Kartlag: Geologi
Geologi-kategorien samler berggrunns- og løsmassekart, marin grense, mineralforekomster og grunnvannsdata fra NGU (Norges geologiske undersøkelse). Lagene gir geologisk bakteppe for geotekniske vurderinger, risikoanalyse (kvikkleire, radon, marin leire) og ressurskartlegging. Mange av lagene i Risiko bruker Geologi som underkartlag.
Lag i denne kategorien (22)
| Lag | Beskrivelse | Kilde |
|---|---|---|
| Berggrunn N250 | Kartdataene i Berggrunn N250 er hovedsakelig basert på den lands-dekkende, trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. | Norges geologiske undersøkelse |
| Berggrunn N50 | Kartene bygger på en samtolkning av feltobservasjoner, geofysiske data, digitale høydemodeller og flybilder, samt analyser av innsamlede prøver. | Norges geologiske undersøkelse |
| Marin grense | Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. | Geodata AS |
| Bergrettigheter | Dataene viser områder som er belagt med bergrettigheter for statens mineraler, som definert av "Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)". | Geodata AS |
| Grus og pukk | Grus- og Pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. | Geodata AS |
| Mineralressurser | Dataene gir en oversikt over registrerte oppføringer av industrimineral, naturstein og metallressurser. Mineralressursdataene inneholder både areal- og punktoppføringer for alle tre grupper. | Geodata AS |
| Petroleumsgeologi | Dette kartlaget gir en detaljert fremstilling av petroleumsgeologi i Norge, og omfatter kritiske elementer som forkastninger, geologiske grenser, publiserte lekekonturer, domer, strukturelle... | Geodata AS |
| Petroleumsbrønnhull | Dette kartlaget gir en omfattende oversikt over petroleumsbrønnboringer lokalisert i Norges offshore- og onshore-regioner. | Geodata AS |
| Geologisk arv | Geologiske lokaliteter av særlig verdi gir innsikt i geologisk arv og mangfold, nyttig i planlegging og risikovurdering. | Norges geologiske undersøkelse |
| NADAG – grunnundersøkelser | Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG), inneholder data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer). | Norges geologiske undersøkelse |
| Petroleumsinfrastruktur | Dette kartlaget gir en detaljert representasjon av petroleumsinfrastruktur i Norge, og omfatter nøkkelanlegg og rørledninger som er avgjørende for olje- og gassindustrien. | Geodata AS |
| Kvikkleire - Aktsomhet | Viser områder hvor det kan være fare for kvikkleireskred, basert på marine leireavsetninger og terrengkriterier (høydeforskjell og helning). | Norges vassdrags-og energidirektorat |
| Kvikkleire | Kartene gir en oversikt over soner med potensiell fare (aktsomhetsområder) for større kvikkleireskred. | Norges vassdrags-og energidirektorat |
| Skred | Aktsomhetskart NVE Steinsprang Potensielle utløsings- og utløpsområder for steinsprang. | Geodata AS |
| Radonaktsomhet | Datasettet viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. | Geodata AS |
| Mulighet for marin leire | Datasettet 'Mulighet for marin leire' (MML) er basert på løsmassekart og datasett for marin grense (MG), og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre... | Geodata AS |
| Løsmasser | Løsmassedataene viser hovedsaklig utbredelsen av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten. | Geodata AS |
| Grunnvann (GRANADA) | Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA) gir informasjon om brønner og oppkommer (kilder) i løsmasser og fjell, sonderboringer, grunnvannskvalitet, dyp til fjell, brønnparker, samt overvåking av... | Norges geologiske undersøkelse |
| Dreneringslinjer | Dreneringslinjer er utledet fra http://hoydedata.no med en oppløsning på 50 cm. | Geodata AS |
| Grunnvannsborehull | Datasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann. | Geodata AS. Datasett: Grunnvannsborehull |
| Markfuktighet | Markfuktighetskartet angir høydeforskjellen i centimeter mellom et punkt og nærmeste punkt som er beregnet til å være vannmettet. | Geodata AS. Datasett: Markfuktighet |
| Kvikkleire – aktsomhet | Aktsomhetssoner for kvikkleireskred basert på marine leireavsetninger og terrengkriterier (høydeforskjell og helning) | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) |
| Berggrunn | Modernisert karttjeneste som viser et sammenhengende berggrunnskart i 1:250 000 som dekker hele Norge, med harmonisert tolkning på tvers av kartblad | Norges geologiske undersøkelse (NGU) |
| Geologi | Geodata AS | |
| Geologi (samlet) | Inkluderer: bergrettigheter, grunnvannsborehull, grus og pukk, løsmasser, marin grense, mineralressurser, mulighet for marin leire og radonaktsomhet | Placepoint |
