminner - Askeladden | Tjenesten inneholder alle kulturminnedata fra Askeladden (den nasjonale kulturminnebasen). | Riksantikvaren. Datasett: Kulturminner - Askeladden |
| Bolig- og områdereserven (Oslo) | Reguleringsreserven er en oversikt over regulerte boliger i Oslo. I reguleringsreserven inngår både detaljreguleringer og områdereguleringer. | Oslo kommune. Datasett: Bolig- og områdereserven (Oslo) |
| Reguleringsplaner | Reguleringsplaner WMS er en visningstjeneste med reguleringsplaner i Norge. | Kartverket |
| Kommuneplaner | Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. | Kartverket |
| Eiendomspriser | Kartet viser hvordan gjennomsnittlige eiendomspriser er fordelt over grunnkretsene. | Geodata AS |
| Antall omsetninger (eiendom) | Kartet viser hvordan antall omsetninger innen eiendom fordelt over grunnkretsene. | Geodata AS. Datasett: Antall omsetninger (eiendom) |
| Siste omsetninger (bruksenheter) | Salg av bolig og fritidsbolig i Matrikkelen, for de siste 12 måneder. Laveste kjøpesum er 100 000 kr. Kvm-pris er tatt med der det er mulig å beregne. Borettslag er ikke inkludert. | Kartverket. Datasett: Siste omsetninger (bruksenheter) |
| Eier og selskapsstruktur | Kartlaget inneholder bedriftseierne, link til proff.no, NACE-klassifisering og selskapsstruktur. | Placepoint |
| Anleggsregisteret | Kulturdepartementets anleggsregister for idrettsanlegg, kulturbygg, friluftslivsanlegg og tilskudd. | Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) |
| Bygninger i 3D | Inneholder bygninger over hele Norge, avledet fra FKB, flyfoto og LiDAR-data (laser) | Geodata AS |
| EU-taksonomi - bygg | Brukes i taksonomirapport for ferdigstilte bygninger | Geodata AS |
| Festegrunn | Parseller festet fra en grunneier til en fester/leietaker | Geodata AS |
| Tilstandsgrad og verdi | Unbolt gir en unik oversikt over tilstandsgrader, verdier og rapporter for alle kommuner | Placepoint |
| Historiske flyfoto | Flyfoto bakover i tid, ett valg per årgang fra 1950 til 2026, pluss nyeste tilgjengelige opptak. | Geodata AS |
Matrikkelen - eiendomskart
Teiger (avgrensede arealer/jordstykker) med informasjon om hvilken eiendom de tilhører. Data fra Kartverket.
Laget er sammensatt av flere underkartlag: teiger (matrikkelnummer, eiendomsgrense, hjelpelinje, grensepunkt), anleggsprojeksjonsflater, adresse, atkomst og bygninger. Slå dem på og av enkeltvis via Skjul/vis i Aktive kartlag.
Om kartlaget
Datasettet inneholder teiger (avgrensede arealer) med informasjon om hvilken eiendom de tilhører. Matrikkelnummeret (gårdsnummer/bruksnummer) identifiserer eiendommen. Grensepunkter, grenser og teigareal med kvalitetsopplysninger er inkludert. Volumer for anleggseiendommer (over/under bakken) leveres som et areal, et plant "fotavtrykk". Distribusjonen er satt opp direkte mot Kartverket med ca. 30 minutters forsinkelse; ved større endringer eller lastinger kan forsinkelsen være noe lenger. Bruksområde Egnet for kart, presentasjoner og ulike analyser av eiendommer og temadata.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Underkartlag (15)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Adresse | Matrikkelforskriften § 2d definerer den offisielle adressen som den fullstendige adressen for en bygning, bygningsendring, bruksenhet, eiendom eller annet objekt som er registrert med adresse i matrikkelen. I den offisielle adressen vil bruksenhetsnummer (fra bygg) inngå når dette er nødvendig for å oppnå unik adresse. |
| Anleggsprojeksjonsflate | Avbildning på jordoverflata av en anleggseiendom (volum) som ligger over eller under bakken. Merknad: Avgrenses av anleggsprojeksjonsgrenser. Anleggsprojeksjonsflater kan overlappe hverandre når de ligger i ulike nivå. Anleggsprojeksjonflater har ikke delt geometri. Flaten kan ha indre hull. Anleggseiendom kan ha en kombinasjon av teig(er) på bakken og projeksjoner av volumer over/under bakken. Teigene på bakken registreres som Teig og ikke som Anleggsprojeksjonsflate. |
| Anleggsprojeksjonsflater | Avbildning på jordoverflata av en anleggseiendom (volum) som ligger over eller under bakken. Merknad: Avgrenses av anleggsprojeksjonsgrenser. Anleggsprojeksjonsflater kan overlappe hverandre når de ligger i ulike nivå. Anleggsprojeksjonflater har ikke delt geometri. Flaten kan ha indre hull. Anleggseiendom kan ha en kombinasjon av teig(er) på bakken og projeksjoner av volumer over/under bakken. Teigene på bakken registreres som Teig og ikke som Anleggsprojeksjonsflate. |
| Anleggsprojeksjonsgrense | Linjer som beskriver anleggseiendommens utstrekning i planet. Merknad: Anleggsprojeksjonsgrenser dannes av anleggsprojeksjonspunkt og danner anleggsprojeksjonsflater. På grunn av at avbildningen kan gjelde ulike anleggseiendommer på forskjellig nivå kan det finnes anleggsprojeksjonsgrenser. |
