Reguleringer
Kartlag knyttet til kommuneplaner, reguleringsplaner og rettslige rammer for arealbruk. Kategorien dekker formelle planer (reguleringsplaner, kommuneplaner, områdeplaner) og foreslåtte planer under behandling. Datasettene henter fra Kartverket, Geonorge og kommunale plan-API-er. Hva fargene og skraveringene i plankartene betyr, står i reguleringsplan-legenden.
Åpne kategorien via Map Layers-knappen øverst til høyre i kartet, eller via Kartlag i venstremenyen, og velg Browse layers. Klikk Reguleringer-flisen for å åpne sub-listen.
For en utvikler eller megler er reguleringsstatusen ofte den viktigste enkeltfaktoren for hvor mye en tomt kan bebygges, hva den kan brukes til, og hva slags prosess som kreves for å endre dette. Et område som er regulert til bolig kan bygges ut til boligformål uten omregulering; et område regulert til LNF (landbruk, natur, friluftsliv) krever full omregulering før et boligprosjekt kan starte. Tilstøtende konsept-artikler i ordboken: reguleringsplan, detaljregulering, områderegulering, bruksendring, transformasjonseiendom.
Hovedkategorien overlapper med Eiendom for plan-relaterte lag (Reguleringsplaner, Kommuneplaner, Reguleringsplanforslag, Bolig- og områdereserven Oslo).
Dataflyt for arealplankart
Kommunene formidler kommune- og reguleringsplaner (arealplankart) via følgende kjede: kommunen laster opp data til GeoNorge, data går deretter gjennom Norconsult og videre til Direktoratet for byggkvalitet, som visualiserer planene i plan ISY. Placepoint henter kartlagene som WMS-tjenester og synkroniserer dem gjennom NAP - arealplankartdatabasen (geosynkronisering).
Fra og med 01.01.2026 er det Direktoratet for byggkvalitet som distribuerer arealplankartdata til Placepoint. Tidligere var denne rollen ivaretatt av Kartverket.
Lag i denne kategorien (15)
| Lag | Beskrivelse | Kilde |
|---|---|---|
| SePlan | GeoNorge sin kopi av kartdata fra kommunenes arealplanbaser. Inneholder plan-ID, datoer, plantype og planstatus fra arealplaner. | Kartverket |
| Reguleringsplaner (Oslo) | Dette kartlaget omfatter reguleringsplanene for Oslo kommune. For tegnforklaring, se Oslo Kommune PBE. | Oslo kommune Plan- og bygningsetaten |
| Kartlagte kommuneplaner | Data som samles kontinuerlig av Placepoint. Inneholder: Bergen Planbeskrivelse for boligforsyning Hamar Sentrumsplan Byutviklingsplan for Lillestrøm Lillestrøm Utnyttelsesgrader Oslo - Veiledende... | Placepoint |
| Reguleringsplaner | Reguleringsplaner WMS er en visningstjeneste med reguleringsplaner i Norge. | Kartverket |
| Kommuneplaner | Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. | Kartverket |
| Reguleringsplanforslag | Kartlaget er en geografisk informasjonstjeneste som gir tilgang til digitale kartdata knyttet til pågående eller foreslåtte reguleringsplaner i Norge. | Kartverket |
| Kulturminner - Askeladden | Tjenesten inneholder alle kulturminnedata fra Askeladden (den nasjonale kulturminnebasen). | Riksantikvaren |
| Bolig- og områdereserven (Oslo) | Reguleringsreserven er en oversikt over regulerte boliger i Oslo. I reguleringsreserven inngår både detaljreguleringer og områdereguleringer. | Oslo kommune |
| Byggeforbudssoner kraftledninger | Arealer rundt kraftledninger som er klausulert i medhold av konsesjon etter energiloven og ekspropriasjon etter oreigningslova eller minnelig avtale med berørte grunneiere. | Norges vassdrags- og energidirektorat |
| Byggegrense fra vegens senterlinje | Kartlaget viser veglovens generelle byggegrenser for alle veier i kategoriene: europavei, riksveg, fylkesveg, kommunal veg, basert på data i NVDB (Nasjonal vegdatabank). | Statens vegvesen |
| Geologisk arv | Geologiske lokaliteter av særlig verdi gir innsikt i geologisk arv og mangfold, nyttig i planlegging og risikovurdering. | Norges geologiske undersøkelse |
| Markagrensen | Datasettet avgrenser virkeområdet til lov 6. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). | Klima- og miljødepartementet (KLD) |
| Strandsonen | Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (GeoNorge.no). | Kartverket |
| Natur- og kulturområder | Datasettet viser områder som er omfattet av satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. | Miljødirektoratet |