| Berggrunn, avledede kart, NiN | Avledede berggrunnskart fra NGU for Natur i Norge: prognose for kalkinnhold i berggrunnen og utbredelsen av ultramafiske bergarter | Norges geologiske undersøkelse (NGU) |
| Borkjerner | NGUs borkjernearkiv: steder der det er tatt borkjerner for berggrunn, naturstein, metaller og industrimineraler | Norges geologiske undersøkelse (NGU) |
| Geokjemi | NGUs nasjonale geokjemidatabase: feltprøver av løsmasser, bekkesedimenter og vann med analyserte grunnstoffer, og målepunkter med geokjemiske målinger | Norges geologiske undersøkelse (NGU). Datasett: Løsmasser |
| Geologisk interessante steder, GNIST | NGUs register over geosteder: lokaliteter med geologisk verdi for undervisning, forskning, friluftsliv og geoturisme, som flater og symboler på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå etter hvor langt du har zoomet inn | Norges geologiske undersøkelse (NGU) |
| Landformer, NiN | NGUs landformkart etter Natur i Norge: leirraviner, leirskredgroper, dødisgroper, fossile delta og jordpyramider som flater, symboler og linjer, med geotopverdi fra ubetydelig til svært stor | Norges geologiske undersøkelse (NGU) |
| Permafrost | NGUs permafrostkartlegging: studieområder med kartlagt permafrost og borehull med temperaturmålinger i Norge og på Svalbard | Norges geologiske undersøkelse (NGU) |
Berggrunn N250
Landsdekkende berggrunnsgeologisk kartdata i målestokk 1:250 000. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Laget inkluderer underkartlag for flater, grenser, linjer, linærstruktur og målepunkter som kan skjules/vises enkeltvis via Skjul/vis-kontrollen i Aktive kartlag. Datasett: Berggrunn.
Om kartlaget
Kartdataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250 000, og er siden harmonisert over kartbladgrenser og oppdatert med nyere kartdata.
Underkartlag (5)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Målepunkt | Punkt som brukes til strukturelle eller geologiske målinger. |
| Linearstruktur | Kartlagt lineær geologisk struktur eller element. |
| Artslinje | Linje som viser endring eller trend i bergarten. |
| Grense | Grense mellom ulike bergartsenheter. |
| Flate | Polygon som representerer en bergartsenhet eller litologi. |
Berggrunn N50
Samtolkning av feltobservasjoner, geofysiske data og digitale høydemodeller i målestokk 1:50 000. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Mer detaljert enn N250; dekker ikke hele landet med samme presisjon. Laget inkluderer de samme undertypene som N250 (flater, grenser, linjer, linærstruktur, målepunkter).
Om kartlaget
Kartene bygger på en samtolkning av feltobservasjoner, geofysiske data, digitale høydemodeller og flybilder, samt analyser av innsamlede prøver.
Marin grense
Høyeste nivå havet nådde etter siste istid. Data fra Geodata AS. Marin grense er et viktig referansepunkt for vurdering av kvikkleireskred: løsmasser avsatt under marin grense kan inneholde sensitiv marin leire. Kombiner med Løsmasser og Mulighet for marin leire for en samlet geoteknisk bakgrunnssjekk. Datasett: Marin grense.
Om kartlaget
Marin grense angir det høyeste nivået havet nådde etter siste istid. Informasjonen er sentral i arbeidet med å avgrense områder med marine leirer i Norge. Problemstillinger knyttet til slike avsetninger kan utelukkes over marin grense, noe som er viktig i offentlig planarbeid. Kvikkleire og skred i marine avsetninger kan kun forekomme under marin grense.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Filtrering
Filteret lar deg avgrense på Tema.
Bergrettigheter
Områder belagt med bergrettigheter for statens mineraler, hjemlet i mineralloven. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Viktig ved utbygging i gruveregioner: aktive bergrettigheter kan begrense arealbruken. Datasett: Bergrettigheter.
Om kartlaget
Dataene viser områder belagt med bergrettigheter for statens mineraler etter mineralloven. Datasettet inneholder definerte områder for undersøkelsesrett (UN) og utvinningsrett (UT). Det kan være utstedt flere bergrettigheter for samme geografiske område; de individuelle rettighetene har forskjellig prioritet basert på mottatt dato. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) eier datasettet. Undersøkelsesretter er gyldige i 7 år, utvinningsretter i 10 år.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Filtrering
Filteret har avgrensning på Rettighetshaver, Rettighetnavn og Servitutt.
Grus og pukk
Grus- og Pukkdatabasen med opplysninger om forekomster og uttakssteder brukt som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Laget dekker punkt-, linje- og flateregistreringer. Nyttig ved vurdering av massetransport og masseuttak i planprosesser. Datasett: Grus og pukk.