| Anleggsprojeksjonspunkt | Et koordinatbestemt punkt som er påvist, beskrevet og/eller markert spesielt i den geografiske avgrensinga av anleggsprojeksjonsflata. Merknad: Samme punkt kan være registrert flere ganger når det inngår i ulike anleggsprojeksjonsgrenser. |
| Atkomst | Beskriver hvordan man får adkomst til vegobjektet for vedlikehold. |
| Bygning | Bygning er matrikkelens representasjon av en planlagt, under oppføring, fullført eller av en eller annen grunn utgått bygning. Alle bygninger oppført etter 1983 er registrert. I enkelte kommuner har man registrert samtlige bygninger. En bygning er identifisert med sitt bygningsnummer som er unikt på tvers av kommuner. Enhver bygning har en bygningsstatus som angir tilstand ved siste registrering. Det lagres også historikk for dette. En bygning har en eller flere bruksenheter som beskriver logiske enheter ved bygningen (leiligheter, lokaler). Hver av disse kan ha en egen knytning til adresse og matrikkelenhet. For bygninger registreres enkelte endringer slik at det er mulig å se hva de enkelte endringer medførte for bygningen. Dette er aktuelt for ombygginger og tilbygging som medfører byggesaksbehandlinger. Dette blir gjort ved at det registreres en "bygningsendring" når endringen påbegynnes. Ved bygningsendringens ferdigstilling vil bygningen endres med verdier fra bygningsendringen. Merknad: Bygninger over 15 kvadratmeter skal registreres i matrikkelen. |
| Bygninger | Bygning er matrikkelens representasjon av en planlagt, under oppføring, fullført eller av en eller annen grunn utgått bygning. Alle bygninger oppført etter 1983 er registrert. I enkelte kommuner har man registrert samtlige bygninger. En bygning er identifisert med sitt bygningsnummer som er unikt på tvers av kommuner. Enhver bygning har en bygningsstatus som angir tilstand ved siste registrering. Det lagres også historikk for dette. En bygning har en eller flere bruksenheter som beskriver logiske enheter ved bygningen (leiligheter, lokaler). Hver av disse kan ha en egen knytning til adresse og matrikkelenhet. For bygninger registreres enkelte endringer slik at det er mulig å se hva de enkelte endringer medførte for bygningen. Dette er aktuelt for ombygginger og tilbygging som medfører byggesaksbehandlinger. Dette blir gjort ved at det registreres en "bygningsendring" når endringen påbegynnes. Ved bygningsendringens ferdigstilling vil bygningen endres med verdier fra bygningsendringen. Merknad: Bygninger over 15 kvadratmeter skal registreres i matrikkelen. |
| Bygningsnummer | En bygning er identifisert med sitt bygningsnummer som er unikt på tvers av kommuner. |
| Eiendomsgrense | Linjer som beskriver matrikkelenhetens utstrekning i planet. Eiendomsgrense er en form for teiggrense. Merknad, teknisk: To naboteiger deler samme grense, noe som innebærer at teiggrenser i matrikkelen må tilhøre enten en eller to teiger, da løse teiggrenser ikke tillates. Teiggrenser kan også være administrative grenser, det vil si at de også representer kommune-/fylkes- eller riksgrenser. Teiggrensen kan representeres grafisk som: · Linjestykke, rett linje mellom to punkt. · Bue, sirkelbuen mellom to punkt. · Kurve, en kontinuerlig krum linje der det enkelte punktet i sekvensen ikke har noen spesiell betydning. (benyttes for å beskrive avgrensinger når disse følger naturlige terrengdetaljer). Samme teiggrense skal kun være representert en gang i Matrikkelen. |
| Grensepunkt | Koordinatbestemt punkt som er påvist, beskrevet og/eller markert spesielt i den geografiske avgrensinga av teigen. |
| Hjelpelinje | Hjelpelinjer er en form for teiggrense og brukes der en mangler eiendomsgrense (matrikkelenhetsgrenser). Legges inn i systemet for å kunne danne flater. Det kan ikke oppgis areal på eiendommer som mangler eiendomsgrenser. |
| Matrikkelkart WMS | Tjenesten inneholder data fra matrikkelen som tidligere var inkludert i Topografisk Norgeskart. |
| Matrikkelnummer - Teig | Entydig identifisering av matrikkelenhet innen kommune, definert i matrikkelforskrift § 7. Matrikkelnummeret for grunneiendom, anleggseiendom og jordsameie skal bestå av et gårdsnummer og et bruksnummer. Bruksnummeret inngår i en fortløpende nummerering innenfor gårdsnummeret. Matrikkelnummer for festegrunn skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Festenummeret inngår i en fortløpende nummerering av festegrunn på vedkommende grunneiendom eller jordsameie. Matrikkelnummer for eierseksjon skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer. Dersom eierseksjonen ligg på festegrunn, skal festenummeret være en del av matrikkelnummeret. Seksjonsnummeret inngår i en fortløpende nummerering av eierseksjonene på vedkommende grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn. |
| Teiger | Teiger (avgrensede arealer/jordstykker) med informasjon om hvilken eiendom det tilhører. |
Festere
Festetomt er del av landeiendom med leieforhold mellom grunneier og fester. Data fra Kartverket. Datasett: Festere.
