Kartlag: Natur
Natur-kategorien samler lag for artsobservasjoner, kartlagte naturtyper, friluftslivsinteresser og juridiske vernegrenser som markagrensen og strandsonen. Lagene er nyttige ved planvurderinger og reguleringsarbeid for å avdekke naturhensyn som kan utløse innsigelse fra Statsforvalteren, og for å vurdere kvaliteten på friluftsliv og rekreasjon i et område. Kildene er primært Miljødirektoratet, Artsdatabanken og Kartverket.
Lag i denne kategorien (18)
| Lag | Beskrivelse | Kilde |
|---|---|---|
| Sensitive artsdata | Sensitive forekomster av fugler, pattedyr og lav | Miljødirektoratet. Datasett: Sensitive artsdata |
| Kartlagte friluftslivsområder | Friluftslivsområder verdsatt etter nasjonal metodikk | Miljødirektoratet |
| Kartleggingsenheter NiN | Naturtyper kartlagt etter NiN-systemet | Miljødirektoratet. Datasett: Kartleggingsenheter NiN |
| Arter av nasjonal forvaltningsinteresse | Forvaltningsrettet artskart | Miljødirektoratet. Datasett: Arter av nasjonal forvaltningsinteresse |
| Turrutebasen | Turruter, skiløyper og sykkelruter | Kartverket |
| Artsdatabanken | Artsobservasjoner i Norge | Artsdatabanken |
| Natur- og kulturområder | Utvalgte kulturlandskap med særskilt forvaltningssatsing | Miljødirektoratet. Datasett: Natur- og kulturområder |
| Markagrensen | Grense etter markaloven for Oslo og omegn | Miljødirektoratet |
| Strandsonen | 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag | Kartverket |
| Arealtype | Hovedinndelinga i AR5 er arealtype basert på kriterier for vegetasjon, naturlig drenering og kulturpåvirkning. | Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) |
| Reindrift | Reindrift foregår i nesten 140 av landets kommuner, på et areal som utgjør om lag 40 prosent av landarealet i Norge. | Landbruksdirektoratet |
| Dyrkbar jord | Viser arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. | Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) |
| Akvakulturregisteret | Akvakulturregisteret inneholder oversikt over akvakulturtillatelser og vedtak knyttet til disse. | Fiskeridirektoratet |
| Restriksjonsområder i verneområder | Ferdselsforbud, landingsforbud og forbud mot lavflyving, med hjemmel | Miljødirektoratet |
| Snøscooterløyper | Vedtatte og planlagte løyper, og hvilke kommuner som har meldt inn | Miljødirektoratet |
| Statlig sikra friluftslivsområder | Områder staten har sikret gjennom kjøp eller avtale | Miljødirektoratet |
| Friluftsliv i verneområder | Verneområder som også er registrert som friluftslivsområder | Miljødirektoratet |
| Landskapstyper, NiN | Landskapstyper etter Natur i Norge, delt på landform, vann og vegetasjon | Miljødirektoratet |
| Grå arealer | Landsdekkende kart over grå arealer: arealer som allerede er tatt i bruk eller sterkt påvirket av bygge- og anleggsaktivitet, inkludert bebyggelse, konstruksjoner og permanente overflater | Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) |
| Verdsatte naturtyper | Naturtypelokaliteter verdsatt etter kriteriene i veileder M-1941 for konsekvensutredninger, fra svært stor verdi til noe verdi | Miljødirektoratet |
| Forvaltningsområder for rovdyr | Miljødirektoratets grenser for forvaltningsområdene for bjørn, gaupe, jerv og ulv | Miljødirektoratet |
Sensitive artsdata
Database med sensitive forekomstdata for utvalgte fugler, pattedyr og lav fra Miljødirektoratet. "Sensitiv" betyr at eksakt lokasjon er skjermet av hensyn til vern mot forstyrrelse. Laget viser grove polygoner, ikke punktlokasjoner. Relevant ved planarbeid nær kjente hekkelokaliteter eller voksesteder for rødlistede arter.