Om kartlaget
Grus- og pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge for bruk som råstoff i bygge- og anleggsvirksomhet, med informasjon om arealbruk, volum, kvalitet og ressursenes viktighet.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Mineralressurser
Registrerte oppføringer av industrimineral, naturstein og metallressurser, med både areal- og punktoppføringer. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Datasett: Mineralressurser.
Om kartlaget
Oversikt over registrerte forekomster av industrimineral, naturstein og metallressurser, med både areal- og punktoppføringer for alle tre grupper.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Petroleumsgeologi
Detaljert fremstilling av petroleumsgeologi i Norge, inkludert forkastninger, geologiske grenser, lekekonturer, domer og strukturelle elementer. Data fra Sokkeldirektoratet (tidligere Oljedirektoratet). Relevant primært for offshore og kystnære områder. Datasett: Petroleumsgeologi.
Om kartlaget
Kartlaget gir en detaljert fremstilling av petroleumsgeologi i Norge, med elementer som forkastninger, geologiske grenser, publiserte lekekonturer, domer, strukturelle elementer og oljegassgeokjemi.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Petroleumsbrønnhull
Oversikt over petroleumsbrønnboringer i Norges offshoreområder, med skille mellom letebrønnboringer, utviklingsbrønnboringer og andre brønnhull. Data fra Sokkeldirektoratet (tidligere Oljedirektoratet). Datasett: Petroleumsbrønnhull.
Om kartlaget
Kartlaget gir en oversikt over petroleumsbrønnhull i Norges offshore- og onshoreregioner, kategorisert etter type, blant annet aktive brønn og utviklingsbrønn.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Geologisk arv
Geologiske lokaliteter av særlig verdi, registrert av NGU. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Laget dekker både flate- og punktregistreringer. Kan være relevant i planprosesser der kulturmiljø og naturverdier kartlegges. Datasett: Geologisk arv.
Om kartlaget
Geologiske lokaliteter av særlig verdi gir innsikt i geologisk arv og mangfold, nyttig i planlegging og risikovurdering. Kartlaget fra NGU inneholder både store landskapselementer og mindre geosteder, og kan brukes i konsekvensutredninger og bærekraftig arealforvaltning. Utfyllende faktaark gir detaljerte beskrivelser av hvert geosted.
Oppdateringsfrekvens: Oppdateres manuelt.
NADAG – grunnundersøkelser
Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) - viser lokasjon for geotekniske boringer, prøvetaking og stabilitetsanalyser utført av kommuner, Statens vegvesen og private. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Nyttig for å se om det finnes eksisterende geotekniske data på eller nær en tomt, noe som kan redusere kostnadene til ny grunnundersøkelse. Finnes også under Infrastruktur. Datasett: NADAG – grunnundersøkelser.
Om kartlaget
Nasjonal database for geotekniske undersøkelser (borehull), driftet av NGU i samarbeid med partnere. Informasjonsmengden per datapunkt varierer avhengig av leverandør.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kilden.
Underkartlag (1)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Gruppelag - for enkel bruk / cache-tjenester | Praktisk gruppelag som samler cache-tjenester. |
Petroleumsinfrastruktur
Detaljert representasjon av petroleumsinfrastruktur i Norge, inkludert rørledninger, fasiliteter under og over overflate, og landanlegg. Data fra Sokkeldirektoratet (tidligere Oljedirektoratet). Finnes også under Infrastruktur. Datasett: Petroleumsinfrastruktur.
Om kartlaget
Kartlaget gir en detaljert representasjon av petroleumsinfrastruktur i Norge, med nøkkelanlegg og rørledninger som er avgjørende for olje- og gassindustrien.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Kvikkleire
Soner med potensiell fare for kvikkleireskred, klassifisert etter risiko og faregrad. Data fra NVE / NGI. Laget skiller mellom kartlagte områder, risikoklasser og faregrad. Finnes også under Risiko.
Om kartlaget
Kartene gir en oversikt over soner med potensiell fare (aktsomhetsområder) for større kvikkleireskred. Sonene er identifisert og avgrenset ved kvartærgeologisk kartlegging (for å identifisere områder med marin leire), geoteknisk vurdering av topografi og grove geotekniske undersøkelser. Sonene omfatter løsneområder for kvikkleireskred (områder som kan gli ut); ved nyere kartlegginger kan utløpsområder også være inkludert. De identifiserte kvikkleiresonene er klassifisert i tre faregradsklasser (høy, middels og lav) basert på topografiske, geotekniske og hydrologiske kriterier. Sonene er videre klassifisert i tre konsekvensklasser (høy, middels og lav) avhengig av hvilke konsekvenser et skred vil ha for bebyggelse og infrastruktur. Deretter er sonene klassifisert i fem risikoklasser utledet fra faregrad og konsekvens. Bruksområde Datasettet er primært ment som grunnlag for å vurdere kvikkleireskredfare på kommuneplannivå. Det er også ment som informasjonsgrunnlag for kommuner, grunneiere, utbyggere og andre, med tanke på å unngå terrenginngrep og aktiviteter som kan utløse skred. De kartlagte sonene viser kun områder med potensiell fare for større skred (terrengforskjell på 15 m eller mer). Det kan finnes skredfarlige kvikkleiresoner utenfor de identifiserte sonene. I alle områder med marine leiravsetninger må det utvises generell aktsomhet mot mulige kvikkleireskred.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Kvikkleire – aktsomhet
Aktsomhetssoner for kvikkleireskred basert på marine leireavsetninger og terrengkriterier (høydeforskjell og helning). Data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Mer detaljert avgrensning enn hovedlaget Kvikkleire; finnes også under Risiko.