Om kartlaget
En festetomt er en del av en landeiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier og en fester/leietaker.
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Filtrering
Filteret lar deg avgrense på Matrikkeltype.
Stedsnavn
Navn på geografiske detaljer i Norge, basert på kartserier, økonomisk kartgrunnlag, sjøkart og bynavn. Data fra Kartverket.
Laget inneholder sju grupper av underkartlag: bebyggelse, offentlig administrasjon, infrastruktur, sjø og ferskvann, terreng, kultur og markslag. Hver gruppe har flate-, punkt- og linjevarianter.
Om kartlaget
Dette kartlaget inneholder navn på geografiske detaljer i Norge, basert på kartserier, økonomisk kartografi, sjøkart og bynavn.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Militærleirer
Eiendommer over 10 000 m² eid av Forsvarsbygg. Data fra Geodata AS.
Om kartlaget
Kartlaget viser eiendommer over 10 000 m² som eies av Forsvarsbygg.
Oppdateringsfrekvens: Ukentlig.
Offentlige og lignende bygg
Alle bygningstyper forbundet med offentlig/lignende bygg fra Matrikkelen. Laget har flate- og punktunderlag.
Om kartlaget
Viser alle bygningstyper knyttet til offentlig eller lignende bruk fra Matrikkelen. Bygningsgeometri hentes fra FKB. Skole og forskning Barnehage Barneskole Ungdomsskole Kombinert barne- og ungdomsskole Videregående skole Annen universitets-, høgskole- og forskningsbygning Universitet/høgskole med auditorium, lesesal mv. Bibliotek, mediatek Annen skolebygning Laboratoriebygning Liv og helse Bo- og behandlingssenter Bo- og servicesenter Sykehus Sykehjem Annet sykehjem Annen primærhelsebygning Klinikk, legekontor/-senter/-vakt/dyresykehus Rehabiliteringsinstitusjon, kurbad Helse- og sosialsenter, helsestasjon Brannstasjon, ambulansestasjon Politistasjon
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Idrett-, kultur- og religiøse bygg
Bygningstyper for idrett, kultur og religion fra Matrikkelen. Laget har flate- og punktunderlag.
Om kartlaget
Viser alle bygningstyper knyttet til idrett, kultur og religion fra Matrikkelen. Bygningsgeometri hentes fra FKB. Idrett Idrettshall Tribune og idrettsgarderobe Annen idrettsbygning Lekepark Svømmehall Ishall Kultur Diskotek Kinobygning, teaterbygning, opera-/konserthus Museum, kunstgalleri Annet kulturhus Annen museums- og biblioteksbygning Monument Samfunnshus, grendehus Zoologisk og botanisk hage Religion Bedehus, menighetshus Kirke, kapell Annen bygning for religiøse aktiviteter Kloster Synagoge og moske Krematorium, gravkapell, bårehus
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Landbruks- og fiskeribygg
Bygninger tilknyttet landbruk og fiskeri fra Matrikkelen. Laget har flate- og punktunderlag.
Om kartlaget
Viser alle bygningstyper knyttet til landbruk og fiskeri fra Matrikkelen. Bygningsgeometri hentes fra FKB. Landbruk Veksthus Hus for dyr/landbruk, lager/silo Annen landbruksbygning Seterhus, sel, rorbu ol. Skogs- og utmarkskoie, gamme Fiskeri Annen fiskeri- og fangstbygning Driftsbygning for fiske/fangst/oppdrett Naust, redskapshus for fiske Naust, båthus, sjøbu
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Infrastrukturbygg
Bygninger med infrastrukturformål fra Matrikkelen. Laget har flate- og punktunderlag.
Om kartlaget
Viser alle bygningstyper knyttet til infrastruktur fra Matrikkelen. Bygningsgeometri hentes fra FKB. Transport Trafikktilsynsbygning Fyrstasjon, losstasjon Jernbane- og T-banestasjon Annen ekspedisjons- og terminalbygning Ekspedisjonsbygning, flyterminal, kontrolltårn Annen veg- og trafikktilsynsbygning Vann og avløp Bygning for vannforsyning Bygning for renseanlegg Offentlig toalett Parkering Annen garasje-/hangarbygning Parkeringshus
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Næringsbygg
Bygningstyper tilknyttet næring fra Matrikkelen. Laget har flate- og punktunderlag.