| Reindrift | Reindrift foregår i nesten 140 av landets kommuner, på et areal som utgjør om lag 40 prosent av landarealet i Norge. | Landbruksdirektoratet |
| Kommuneplaner | Se Kommuneplaner under Eiendom-kategorien for full beskrivelse og underkartlag | Kartverket |
| Reguleringsplanforslag | Se Reguleringsplanforslag under Eiendom-kategorien for full beskrivelse og underkartlag (fem vertikalnivåer med arealformål, hensynsoner, juridiske linjer, påskrift og planområde) | Kartverket |
| Kulturminner - Askeladden | Se Kulturminner - Askeladden under Eiendom-kategorien for full beskrivelse og underkartlag (sikringssoner, lokaliteter, enkeltminner, lokalitetsikoner, enkeltminneikoner) | Riksantikvaren |
| Bolig- og områdereserven (Oslo) | Se Bolig- og områdereserven (Oslo) under Eiendom-kategorien for full beskrivelse | Oslo kommune |
Reguleringsplaner (Oslo)
Reguleringsplanene for Oslo kommune. For tegnforklaring, se Oslo Kommune Plan- og bygningsetaten. Data fra Oslo kommune. Supplement til det landsdekkende Reguleringsplaner-laget, med ekstra detaljnivå spesifikt for Oslo.
Laget er organisert i tre vertikalnivåer: under bakkenivå/tunnel, bakkenivå/vannoverflate og over bakkenivå/bru. Hvert nivå har underkartlag for arealformål, båndleggingssoner, bestemmelsesområder, faresoner, sikringssoner, grenser og juridiske linjer, regulert høyde, juridiske punkter og påskrift.
Om kartlaget
Dette kartlaget omfatter reguleringsplanene for Oslo kommune. For tegnforklaring, se Oslo kommune PBE.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
SePlan
GeoNorge sin kopi av kartdata fra kommunenes arealplanbaser. Inneholder plan-ID, datoer, plantype og planstatus. Data fra Kartverket.
Laget har to underkartlag: Reguleringsplan og Kommuneplaner.
Om kartlaget
GeoNorges kopi av kartdata fra kommunenes arealplanbaser. Inneholder plan-ID, datoer, plantype og planstatus fra arealplaner. Innholdet er avhengig av at kommunen har gjort sine data tilgjengelig i den nasjonale geografiske infrastrukturen.
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Filtrering
Filteret lar deg avgrense planene som vises på kartet, slik at du kan vise bare en bestemt planstatus eller plantype fra SePlan-tjenesten.
Kartlagte kommuneplaner
Data om kommuneplanens arealformål, samlet kontinuerlig av Placepoint fra utvalgte kommuner. Dekker blant annet Bergen (planbeskrivelse for boligforsyning), Hamar (sentrumsplan), Lillestrøm (byutviklingsplan og utnyttelsesgrader) og Oslo (veiledende utnyttelsesgrader). Data fra Placepoint.
Filtrering
Filteret lar deg avgrense kommuneplankart-laget på arealformål, slik at du kan vise bare bestemte typer planlagt arealbruk.
Om kartlaget
Kommuneplanlag samlet av Placepoint (f.eks. VPOR-områder i Oslo, planer for Bergen og Lillestrøm).
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kilden.
Kommuneplaner
Se Kommuneplaner under Eiendom-kategorien for full beskrivelse og underkartlag.
Om kartlaget
Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetenes planer og tiltak og for bruk og vern av arealer i kommunen. Alle kommuner skal ha en kommuneplan. En samlet kommuneplan består av både en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Gjennom kommunal planstrategi bestemmer kommunen om den skal gjennomføre en full kommuneplanrevisjon av alle deler, eller om bare enkelte deler skal revideres. Kommuneplanen skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de neste fire år eller mer, og revideres årlig. Datasettet genereres fra den landsdekkende kopien av kommuneplaner, som holdes oppdatert med data fra de originale plandataene i kommunene. Oppdateringen skjer ved periodisk kopiering eller synkronisering. Bruksområde Arealplanlegging, saksbehandling etter plan- og bygningsloven, utarbeidelse av statistikk, vurdering av tiltak og prosjekter, og innsyn i kommunens arealplan. Kun de geografiske dataene (vektordataene) av arealdelen er tilgjengelige for nedlasting. Tilhørende plandokumenter finnes i kommunenes planregistre. Det ligger lenker på planområdene i de geografiske dataene som peker til planregistrene, slik at dokumentene er lett tilgjengelig for brukerne. Webapplikasjonen SePlan (seplan.no) gir en oversikt over tilgjengelige kommuneplaner på landsbasis.