Om kartlaget
Viser områder som kan være utsatt for kvikkleireskred, basert på marine leireavsetninger og terrengkriterier (helning og høydeforskjell). Ligger tiltaket innenfor aktsomhetsområdet, må prosedyren i NVE-veileder 1/2019 følges, og geoteknisk kompetanse innhentes. Kartet erstatter tidligere «Aktsomhet marin leire» og fanger nå også opp terreng som kan utløse skred. Kartet oppdateres jevnlig og bør sees i sammenheng med faresonekartet for en fullstendig vurdering.
Skred
NVE aktsomhetskart for steinsprang, snøskred og jordskred, inkludert skredhendelser og utløsings-/utløpsområder. Data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Finnes også under Risiko. Datasett: Skred.
Om kartlaget
Aktsomhetskart (steinsprang, snøskred, kvikkleire, mulighet for marin leire, jordflom), registrerte skredhendelser og fjellskredfaresoner med gjentaksintervaller. Kilder: NVE, NGI, NGU.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Radonaktsomhet
Viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre, basert på berggrunn og løsmasser. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Nyttig ved kjøp og utleie av bolig: høy aktsomhet betyr at radonmåling anbefales før innflytting. Datasett: Radonaktsomhet.
Om kartlaget
Det nasjonale aktsomhetskartet for radon viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. I områder merket med høy aktsomhet er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over den anbefalte grenseverdien på 200 Bq/m³ i første etasje. Datasettet er basert på inneluftsmålinger av radon (fra NRPAs database) og kunnskap om geologiske forhold (NGUs databaser for berggrunn og løsmasser). I noen områder er det målt radon i mange boliger, mens det i andre er få tilgjengelige målinger. Datasettet er utviklet ved å vurdere statistisk hvordan andelen boliger med høye radonkonsentrasjoner kan knyttes til lokal geologi, og ved å overføre denne kunnskapen til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. Bruksområde Det nasjonale aktsomhetskartet for radon gir kommunene et grunnlag for en første vurdering av radonfare. I områder med høy eller særlig høy aktsomhet bør kommunen undersøke om det er behov for å følge opp radonproblematikken i henhold til plan- og bygningsloven og folkehelseloven med forskrifter. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning er å gjennomføre en måling.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kilden.
Underkartlag (3)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Radon detaljert | Kartlaget brukes for å få oversikt over hele fylker, eller hele Norge. |
| Radon og alunskifer | * RADON * Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klasser: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (rød farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er en selvstendig klasse som også finnes i egne alunskiferkart. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak. |
| Radon oversikt | Kartlaget kan brukes for store områder, hele fylker, eller hele Norge. |
Filtrering
Filteret lar deg avgrense på Aktsomhetgrad.
Mulighet for marin leire
Basert på løsmassekart og datasett for marin grense. Viser hvor det potensielt kan finnes marin leire, enten oppe i dagen eller under andre løsmasser. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Viktig supplement til Kvikkleire-laget ved geoteknisk screening. Datasett: Mulighet for marin leire.
Om kartlaget
Datasettet «Mulighet for marin leire» (MML) er basert på løsmassekart og datasettet for marin grense (MG), og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire – enten i overflaten eller under andre løsmassetyper.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Filtrering
Filteret støtter avgrensning på Løsmassetype og Mulig marin leire.
Løsmasser
Utbredelse av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten, klassifisert etter opprinnelse og type (morene, hav-/fjordavsetninger, elveavsetninger m.m.). Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Grunnlaget for å forstå om et område er dominert av stabile morenemasser eller sensitiv marin leire.
Om kartlaget
Løsmassedataene viser hovedsakelig utbredelsen av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten. Det meste av løsmassene ble dannet under og etter siste istid. Dataene viser kun hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Filtrering
Filteret støtter avgrensning på Løsmassetype og Infiltrasjonsevne.