Om kartlaget
Viser alle bygningstyper knyttet til næringsbruk fra Matrikkelen. Bygningsgeometri hentes fra FKB. Varehandel Butikkbygning Kjøpesenter, varehus Bensinstasjon Helsestudio Messe- og kongressbygning Bankbygning, posthus Industri Fabrikkbygning Verkstedbygning Annen industribygning Sentralkjøkken, kantinebygning Lager og logistikk Lagerhall Annen lagerbygning Kjøle- og fryselager Postterminal Godsterminal Mat og overnatting Camping/utleiehytte Hotellbygning Motellbygning Hospits, pensjonat Annen hotellbygning Appartement Annen bygning for overnatting Restaurantbygning, kafébygning Gatekjøkken, kioskbygning Annen restaurantbygning Kontor Kontor- og administrasjonsbygning, rådhus Annen kontorbygning Mediabygning Annen forretningsbygning
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Boligbygg
Alle boligtyper fra Matrikkelen. Laget har flate- og punktunderlag.
Om kartlaget
Viser alle bygningstyper knyttet til bolig fra Matrikkelen. Bygningsgeometri hentes fra FKB. Bolighus Enebolig Våningshus Våningshus tomannsbolig – vertikaldelt Våningshus tomannsbolig – horisontaldelt Enebolig med hybel/sokkelleilighet Tomannsbolig Tomannsbolig, vertikaldelt Tomannsbolig, horisontaldelt Leilighetsbygg Stort frittliggende boligbygg, 2 etasjer Stort frittliggende boligbygg, 3–4 etasjer Stort frittliggende boligbygg, 5 etasjer eller mer Stort sammenbygd boligbygg, 2 etasjer Stort sammenbygd boligbygg, 3–4 etasjer Stort sammenbygd boligbygg, 5 etasjer eller mer Terrassehus Rekkehus ol. Rekkehus Kjede-/atriumhus Andre småhus med 3 boliger eller flere Fritidsbolig Hytter, sommerhus og lignende fritidsbygninger Garasje, uthus, anneks til fritidsbolig Helårsbolig benyttet som fritidsbygning Våningshus benyttet som fritidsbygning Vandrer-/feriehjem Annet Studenthjem/studentboliger Boligbrakker Annen boligbygning (sekundærbolig, reindrift) Annen bygning for bofellesskap
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Utbyggeraktivitet
Områder med pågående eller planlagt byggeaktivitet (bygningsendringer er ikke med). Data fra Kartverket.
Om kartlaget
Områder med pågående eller planlagt nybygging (bygningsendringer er ikke inkludert), basert på data fra Matrikkelen.
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Underkartlag (5)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Bygg under etablering | Punktobjekter som viser bygg under etablering. |
| Bygg under etablering (flater) | Flateobjekter som viser bygg under etablering. |
| Byggesaker siste 12 måneder | Plan- og byggesaker fra de siste 12 månedene. |
| Matrikkelenheter under etablering | Teiger/enheter som er under opprettelse i matrikkelen. |
| Nye eiendommer siste 12 måneder | Eiendommer registrert i de siste 12 månedene. |
Bygningsalder
Detaljert bilde av alder på bygninger i hele Norge, basert på data fra Matrikkelen. Bygningsgeometri hentes fra FKB. Data fra Kartverket.
Om kartlaget
Kartlaget gir et detaljert bilde av alderen på boligbygg i hele Norge, basert på data fra Matrikkelen.
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Filtrering
Filteret lar deg avgrense på Bygningstype.
Dekningskart saksinnsyn
Kommuner Placepoint henter postlister fra, inkl. innbyggertall og antall dokumenter. Data fra Placepoint.
Om kartlaget
Viser alle kommuner der Placepoint henter postlister, samt innbyggertall og antall tilgjengelige dokumenter. Kommuner med postlister gir mulighet til å gå direkte til saksinnsyn fra enhver eiendom og overvåke saksinnsyn i prosjekter.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kilden.
Filtrering
Filteret har avgrensning på Befolkning, Har postlister og Antall dokumenter.
Kulturminner - Askeladden
Alle kulturminnedata fra Riksantikvaren (nasjonal kulturminnebase Askeladden).
Laget inneholder fem underkartlag: sikringssoner, lokaliteter, enkeltminner, lokalitetsikoner og enkeltminneikoner.