Om kartlaget
Sensitive artsdata er samlebegrep for en database med utvalgte arter av fugler, pattedyr og lav der stedfestet informasjon om artenes hekkeområde, yngleområde eller voksested er skjermet for allment innsyn. Begrunnelsen er at åpen tilgang kan føre til at arten eller stedet utsettes for uheldige påvirkninger, som forstyrrelse, forfølgelse eller ødeleggelse. Data er publisert gjennom en passordbeskyttet løsning som viser eksakt lokalisering av objektene. Fylkesmannen og Miljødirektoratet kan gi tilgang. Data er også tilgjengelig gjennom en åpen løsning som viser maskerte data i form av ruter med varierende størrelse avhengig av art. Bruksområde Datasettet er egnet for bruk i alle typer arealplan- og arealforvaltningsoppgaver, inkludert enkeltsaksbehandling. Det bør også brukes ved planlegging og gjennomføring av hogst og andre næringsaktiviteter som kan påvirke forekomster av sensitive arter. Tilgang Selv om informasjon om sensitive arter ikke er åpent tilgjengelig, kan offentlig forvaltning, utbyggere, konsulentvirksomheter og andre med legitime behov få tilgang til relevante data for det aktuelle område eller prosjekt. Tilgang gis ved passordbeskyttelse og rettighetsstyring. Fylkesmannen kan gi tilgang for kommuner og andre brukere innen fylket. Miljødirektoratet kan gi tilgang ved behov på tvers av fylkesgrenser eller nasjonalt. Dokumentet "Retningslinjer for håndtering av sensitive artsdata" omhandler arter, vurderinger og saksbehandling. Informasjon uten eksakt stedfesting er tilgjengelig for alle via en innsynsløsning med maskerte data. WMS-tjenesten er offentlig tilgjengelig. Maskestørrelsen varierer mellom ulike arter; noen har så omfattende maskering at relativt store områder markeres i kartet. Kunnskap om artens biologi vil forenkle vurderingen av om eksakt lokalisering er nødvendig i det konkrete tilfellet.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Underkartlag (31)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Brunbjørn | Ynglehi m.m. |
| Brushane | Spillplasser. |
| Dobbeltbekkasin | Spillplasser. |
| Fiskeørn | Hekkelokaliteter. |
| Fjellrev | Ynglehi m.m. |
| Gås og and | Andefamilien (Anatidae) høyrer til ordenen andefuglar (Anseriformes) som igjen går inn som del av klassen fuglar, Aves. Familien femnar om ender, gjæser og svaner. Fellestrekk for andefamilien er symjehud og nebb som er flata ut i ei viss grad. |
| Gaupe | Ynglesteder og familiegrupper. |
| Havørn | Hekkelokaliteter. |
| Hønsehauk | Hekkelokaliteter. |
| Hortulan | Alle funn i hekketid. |
| Hubro | Maskerte ruter som viser forekomster av hubro fra Miljødirektoratets base over sensitive artsdata. Brukes av eiendomsutviklere til å avdekke om et planområde berører leveområder for en sterkt truet rovfugl før tiltak planlegges. |
| Jaktfalk | Hekkelokaliteter. |
| Jerv | Ynglehi m.m. |
| Kongeørn | Hekkelokaliteter. |
| Lappfiskand | Hekkelokaliteter. |
| Lappugle | Maskerte ruter med forekomster av lappugle fra Miljødirektoratets sensitive artsdata. Gir utvikler et tidlig varsel om at et område kan ha hekkelokaliteter som utløser hensyn etter naturmangfoldloven. |
| Alle artslag | Samlegruppe fra WMS-tjenesten som viser alle artslagene med sensitive forekomster samtidig. Nyttig for en rask sjekk av om et område har registrerte forekomster av flere arter. |
| Lerkefalk | Hekkelokaliteter. |
| Myrhauk | Hekkelokaliteter. |
| Rovfugl | Begrepene rovfugl og raptor betegner kjøttetende fugler som i all hovedsak lever av predasjon (også kalt rov), altså fugler som lever av å jakte på, drepe og/eller ete andre dyr. |
| Rovpattedyr | Rovpattedyr (Carnivora), også kalt rovdyr (som riktignok er et betydelig videre begrep), er en orden av pattedyr. Artene er i hovedsak kjøttetende predatorer, som primært ernærer seg ved å drepe og ete andre dyr. Artene er i hovedsak terrestriske, men noen arter har sterk marin tilknytning. |
| Sædgås | Maskerte ruter med forekomster av sædgås fra Miljødirektoratets sensitive artsdata. Brukes for å identifisere rasteplasser og hekkeområder som kan gi restriksjoner ved utbygging nær våtmark og myr. |
| Sivhauk | Hekkelokaliteter. |