Grunnvann (GRANADA)
Nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA) med informasjon om brønner, oppkommer, sonderboringer, grunnvannskvalitet, dyp til fjell og brønnparker. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Nyttig ved planlegging av energibrønner (bergvarme) og ved vurdering av grunnvannsressurser i et utbyggingsområde. Datasett: Grunnvann (GRANADA).
Om kartlaget
Nasjonal grunnvannsdatabase: brønner, oppkommer, sonderboringer, kvalitet, dyp til fjell, brønnparker og overvåking.
Oppdateringsfrekvens: Ukentlig.
Underkartlag (24)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Grunnvannsovervåking kartinfo | Informasjonslag for kart over grunnvannsovervåking. |
| Brønnpark kartinfo | Informasjonslag for brønnparker (borehull). |
| Grunnvannsovervåking - område | Områder knyttet til grunnvannsovervåking. |
| Brønnparkområde | Områdeutstrekning for en brønnpark (borehull). |
| Mudret område grense | Grense for et mudret område. |
| Overvåkingsbrønn | Brønn som brukes til overvåking av grunnvann. |
| Overvåkingsoppkomme | Oppkomme som overvåkes for grunnvannsdata. |
| Borehull i brønnpark | Enkeltborehull i en brønnpark. |
| Energibrønn | Brønn som brukes til grunnvarmeenergi. |
| Brønn - ukjent bruk | Brønn med ukjent eller uspesifisert formål. |
| Brønn - vannforsyning | Brønn som brukes til vannforsyning. |
| Sonderboring | Prøve- eller sonderingsboringer. |
| Grunnvannsborehull | Datasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann (tidligere kalt kilder). Dataeier: Norges geologiske undersøkelse. Nasjonalt datasett. |
| Grunnvannsoppkomme | Naturlig oppkomme av grunnvann. |
| Brønnpark | Klynge eller felt av borehull, ofte til energibruk. |
| Borehull - dyp til fjell | Målt dyp fra overflaten til fjell. |
| Borehull - minstedyp til fjell | Minste registrerte dyp til fjell. |
| Borehull - boredyp | Borehullets totale boredyp. |
| Borehull - minstedyp til fjell, tekst | Tekstetiketter for minste dyp til fjell. |
| Borehull - dyp til fjell, tekst | Tekstetiketter for dyp til fjell. |
| Borehull - boredyp, tekst | Tekstetiketter for boredyp. |
| Grunnvannsovervåking - punkt | Punktobjekter som brukes i grunnvannsovervåking. |
| Grunnvannspunkter regional | Regionalt sett med grunnvannspunkter. |
| Grunnvannspunkter nasjonal | Nasjonalt sett med grunnvannspunkter. |
Dreneringslinjer
Dreneringslinjer utledet fra hoydedata.no med 50 cm oppløsning, inndelt etter oppstrøms areal (fra 1-10 dekar til over 1 000 dekar). Data fra Geodata AS. Gir et bilde av naturlig vannflyt over terrenget, nyttig ved vurdering av overvannshåndtering og flomvei. Datasett: Dreneringslinjer.
Om kartlaget
Dreneringslinjer er utledet fra hoydedata.no med en oppløsning på 50 cm. Linjene dekker om lag 99 % av landet og er plassert der vannet samler seg på et areal større enn 1 daa (1 000 m²). Før analysen ble gjort, ble synkehull i terrengmodellene fylt; bygninger, kulverter og stikkrenner er ikke redigert. Analysene ble utført ved å dele områdene opp som i NVEs Regine-flater, og deretter ble attributtene fra dette datasettet lagt til linjene.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kilden.
Grunnvannsborehull
Landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann. Data fra Geodata AS.
Om kartlaget
Datasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Filtrering
Filteret har avgrensning på Type, Geologisk medium, Boredato og Brønnbrukomfang.
Markfuktighet
Høydeforskjellen mellom et punkt og nærmeste punkt som er beregnet til å være vannmettet, angitt i centimeter. Data fra Geodata AS. Lav verdi indikerer høy grunnvannstand nær overflaten, relevant for vurdering av byggegrunn og drenering.
Om kartlaget
Markfuktighetskartet angir høydeforskjellen i centimeter mellom et punkt og nærmeste punkt som er beregnet til å være vannmettet.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kilden.
Berggrunn
Modernisert karttjeneste som viser et sammenhengende berggrunnskart i 1:250 000 som dekker hele Norge, med harmonisert tolkning på tvers av kartblad. Strukturmålepunkter som angir orienteringen av strukturene i berggrunnen er inkludert.