Om kartlaget
Visningstjenesten inneholder data om arkeologiske kulturminner, kulturmiljøer, bygninger og tekniske installasjoner som er fredet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Tjenesten inneholder også kulturminner og kulturmiljøer uten formell fredning, men registrert som lokalt verdifulle, samt verdensarvsområder og -miljøer.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Underkartlag (17)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Bygninger | Bygning er matrikkelens representasjon av en planlagt, under oppføring, fullført eller av en eller annen grunn utgått bygning. Alle bygninger oppført etter 1983 er registrert. I enkelte kommuner har man registrert samtlige bygninger. En bygning er identifisert med sitt bygningsnummer som er unikt på tvers av kommuner. Enhver bygning har en bygningsstatus som angir tilstand ved siste registrering. Det lagres også historikk for dette. En bygning har en eller flere bruksenheter som beskriver logiske enheter ved bygningen (leiligheter, lokaler). Hver av disse kan ha en egen knytning til adresse og matrikkelenhet. For bygninger registreres enkelte endringer slik at det er mulig å se hva de enkelte endringer medførte for bygningen. Dette er aktuelt for ombygginger og tilbygging som medfører byggesaksbehandlinger. Dette blir gjort ved at det registreres en "bygningsendring" når endringen påbegynnes. Ved bygningsendringens ferdigstilling vil bygningen endres med verdier fra bygningsendringen. Merknad: Bygninger over 15 kvadratmeter skal registreres i matrikkelen. |
| Bygninger (SEFRAK) | Bygninger registrert i kulturminnedatabasen SEFRAK. |
| Bygninger (fredet) | Bygninger som er fredet som kulturminne. |
| Kulturminner | Registrerte kulturminnesteder og -objekter. |
| Enkeltminne (ikoner) | Ikonlag for enkeltstående kulturminner. |
| Lokalitets (ikoner) | Ikonlag for kulturminnelokaliteter. |
| Sikringssoner | Soner opprettet for å beskytte kulturminner. |
| Lokaliteter | Registrerte kulturminnelokaliteter. |
| Enkeltminner | Enkeltstående kulturminneobjekter. |
| Brannvern | Elementer knyttet til brannsikkerhet og brannvern. |
| Brannsmitteområde (ikoner) | Ikonlag som viser mulige områder for brannspredning. |
| Verneverdig tette tehusmiljø (ikoner) | Ikonlag for tette historiske trehusmiljøer med verneverdi. |
| Verneverdig tette trehusmiljøer | Områder med tette historiske trebygninger med verneverdi. |
| Brannsmitteområder | Områder som avgrenser mulig brannspredning. |
| Kulturmiljøer | Samlede miljøer av kulturminner og omgivelser. |
| Kulturmiljø (ikoner) | Ikonlag for kulturmiljøer. |
| Kulturmiljøer (flate) | Polygonlag med utstrekningen til kulturmiljøene. |
Reguleringsplanforslag
Geografisk informasjonstjeneste med digitale kartdata for pågående eller foreslåtte reguleringsplaner. Data fra kommunene.
Laget er organisert i fem vertikalnivåer (under grunnen, på grunnen/vannoverflate, over grunnen, på bunnen, i vannsøylen). Hvert nivå har underkartlag for arealformål, hensynsoner/bestemmelsesområder, juridisk linje, regulert høyde, juridisk punkt, påskrift og planområde.
Om kartlaget
Kartlaget er en geografisk informasjonstjeneste som gir tilgang til digitale kartdata knyttet til pågående eller foreslåtte reguleringsplaner i Norge. Kartlaget gjør det mulig å utforske og analysere informasjon om reguleringsplanområder, inkludert grenser, arealbruk, bestemmelser og andre relevante geografiske data.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Bolig- og områdereserven (Oslo)
Oversikt over regulerte boliger i Oslo, med både detaljreguleringer og områdereguleringer. Data fra Oslo kommune.
Om kartlaget
Oversikt over regulert boligkapasitet i Oslo, inkludert detalj- og områdereguleringer.
Oppdateringsfrekvens: Oppdateres manuelt.
Filtrering
Filteret har avgrensning på Vedtaksdato, Plantype, Prosent utbygd, Boliger i plan, Detaljeregulerte boliger og Boliger i reserve.
Reguleringsplaner
Reguleringsplaner WMS, hele Norge. Data fra kommunene. Hva fargene og skraveringene på plankartet betyr, står i reguleringsplan-legenden.
Laget er organisert i fem vertikalnivåer (under grunnen, på grunnen/vannoverflate, over grunnen, på bunnen, i vannsøylen). Hvert nivå har underkartlag for arealformål, hensynsoner, bestemmelsesområder, grenser og juridiske linjer, planområde, juridiske punkter og påskrift.
Om kartlaget
WMS-tjeneste med reguleringsplaner i Norge. Bruksområde Arealplanlegging, saksbehandling etter plan- og bygningsloven, utarbeidelse av statistikk, vurdering av tiltak og prosjekter, innsyn i kommunens reguleringsplaner.