| Slagugle | Maskerte ruter med forekomster av slagugle fra Miljødirektoratets sensitive artsdata. Varsler utvikler om mulige hekkelokaliteter som må hensyntas ved skogtiltak og arealplanlegging. |
| Småfugler | Maskerte ruter med forekomster av sensitive småfuglarter fra Miljødirektoratets database. Gir en samlet indikasjon på registrerte hekkelokaliteter innenfor et planområde. |
| Spillplasser | Fugleleik, også kalt spill, er en form for paringsrituale hos enkelte fuglearter. Leiken går som regel ut på at hannene skal «vise» seg fram for hunnene, så skal hunnene velge ut hannen de vil pare seg med. Dette skjer ofte på et bestemt sted i skogen, eller på en myr. |
| Ugler | Ugler (Strigiformes) er en orden av moderne fugler i gruppen Afroaves. Uglene består av cirka 234 arter med i hovedsak terrestriske nattaktive rovfugler, fordelt i de to biologiske familiene uglefamilien (Strigidae) og tårnuglefamilien (Tytonidae). Uglefamilien er i særklasse den mest tallrike. |
| Ulv | Ynglehi m.m. |
| Vandrefalk | Hekkelokaliteter. |
| Vepsevåk | Hekkelokaliteter. |
| Vierspurv | Alle funn i hekketid. |
Kartlagte friluftslivsområder
Viser områder kartlagt og verdsatt etter Miljødirektoratets nasjonale metodikk for friluftslivskartlegging. Kommunene har kartlagt og verdisatt friluftslivsområder (svært viktige, viktige, registrerte). Utbygging i svært viktige friluftslivsområder kan utløse innsigelse.
Om kartlaget
Områder kartlagt og verdsatt etter Miljødirektoratets veileder M98-2013, for å vise steder som er viktige for allmennhetens friluftsliv.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Kartleggingsenheter NiN
Naturtyper kartlagt i målestokk 1:5 000 og 1:20 000 etter NiN-systemet (Natur i Norge). NiN er den nasjonalt anerkjente metodikken for klassifisering av naturtyper på land og i ferskvann. Naturtyper med høy verdi (A og B) gir innsigelsesgrunnlag etter T-2/16. Datasettet forvaltes av Miljødirektoratet.
Om kartlaget
Naturkartlegging etter systemet Natur i Norge (NiN) v2, med konverterte v1-data; prosjekter godkjent og publisert via Miljødirektoratets dataflyt.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Forvaltningsrettet artskart fra Miljødirektoratet som viser forekomster av truede og nær truede arter (CR, EN, VU og NT på rødlisten), prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Datasettet er satt sammen fra Artsdatabanken og kommunale kartlegginger og brukes aktivt av Statsforvalteren i innsigelsessaker.
Om kartlaget
Forvaltningsrettet kart distribuert av Miljødirektoratet, der all datafangst er basert på dataflyten for artsdata etablert av Artsdatabanken. Artsdatabanken har siden 2005 etablert dataflyt med relevante institusjoner og databaser. Dataeierskap er avklart og ligger hos originalverten. Datasettet omfatter både arter som trenger beskyttelse og skadelige (fremmede) arter. Alle relevante artsgrupper er inkludert. Beslutning om inklusjon er i all hovedsak tatt på grunnlag av relevante statuser som truede arter, ansvarsarter og fredede arter. I tillegg er det stilt krav til to kvalitetsparametere: geografisk presisjon og funksjon (aktivitet). Disse kravene varierer mellom ulike artsgrupper. Kartlagte forekomster av sensitive funksjonsområder for gitte arter er ikke inkludert i dette datasettet.
Oppdateringsfrekvens: Ukentlig.
Turrutebasen
Landsdekkende oversikt over turruter, skiløyper, sykkelruter og vandreruter. Data fra Kartverket / DNT. Nyttig for å vurdere rekreasjonsverdi og tilgjengelighet til friluftsliv fra en eiendom, og for å se om planlagte tiltak krysser viktige turstier.
Om kartlaget
Landsdekkende oversikt over turruter, skiløyper, sykkelruter og andre turruter, samt tilretteleggingstiltak i friluftslivsområder. Dataene kan brukes i prosesser etter plan- og bygningsloven, til analyser, rapportering og turplanlegging.
Oppdateringsfrekvens: Ukentlig.
Artsdatabanken
Artsobservasjoner registrert i Artsdatabanken, Norges nasjonale database for biologisk mangfold. Viser tidsfestede funn av planter, dyr og sopp. Nyttig som supplement til Arter av nasjonal forvaltningsinteresse, men husk at observasjoner kan være gamle og stedfestingen varierer. Datasett: Artsdatabanken.