Om kartlaget
Modernisert karttjeneste som viser et sammenhengende berggrunnskart i 1:250 000 som dekker hele Norge, med harmonisert tolkning på tvers av kartblad. Strukturmålepunkter som angir orienteringen av strukturene i berggrunnen er inkludert. 1:250 000-databasen og kartinnsynet inneholder nå egenskaper som hovedbergart, dekkekompleks, formasjon og dannelsesalder. Bruksområde Kunnskap om berggrunnen er viktig for leting etter og vurdering av råmaterialer og naturressurser, vannforsyning, planlegging og bygging av infrastruktur, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer som jordskjelv og skred.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Underkartlag (29)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Berggrunn raster N250 | Rasterversjon av NGUs berggrunnskart i målestokk 1:250 000, med bergartsflater vist som fargede felt. Gir rask oversikt over grunnfjellsforhold i tomteanalyser og tidligfase mulighetsstudier. |
| Berggrunn raster N250 oversikt | Oversiktsversjon av N250-rasteret, tilpasset visning i liten målestokk. Brukes for regional kontekst rundt bergartsfordeling. |
| Berggrunn raster N250 detalj | Detaljert rasterversjon av N250, tilpasset visning i stor målestokk. Gir tydeligere avgrensning av bergartsflater på tomtenivå. |
| Bergart flate | Flatepolygoner som viser utbredelsen til hver bergartsenhet i N250. Utviklere bruker laget til å identifisere bergartstype under tomten for fundamenterings- og sprengningsvurderinger. |
| Bergart grense | Grenselinjer mellom bergartsenheter, inkludert forkastninger og observerte kontakter. Nyttig for å vurdere overganger og svakhetssoner nær et prosjektområde. |
| Bergart linje | Lineære bergartselementer som ganger og smale enheter som ikke er egnet som flate. Kompletterer flatelaget ved detaljert kartlegging. |
| Bergart lineærstruktur | Lineære strukturer i berggrunnen, som skyvesoner og markerte sprekkesystemer. Gir grunnlag for å vurdere stabilitet og bergkvalitet. |
| Lineamenter satellittolket N750 | Lineamenter tolket fra satellittbilder i målestokk 1:750 000, som ofte tilsvarer større svakhetssoner i berggrunnen. Brukes til overordnet vurdering av regionale strukturer. |
| Planstrukturpunkt | Målepunkter for planstrukturer i berggrunnen, med strøk og fall registrert i felt. Gir grunnlag for å forstå orienteringen til foliasjon, lagning og sprekkeplan. |
| Andre planstrukturer | Symboler for planstrukturer som ikke inngår i foliasjon, lagning eller bruddplan. Supplerer det strukturgeologiske bildet av et område. |
| Andre planstrukturer verdi | Viser målte fall- og strøkverdier som tall ved symbolene for andre planstrukturer. Brukes ved detaljert strukturgeologisk tolkning. |
| Bruddplan | Symboler for bruddplan og sprekker med registrert orientering. Relevant for vurdering av bergstabilitet ved skjæringer, tunneler og fundamentering. |
| Bruddplan verdi | Viser målte fall- og strøkverdier som tall ved bruddplan-symbolene. Gir kvantitativt grunnlag for stabilitetsanalyser. |
| Akseplan | Kartlag som viser akser og referanselinjer for bygningsplaner. |
| Akseplan verdi | Verdi for akseplan i kartlaget. |
| Foliasjon | Symboler for foliasjon, altså planparallell struktur i metamorfe bergarter. Indikerer svakhetsretninger som kan påvirke sprengning og bergstabilitet. |
| Foliasjon verdi | Viser målte fall- og strøkverdier som tall ved foliasjonssymbolene. Brukes ved detaljert vurdering av bergmassens oppsprekking. |
| Lagning | Symboler for lagning i sedimentære bergarter, med strøk og fall. Viser opprinnelig avsetningsstruktur og orientering av bergartslagene. |
| Lagning verdi | Viser målte fall- og strøkverdier som tall ved lagningssymbolene. Utfyller symbolvisningen med presise vinkler. |
| Linjestrukturpunkt | Målepunkter for linjestrukturer som lineasjon og foldeakser i berggrunnen. Gir grunnlag for tolkning av deformasjonshistorie. |
| Andre linjestrukturer | Symboler for linjestrukturer som ikke er lineasjon eller foldeakse. Supplerer det strukturgeologiske bildet. |
| Andre linjestrukturer verdi | Viser målte stupnings- og retningsverdier som tall ved symbolene for andre linjestrukturer. |
| Foldeakse | Symboler for foldeakser i berggrunnen, med stupning og retning. Beskriver storskala deformasjon i bergartsenhetene. |
| Foldeakse verdi | Viser målte stupnings- og retningsverdier som tall ved foldeakse-symbolene. |
| Lineasjon | Symboler for lineasjon, altså lineære elementer i berggrunnen som strekninger av mineraler. Angir bevegelsesretning ved deformasjon. |
| Lineasjon verdi | Viser målte stupnings- og retningsverdier som tall ved lineasjonssymbolene. |
| Bergart flate dannelsesalder | Bergartsflater fargelagt etter dannelsesalder i stedet for bergartstype. Gir geologisk-historisk kontekst for området. |
| Bergart flate tektonisk hovedinndeling | Bergartsflater fargelagt etter tektonisk hovedinndeling, som grunnfjell, skyvedekker og sedimentære basseng. Gir overordnet geologisk rammeverk for området. |
| Berggrunn | Samlelag for NGUs berggrunnskart N250 med bergartsflater, grenser, lineamenter og strukturmålinger. Grunnlag for vurdering av bergartstype og strukturgeologi ved utbygging. |
Geologi
Om kartlaget
Petroleumsdata for kontinentalsokkelen fra Geodatas Petroleum Online Services, med blokker, kvadranter, installasjoner, rørledninger og brønner. Basert på data fra Sokkeldirektoratet, med tilsvarende data for britisk, nederlandsk og dansk sektor.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kilden.