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Underkartlag (36)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Hensynsoner/bestemmelsesområder (5) | Hensynsoner og bestemmelsesområder i reguleringsplan. |
| Hensynsoner/bestemmelsesområder (4) | Hensynsoner og bestemmelsesområder i reguleringsplan. |
| Hensynsoner/bestemmelsesområder (3) | Hensynsoner og bestemmelsesområder i reguleringsplan. |
| Hensynsoner/bestemmelsesområder (2) | Hensynsoner og bestemmelsesområder i reguleringsplan. |
| Vertikalnivå 1 - Under grunnen | Eks. tunnel. |
| Vertikalnivå 2 - På grunnen/vannoverflate | På bakkenivå. Eks. veger, kryss, gang- og sykkelstier. |
| Vertikalnivå 3 - Over grunnen | Eks. bruer. |
| Vertikalnivå 4 - På bunnen | Vann eller sjø. |
| Vertikalnivå 5 - I vannsøylen | Viser planer plassert i vannsøylen, altså under vannoverflaten og over bunnen. Brukes av eiendomsutviklere for å avklare arealbruk for tiltak som oppdrettsanlegg, flytende konstruksjoner eller nedsenkede installasjoner. |
| REGULERINGSPLANER_WMS | Reguleringsplaner_wms er en WMS-tjeneste med reguleringsplaner. |
| Planområde (5) | Planområder til reguleringsplan. |
| Planområde (4) | Planområder til reguleringsplan. |
| Planområde (3) | Planområder til reguleringsplan. |
| Planområde (2) | Planområder til reguleringsplan. |
| Planområde (1) | Planområder til reguleringsplan. |
| Påskrift (5) | Påskrift i reguleringsplan. |
| Påskrift (4) | Påskrift i reguleringsplan. |
| Påskrift (3) | Påskrift i reguleringsplan. |
| Påskrift (2) | Påskrift i reguleringsplan. |
| Påskrift (1) | Påskrift i reguleringsplan. |
| Juridiske punkter (5) | Juridiske punkter i reguleringsplan. |
| Juridiske punkter (4) | Juridiske punkter i reguleringsplan. |
| Juridiske punkter (3) | Juridiske punkter i reguleringsplan. |
| Juridiske punkter (2) | Juridiske punkter i reguleringsplan. |
| Juridiske punkter (1) | Juridiske punkter i reguleringsplan. |
| Hensynsoner/bestemmelsesområder (1) | Hensynsoner og bestemmelsesområder i reguleringsplan. |
| Grenser og juridiske linjer (5) | Plangrenser, formålsgrenser, grenser for hensynssoner/bestemmelsesområder og juridiske linjer i reguleringsplan. |
| Grenser og juridiske linjer (4) | Plangrenser, formålsgrenser, grenser for hensynssoner/bestemmelsesområder og juridiske linjer i reguleringsplan. |
| Grenser og juridiske linjer (3) | Plangrenser, formålsgrenser, grenser for hensynssoner/bestemmelsesområder og juridiske linjer i reguleringsplan. |
| Grenser og juridiske linjer (2) | Plangrenser, formålsgrenser, grenser for hensynssoner/bestemmelsesområder og juridiske linjer i reguleringsplan. |
| Grenser og juridiske linjer (1) | Plangrenser, formålsgrenser, grenser for hensynssoner/bestemmelsesområder og juridiske linjer i reguleringsplan. |
| Arealformål (5) | Område med arealformål i reguleringsplan. For hele planområdet angis det et arealformål, som kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner. |
| Arealformål (4) | Område med arealformål i reguleringsplan. For hele planområdet angis det et arealformål, som kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner. |
| Arealformål (3) | Område med arealformål i reguleringsplan. For hele planområdet angis det et arealformål, som kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner. |
| Arealformål (2) | Område med arealformål i reguleringsplan. For hele planområdet angis det et arealformål, som kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner. |
| Arealformål (1) | Område med arealformål i reguleringsplan. For hele planområdet angis det et arealformål, som kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner. |
Kommuneplaner
Kommunens overordnede styringsdokument. Data fra kommunene. Arealformålene bruker stort sett de samme fargene som reguleringsplanene, se reguleringsplan-legenden.
Laget inneholder to underkartlag: kommuneplan og kommunedelplan. Begge har underkartlag for arealformål, hensynsoner/bestemmelsesområder, grenser og juridiske linjer, planområde, juridiske punkter og påskrift.
Om kartlaget
Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetenes planer og tiltak og for bruk og vern av arealer i kommunen. Alle kommuner skal ha en kommuneplan. En samlet kommuneplan består av både en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Gjennom kommunal planstrategi bestemmer kommunen om den skal gjennomføre en full kommuneplanrevisjon av alle deler, eller om bare enkelte deler skal revideres. Kommuneplanen skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de neste fire år eller mer, og revideres årlig. Datasettet genereres fra den landsdekkende kopien av kommuneplaner, som holdes oppdatert med data fra de originale plandataene i kommunene. Oppdateringen skjer ved periodisk kopiering eller synkronisering. Bruksområde Arealplanlegging, saksbehandling etter plan- og bygningsloven, utarbeidelse av statistikk, vurdering av tiltak og prosjekter, og innsyn i kommunens arealplan. Kun de geografiske dataene (vektordataene) av arealdelen er tilgjengelige for nedlasting. Tilhørende plandokumenter finnes i kommunenes planregistre. Det ligger lenker på planområdene i de geografiske dataene som peker til planregistrene, slik at dokumentene er lett tilgjengelig for brukerne. Webapplikasjonen SePlan (seplan.no) gir en oversikt over tilgjengelige kommuneplaner på landsbasis.