Om kartlaget
Dette kartlaget inneholder informasjon om arter observert eller registrert i Norge, levert av Artsdatabanken. Det inkluderer data om enkeltobservasjoner, rødlistekategorier og kategorier for fremmede arter.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Natur- og kulturområder
Viser utvalgte kulturlandskap med særskilt forvaltningssatsing fra Miljødirektoratet. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en nasjonal ordning for bevaring av verdifulle kulturlandskap, og planer som truer disse kan møte motstand i planprosessen.
Om kartlaget
Kulturlandskap - utvalgte
Viser områder som inngår i satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette er et samarbeid og spleiselag mellom landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen i Norge, basert på samarbeid mellom grunneiere, drivere og myndigheter. Formålet er å sikre langsiktig forvaltning av særegne landskapsområder med store biologiske og kulturhistoriske verdier formet av langvarig og kontinuerlig tradisjonell bruk.
Kulturlandskap - verdifulle
Består av verdifulle kulturlandskap med registrerte biologiske verdier og/eller kulturminneverdier. Biologiske verdier kan være naturtyper som artsrike slåtteenger eller kystlynghei. Kulturhistoriske verdier kan være hus, steinmurer og gravrøyser. Mange lokaliteter av kulturbetingede naturtyper er rekartlagt etter 2005 og lagt inn i datasettet Naturtyper - DN-håndbok 13.
DN-håndbok 13
Viser naturtypelokaliteter på land og i ferskvann, kartlagt etter DN-håndbok 13. Hver lokalitet er registrert med en naturtype, som kan spesifiseres som utforminger. Rødlistede naturtyper fra 2011 er inkludert med samme betegnelse som i rødlisten. Hver lokalitet er gitt en naturfaglig verdi basert på tilstand og naturmangfold. Presisjonen i avgrensning varierer og er generelt bedre for nyere data.
DN-håndbok 19
Naturtypelokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 19 (Kartlegging av marint biologisk mangfold), publisert av Miljødirektoratet. Kartleggingsinstruksen er basert på DN-håndbok 19, revidert i 2007. Hver lokalitet er registrert med en naturtype og gitt en naturfaglig verdi basert på størrelse, tilstand og naturmangfold, med en tilhørende områdebeskrivelse. Kartleggingsprogrammet er gjennomført i samarbeid med Fiskeridirektoratet.
Naturtyper - Miljødirektoratets instruks
Viser naturtypelokaliteter kartlagt etter Miljødirektoratets instruks. Naturtyper prioritert for kartlegging er rødlistede naturtyper og naturtyper med sentral økosystemfunksjon.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Markagrensen
Viser grensen for virkeområdet til markaloven (lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner). Innenfor markagrensen er det forbud mot tiltak som kan skade naturmiljøet; bygge- og anleggstiltak er som hovedregel forbudt uten dispensasjon. Relevant for alle tomter i og nær Marka i Oslo-regionen. Data fra Miljødirektoratet. Datasett: Markagrensen.
Om kartlaget
Rettslig avgrensning av Oslo Marka etter markaloven av 2009 og forskriften av 2015 (med justeringer fra 2019).
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kilden.
Strandsonen
Viser 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag der det etter plan- og bygningsloven § 1-8 gjelder forbud mot tiltak uten kommunal dispensasjon. De statlige planretningslinjene for strandsonen (SPR) skjerper vernet langs Oslofjorden, Sør- og Vestlandet. Laget gir en visuell avklaring av om en eiendom berøres av strandsonebestemmelsene. Data fra Kartverket. Datasett: Strandsonen.
Om kartlaget
Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av 100-metersbeltet langs sjøen.
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Restriksjonsområder i verneområder
Områder i verneområder der ferdsel, landing eller lavflyving under 300 meter er forbudt, med hjemmelen for hver restriksjon. Forsvarets egne unntak ligger i separate lag. Restriksjonene gjelder aktivitet, ikke arealbruk, så de kommer i tillegg til vernebestemmelsene for området. Kilde: Miljødirektoratet.
Om kartlaget
Områder i verneområder der ferdsel, landing eller lavflyving er forbudt, med hjemmelen for hver restriksjon. Forsvarets egne unntak ligger i separate lag. Kilde: Miljødirektoratet.
Snøscooterløyper
Vedtatte og planlagte snøscooterløyper, med et eget lag som viser hvilke kommuner som har meldt inn løyper. Relevant for støy og ferdsel nær hytte- og utleieeiendom, der en løype tett på kan påvirke både bruk og verdi. Kilde: Miljødirektoratet.