Geologi (samlet)
Inkluderer: bergrettigheter, grunnvannsborehull, grus og pukk, løsmasser, marin grense, mineralressurser, mulighet for marin leire og radonaktsomhet.
Om kartlaget
Inkluderer: bergrettigheter, grunnvannsborehull, grus og pukk, løsmasser, marin grense, mineralressurser, mulighet for marin leire og radonaktsomhet.
Underkartlag (18)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Layers | Samlegruppe for tjenesten som inneholder alle underlagene fra Riksantikvarens kulturminnedata. |
| Bygninger | Bygning er matrikkelens representasjon av en planlagt, under oppføring, fullført eller av en eller annen grunn utgått bygning. Alle bygninger oppført etter 1983 er registrert. I enkelte kommuner har man registrert samtlige bygninger. En bygning er identifisert med sitt bygningsnummer som er unikt på tvers av kommuner. Enhver bygning har en bygningsstatus som angir tilstand ved siste registrering. Det lagres også historikk for dette. En bygning har en eller flere bruksenheter som beskriver logiske enheter ved bygningen (leiligheter, lokaler). Hver av disse kan ha en egen knytning til adresse og matrikkelenhet. For bygninger registreres enkelte endringer slik at det er mulig å se hva de enkelte endringer medførte for bygningen. Dette er aktuelt for ombygginger og tilbygging som medfører byggesaksbehandlinger. Dette blir gjort ved at det registreres en "bygningsendring" når endringen påbegynnes. Ved bygningsendringens ferdigstilling vil bygningen endres med verdier fra bygningsendringen. Merknad: Bygninger over 15 kvadratmeter skal registreres i matrikkelen. |
| Kulturmiljøer | Viser avgrensede kulturmiljøer fra Riksantikvaren, det vil si områder der flere kulturminner inngår i en helhet. Brukes av eiendomsutviklere for å avdekke vernehensyn som kan påvirke utnyttelse og planarbeid. |
| Kulturmiljø (ikoner) | Punktsymbolversjon av kulturmiljølaget som gir bedre synlighet ved mindre målestokker. |
| Kulturmiljøer (flate) | Flatevisning av kulturmiljøer fra Riksantikvaren med presis geografisk avgrensning. Nyttig for å se hvor tomter helt eller delvis ligger innenfor et kulturmiljø. |
| Brannvern | Samlelag for brannrelaterte vernehensyn fra Riksantikvaren, inkludert brannsmitteområder og verneverdige tette trehusmiljøer. |
| Verneverdig tette trehusmiljøer | Registrerte områder med tett trehusbebyggelse som har nasjonal verneverdi. Utviklere bruker laget for å vurdere krav til bevaring, materialbruk og brannsikring ved tiltak. |
| Brannsmitteområder | Avgrensede områder med økt risiko for brannsmitte mellom bygninger, typisk tett eldre trehusbebyggelse. Legger føringer for brannteknisk prosjektering og tiltak i eksisterende bygg. |
| Verneverdig tette trehusmiljø (ikoner) | Punktsymbolversjon av verneverdige tette trehusmiljøer for enklere visning i oversiktskart. |
| Brannsmitteområde (ikoner) | Punktsymbolversjon av brannsmitteområder for tydeligere visning i mindre målestokker. |
| Kulturminner | Samlelag for kulturminner fra Riksantikvarens database Askeladden, med lokaliteter, enkeltminner og sikringssoner. Brukes til å identifisere freda og verneverdige objekter som kan begrense tiltak på en eiendom. |
| Sikringssoner | Viser sikringssoner rundt automatisk freda kulturminner etter kulturminneloven § 6. Innenfor sonen kreves dispensasjon for tiltak, noe som er sentralt ved planlegging av utbygging. |
| Lokaliteter | Kulturminnelokaliteter fra Askeladden, det vil si geografisk avgrensede områder som samler ett eller flere enkeltminner. Gir oversikt over hvor freda og verneverdige kulturminner er registrert. |
| Enkeltminner | Enkeltstående kulturminner registrert i Askeladden, som gravhauger, bygningsrester og steinsettinger. Nyttig for å se presis plassering av objekter innenfor en lokalitet. |