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Underkartlag (14)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Påskrift punkter | Tekstlige påskrifter fra kommunedelplaner, som feltnavn, plannummer og forklarende merknader knyttet til punkter i plankartet. |
| Juridiske punkter | Juridisk bindende punktsymboler i kommunedelplaner, for eksempel bestemte punkter for avkjørsel, målepunkt eller enkeltstående bestemmelser. Brukes av utviklere for å avdekke punktbaserte krav som styrer prosjektet. |
| Planområde | Yttergrensen for kommunedelplanens virkeområde. Viser hvor planens bestemmelser gjelder og avgrenser hvilke eiendommer som er omfattet. |
| Grenser og juridiske linjer | Formålsgrenser, byggegrenser og andre juridisk bindende linjer i kommunedelplaner. Brukes til å identifisere hvor arealformål møtes og hvilke linjer som styrer plassering av tiltak. |
| Hensynsoner/bestemmelsesområder | Hensynssoner og bestemmelsesområder i kommunedelplaner etter plan- og bygningsloven, for eksempel sikringssoner, faresoner og soner med særlige hensyn. Viser eiendomsutvikleren hvilke restriksjoner og krav som ligger over arealformålet. |
| Arealformål | Arealformål i kommunedelplaner, som bebyggelse og anlegg, samferdsel, LNFR og grønnstruktur. Grunnlaget for å vurdere tillatt bruk og utviklingspotensial på en eiendom. |
| Kommunedelplan | Kommunedelplan er en betegnelse på en plan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder (sektorer). Det kan utarbeides kommunedelplan for ethvert tema eller virksomhetsområde hvor dette er hensiktsmessig. Det er kommunestyret som avgjør om det skal settes i gang arbeid med en separat kommunedelplan, ev. at det aktuelle temaet i stedet tas opp som et tema innenfor en samlet kommuneplan. |
| Påskrift | Tekstlige påskrifter i kommuneplanens arealdel, som feltnavn, plannummer og forklarende merknader i plankartet. |
| Juridiske punkter | Juridisk bindende punktsymboler i kommuneplanens arealdel, for eksempel avkjørsler eller enkeltstående bestemmelser. Brukes for å fange opp punktbaserte krav som styrer utnyttelsen av eiendommen. |
| Planområde | Yttergrensen for kommuneplanens arealdel. Avgrenser hvor planen gjelder og hvilke eiendommer som er omfattet av bestemmelsene. |
| Grenser og juridiske linjer | Formålsgrenser, byggegrenser og andre juridisk bindende linjer i kommuneplanens arealdel. Viser hvor arealformål møtes og hvilke linjer som styrer plassering av bebyggelse og tiltak. |
| Hensynsoner/bestemmelsesområder | Hensynssoner og bestemmelsesområder i kommuneplanens arealdel etter plan- og bygningsloven, blant annet faresoner, sikringssoner og soner med særlige hensyn. Angir restriksjoner og krav som gjelder i tillegg til arealformålet. |
| Arealformål | Arealformål i kommuneplanens arealdel, som bebyggelse og anlegg, samferdsel, LNFR og grønnstruktur. Utgangspunktet for å vurdere tillatt bruk og utviklingspotensial på eiendommen. |
| Kommuneplan | Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetenes planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer i kommunen. |
Eiendomspriser
Gjennomsnittlige eiendomspriser fordelt over grunnkretsene. Data fra Geodata / Eiendomsverdi.
Om kartlaget
Gjennomsnittlige eiendomspriser fordelt på grunnkretser.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Antall omsetninger (eiendom)
Antall omsetninger innen eiendom per grunnkrets. Data fra Geodata AS.
Om kartlaget
Antall eiendomsomsetninger fordelt på grunnkretser.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Filtrering
Filteret støtter avgrensning på Gjennomsnittlig eiendomspris og Antall omsetninger.
Siste omsetninger (bruksenheter)
Salg av bolig/fritidsbolig siste 12 måneder, min. kjøpesum 100 000 kr. Gir et visuelt bilde av markedsaktivitet i nabolaget. Borettslag er ikke inkludert. Data fra Kartverket.
Om kartlaget
Salg av bolig og fritidsbolig i Matrikkelen de siste 12 månedene. Laveste kjøpesum er 100 000 kr. Kvadratmeterpris er inkludert der det er mulig å beregne. Borettslag er ikke inkludert.
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Filtrering
Filteret har avgrensning på Bruksenhetstype, Eiendom omsetningstype, Eiendomkjøpesum, Kvadratmeterpris og Bruksareal.
Bygninger i 3D
Inneholder bygninger over hele Norge, avledet fra FKB, flyfoto og LiDAR-data (laser).
Om kartlaget
Inneholder bygninger over hele Norge, avledet fra FKB, flyfoto og LiDAR-data (laser).
Underkartlag (1)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Bygningsnummer | En bygning er identifisert med sitt bygningsnummer som er unikt på tvers av kommuner. |
EU-taksonomi - bygg
Brukes i taksonomirapport for ferdigstilte bygninger.
Om kartlaget
Brukes i taksonomirapport for ferdigstilte bygninger.
Festegrunn
Parseller festet fra en grunneier til en fester/leietaker. Oppdateres daglig.
Om kartlaget
Parseller festet fra en grunneier til en fester/leietaker. Oppdateres daglig.