Om kartlaget
Vedtatte og planlagte snøscooterløyper, med et eget lag som viser hvilke kommuner som har meldt inn løyper. Relevant for støy og ferdsel nær hytte- og utleieeiendom. Kilde: Miljødirektoratet.
Statlig sikra friluftslivsområder
Områder staten har sikret til friluftsliv gjennom kjøp eller avtale, med sikringsform og årstall. Teiggrensepunktene viser hvordan området er avgrenset. Sikringen følger eiendommen og begrenser hva den kan brukes til. Kilde: Miljødirektoratet.
Om kartlaget
Områder staten har sikret til friluftsliv gjennom kjøp eller avtale, med sikringsform og årstall. Teiggrensepunktene viser hvordan området er avgrenset. Kilde: Miljødirektoratet.
Friluftsliv i verneområder
Verneområder som også er registrert som friluftslivsområder, med verneform og forvaltningsmyndighet. Viser hvor vern og friluftsliv gjelder samme areal, som avgjør hvem du søker hos når et tiltak berører området. Kilde: Miljødirektoratet.
Om kartlaget
Verneområder som også er registrert som friluftslivsområder, med verneform og forvaltningsmyndighet. Viser hvor vern og friluftsliv gjelder samme areal. Kilde: Miljødirektoratet.
Landskapstyper, NiN
Landskapstyper etter Natur i Norge, som deler landet inn i typer ut fra landform, vann og vegetasjon. Grunnlag for å beskrive hva slags landskap en eiendom ligger i, for eksempel i en konsekvensutredning. Laget tegnes fra 1:1 000 000 og nærmere. Kilde: Miljødirektoratet.
Om kartlaget
Landskapstyper etter Natur i Norge, som deler landet inn i typer ut fra landform, vann og vegetasjon. Grunnlag for å beskrive hva slags landskap en eiendom ligger i. Kilde: Miljødirektoratet.
Grå arealer
Landsdekkende kart over grå arealer: arealer som allerede er tatt i bruk eller sterkt påvirket av bygge- og anleggsaktivitet, inkludert bebyggelse, konstruksjoner og permanente overflater. Egne visninger for andel med bygninger og andel med/uten vegetasjon.
Om kartlaget
Landsdekkende kart over grå arealer: arealer som allerede er tatt i bruk eller sterkt påvirket av bygge- og anleggsaktivitet, inkludert bebyggelse, konstruksjoner og permanente overflater. Egne visninger for andel med bygninger og andel med/uten vegetasjon. Utviklet av Miljødirektoratet, Kartverket, NIBIO og SSB. Kilde: Miljødirektoratet.
Oppdateringsfrekvens: Statisk.
Verdsatte naturtyper
Naturtypelokaliteter verdsatt etter kriteriene i veileder M-1941 for konsekvensutredninger, fra svært stor verdi til noe verdi. Samler verdsatte lokaliteter på tvers av kartleggingsmetodene (Miljødirektoratets instruks, DN-håndbok 13 og 19).
Om kartlaget
Naturtypelokaliteter verdsatt etter kriteriene i veileder M-1941 for konsekvensutredninger, fra svært stor verdi til noe verdi. Samler verdsatte lokaliteter på tvers av kartleggingsmetodene (Miljødirektoratets instruks, DN-håndbok 13 og 19). Kilde: Miljødirektoratet.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Forvaltningsområder for rovdyr
Miljødirektoratets grenser for forvaltningsområdene for bjørn, gaupe, jerv og ulv. Innenfor områdene skal artene ha yngling, utenfor prioriteres beitedyr, noe som styrer erstatning, skadefelling og arealbruk.
Om kartlaget
Miljødirektoratets grenser for forvaltningsområdene for bjørn, gaupe, jerv og ulv. Innenfor områdene skal artene ha yngling, utenfor prioriteres beitedyr, noe som styrer erstatning, skadefelling og arealbruk.
Tips
- For en samlet risikovurdering av naturhensyn, kombiner Kartleggingsenheter NiN, Arter av nasjonal forvaltningsinteresse og Kartlagte friluftslivsområder i samme kartvisning.
- Artsdatabanken og Sensitive artsdata dekker delvis overlappende informasjon. For planformål er Arter av nasjonal forvaltningsinteresse den mest relevante kilden.
- Se Risiko for naturfarerelaterte lag (flom, skred, kvikkleire) og Landbruk for jordvern og reindriftsinteresser.