| Lokaliteter (ikoner) | Punktsymbolversjon av kulturminnelokaliteter for tydeligere visning i oversiktskart. |
| Enkeltminner (ikoner) | Punktsymbolversjon av enkeltminner som gir bedre synlighet ved mindre målestokker. |
| SEFRAK-bygninger | Bygninger registrert i SEFRAK, i hovedsak oppført før 1900. Kommunen skal varsles ved riving eller vesentlig endring, noe utviklere må ta høyde for i tidligfase. |
| Freda bygninger | Bygninger freda etter kulturminneloven, med strenge restriksjoner på endring, riving og vedlikehold. Sentralt for å avdekke tiltak som krever dispensasjon fra Riksantikvaren. |
Berggrunn, avledede kart, NiN
Avledede berggrunnskart fra NGU for Natur i Norge: prognose for kalkinnhold i berggrunnen og utbredelsen av ultramafiske bergarter. Kalkrik og ultramafisk grunn gir særegen vegetasjon og er et grunnlag for naturtypekartlegging.
Om kartlaget
Avledede berggrunnskart fra NGU for Natur i Norge: prognose for kalkinnhold i berggrunnen og utbredelsen av ultramafiske bergarter. Kalkrik og ultramafisk grunn gir særegen vegetasjon og er et grunnlag for naturtypekartlegging.
Borkjerner
NGUs borkjernearkiv: steder der det er tatt borkjerner for berggrunn, naturstein, metaller og industrimineraler. Oversikt på lang avstand, enkeltkjerner når du zoomer inn.
Om kartlaget
NGUs borkjernearkiv: steder der det er tatt borkjerner for berggrunn, naturstein, metaller og industrimineraler. Oversikt på lang avstand, enkeltkjerner når du zoomer inn.
Geokjemi
NGUs nasjonale geokjemidatabase: feltprøver av løsmasser, bekkesedimenter og vann med analyserte grunnstoffer, og målepunkter med geokjemiske målinger. Prøvene vises som oversikt på lang avstand og enkeltvis når du zoomer inn.
Om kartlaget
NGUs nasjonale geokjemidatabase: feltprøver av løsmasser, bekkesedimenter og vann med analyserte grunnstoffer, og målepunkter med geokjemiske målinger. Prøvene vises som oversikt på lang avstand og enkeltvis når du zoomer inn.
Geologisk interessante steder, GNIST
NGUs register over geosteder: lokaliteter med geologisk verdi for undervisning, forskning, friluftsliv og geoturisme, som flater og symboler på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå etter hvor langt du har zoomet inn.
Om kartlaget
NGUs register over geosteder: lokaliteter med geologisk verdi for undervisning, forskning, friluftsliv og geoturisme, som flater og symboler på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå etter hvor langt du har zoomet inn.
Landformer, NiN
NGUs landformkart etter Natur i Norge: leirraviner, leirskredgroper, dødisgroper, fossile delta og jordpyramider som flater, symboler og linjer, med geotopverdi fra ubetydelig til svært stor. Detaljene kommer fram når du zoomer inn.
Om kartlaget
NGUs landformkart etter Natur i Norge: leirraviner, leirskredgroper, dødisgroper, fossile delta og jordpyramider som flater, symboler og linjer, med geotopverdi fra ubetydelig til svært stor. Detaljene kommer fram når du zoomer inn.
Permafrost
NGUs permafrostkartlegging: studieområder med kartlagt permafrost og borehull med temperaturmålinger i Norge og på Svalbard. Borehullene vises når du zoomer inn.
Om kartlaget
NGUs permafrostkartlegging: studieområder med kartlagt permafrost og borehull med temperaturmålinger i Norge og på Svalbard. Borehullene vises når du zoomer inn.
Tips
- Løsmasser, Kvikkleire og Mulighet for marin leire finnes også i Risiko-kategorien for en samlet risikovurdering.
- NADAG finnes også i Infrastruktur: sjekk om det finnes eksisterende geotekniske undersøkelser fra tidligere prosjekter i nærheten av tomten.
- Kombiner Berggrunn N250 med Løsmasser for å se om et område er dominert av fjell nær overflaten (stabilt) eller dype løsmasser (krever geoteknikk).
- Dreneringslinjer og Markfuktighet gir et samlet bilde av naturlig vannflyt, nyttig ved overvannsvurderinger i reguleringsplaner.