Tilstandsgrad og verdi
Unbolt gir en unik oversikt over tilstandsgrader, verdier og rapporter for alle kommuner. Bestill detaljert informasjon for markedsanalyser og markedsføring ned til postnummernivå for følgende fag: • Badstue • Bad • Bad og vaskerom • Balkonger, terrasser og rom under balkonger • Brannsikkerhetstekniske forhold • Byggegrunn • Drenering • Dreneringsrør • Dører • Elektrisk system • Fundament og grunnmur • Gulv mot bakken • Inneklima • Innvendige dører • Kjøkken • Kjølerom • Krypkjeller • Nedløp og beslag • Oljetank • Overflater • Radon • Rom under terreng • Septiktank • Skorstein og peis • Stue og kjøkken • Støttemurer • Svømmebasseng • Takkonstruksjon og loft • Taktekking • Terrengforhold • Toalettrom • Utendørs trapper • Utvendige vann- og avløpsledninger • Andre installasjoner • Andre rom med avløp • Andre rørinstallasjoner • Andre stedsforhold • Andre utvendige forhold • Andre våtrom • Vannbåren varme • Vannledninger • Varmesentral • Varmtvannstank • Vaskerom • Veggkonstruksjon • Ventilasjon - tekniske installasjoner • Vinduer Ta kontakt med Placepoint ved interesse for mer detaljerte data.
Om kartlaget
Unbolt gir en unik oversikt over tilstandsgrader, verdier og rapporter for alle kommuner. Bestill detaljert informasjon for markedsanalyser og markedsføring ned til postnummernivå for følgende fag: • Badstue • Bad • Bad og vaskerom • Balkonger, terrasser og rom under balkonger • Brannsikkerhetstekniske forhold • Byggegrunn • Drenering • Dreneringsrør • Dører • Elektrisk system • Fundament og grunnmur • Gulv mot bakken • Inneklima • Innvendige dører • Kjøkken • Kjølerom • Krypkjeller • Nedløp og beslag • Oljetank • Overflater • Radon • Rom under terreng • Septiktank • Skorstein og peis • Stue og kjøkken • Støttemurer • Svømmebasseng • Takkonstruksjon og loft • Taktekking • Terrengforhold • Toalettrom • Utendørs trapper • Utvendige vann- og avløpsledninger • Andre installasjoner • Andre rom med avløp • Andre rørinstallasjoner • Andre stedsforhold • Andre utvendige forhold • Andre våtrom • Vannbåren varme • Vannledninger • Varmesentral • Varmtvannstank • Vaskerom • Veggkonstruksjon • Ventilasjon - tekniske installasjoner • Vinduer Ta kontakt med Placepoint ved interesse for mer detaljerte data.
Historiske flyfoto
Flyfoto bakover i tid, med ett valg per årgang. Aktiver ett årstall om gangen for å se området slik det så ut det året, og bytt mellom årstall for å datere byggetiltak, terrenginngrep, gamle veitraseer, fyllinger og tidligere arealbruk.
Laget har 78 underkartlag: Nyeste bilder, som viser det beste tilgjengelige opptaket for området, og ett valg per årgang fra 1950 til 2026. Nyeste bilder er på når du legger til laget; årstallene står avslått til du velger ett, og de er ment å brukes ett om gangen.
Hvor mange årganger som finnes, og hvor langt de rekker bakover, varierer fra sted til sted. Byområder fotograferes ofte årlig, resten av landet gjennom omløpsfotografering hvert femte til tiende år, og det går normalt opptil ett år fra flyging til publisert årgang.
Oppløsningen varierer, fra 0,05 m i nyere byopptak til rundt 0,2 m i etterkrigsopptakene. De eldste er svart-hvitt og har lavere geometrisk nøyaktighet. Bruk dem til å se hva som var der, ikke til å måle grenser.
Om kartlaget
Flyfoto tilbake til 1930-tallet der de finnes. Aktiver et årstall for å se området slik det så ut det året, og bytt mellom årstall for å datere byggetiltak, terrenginngrep, gamle veitraseer, fyllinger og tidligere arealbruk. «Nyeste bilder» viser beste tilgjengelige opptak for området. Antall årganger og hvor langt de går bakover varierer geografisk. Oslo sentrum har opptak fra 1937, Bergen fra 1948, mens mange kommuner starter på 1950- eller 1960-tallet. Oppløsningen varierer fra 0,05 m i nyere byopptak til rundt 0,2 m i etterkrigsopptakene, og de eldste er svart-hvitt med lavere geometrisk nøyaktighet. Bruk dem til å se hva som var der, ikke til å måle grenser. Byområder fotograferes ofte årlig, resten av landet gjennom omløpsfotografering hvert 5. til 10. år, og det går normalt opptil ett år fra flyging til publisert årgang. Kildene er Kartverket, Geovekst, kommunene og Avinor via Norge i Bilder.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kilden.
Tips
- Reguleringsplaner og Kommuneplaner er WMS-lag (Web Map Service) som laster inn data fra kommunene i sanntid. Innlastingstiden kan variere etter kommunens server; gi det noen sekunder.
- Kombiner Eiendomspriser og Antall omsetninger med Rapport: Prisstatistikk fra eiendomspanelet for en fullstendig prisanalyse.
- Dekningskart saksinnsyn viser hvilke kommuner Placepoint henter postlister fra til Overvåking. Kommuner uten dekning er markert annerledes.
- Kulturminner i Eiendom-kategorien er identiske med laget i Risiko.