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Underkartlag (14)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Påskrift punkter | Tekstlige påskrifter fra kommunedelplaner, som feltnavn, plannummer og forklarende merknader knyttet til punkter i plankartet. |
| Juridiske punkter | Juridisk bindende punktsymboler i kommunedelplaner, for eksempel bestemte punkter for avkjørsel, målepunkt eller enkeltstående bestemmelser. Brukes av utviklere for å avdekke punktbaserte krav som styrer prosjektet. |
| Planområde | Yttergrensen for kommunedelplanens virkeområde. Viser hvor planens bestemmelser gjelder og avgrenser hvilke eiendommer som er omfattet. |
| Grenser og juridiske linjer | Formålsgrenser, byggegrenser og andre juridisk bindende linjer i kommunedelplaner. Brukes til å identifisere hvor arealformål møtes og hvilke linjer som styrer plassering av tiltak. |
| Hensynsoner/bestemmelsesområder | Hensynssoner og bestemmelsesområder i kommunedelplaner etter plan- og bygningsloven, for eksempel sikringssoner, faresoner og soner med særlige hensyn. Viser eiendomsutvikleren hvilke restriksjoner og krav som ligger over arealformålet. |
| Arealformål | Arealformål i kommunedelplaner, som bebyggelse og anlegg, samferdsel, LNFR og grønnstruktur. Grunnlaget for å vurdere tillatt bruk og utviklingspotensial på en eiendom. |
| Kommunedelplan | Kommunedelplan er en betegnelse på en plan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder (sektorer). Det kan utarbeides kommunedelplan for ethvert tema eller virksomhetsområde hvor dette er hensiktsmessig. Det er kommunestyret som avgjør om det skal settes i gang arbeid med en separat kommunedelplan, ev. at det aktuelle temaet i stedet tas opp som et tema innenfor en samlet kommuneplan. |
| Påskrift | Tekstlige påskrifter i kommuneplanens arealdel, som feltnavn, plannummer og forklarende merknader i plankartet. |
| Juridiske punkter | Juridisk bindende punktsymboler i kommuneplanens arealdel, for eksempel avkjørsler eller enkeltstående bestemmelser. Brukes for å fange opp punktbaserte krav som styrer utnyttelsen av eiendommen. |
| Planområde | Yttergrensen for kommuneplanens arealdel. Avgrenser hvor planen gjelder og hvilke eiendommer som er omfattet av bestemmelsene. |
| Grenser og juridiske linjer | Formålsgrenser, byggegrenser og andre juridisk bindende linjer i kommuneplanens arealdel. Viser hvor arealformål møtes og hvilke linjer som styrer plassering av bebyggelse og tiltak. |
| Hensynsoner/bestemmelsesområder | Hensynssoner og bestemmelsesområder i kommuneplanens arealdel etter plan- og bygningsloven, blant annet faresoner, sikringssoner og soner med særlige hensyn. Angir restriksjoner og krav som gjelder i tillegg til arealformålet. |
| Arealformål | Arealformål i kommuneplanens arealdel, som bebyggelse og anlegg, samferdsel, LNFR og grønnstruktur. Utgangspunktet for å vurdere tillatt bruk og utviklingspotensial på eiendommen. |
| Kommuneplan | Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetenes planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer i kommunen. |
Reguleringsplanforslag
Se Reguleringsplanforslag under Eiendom-kategorien for full beskrivelse og underkartlag (fem vertikalnivåer med arealformål, hensynsoner, juridiske linjer, påskrift og planområde).
Om kartlaget
Kartlaget er en geografisk informasjonstjeneste som gir tilgang til digitale kartdata knyttet til pågående eller foreslåtte reguleringsplaner i Norge. Kartlaget gjør det mulig å utforske og analysere informasjon om reguleringsplanområder, inkludert grenser, arealbruk, bestemmelser og andre relevante geografiske data.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Kulturminner - Askeladden
Se Kulturminner - Askeladden under Eiendom-kategorien for full beskrivelse og underkartlag (sikringssoner, lokaliteter, enkeltminner, lokalitetsikoner, enkeltminneikoner).
Om kartlaget
Visningstjenesten inneholder data om arkeologiske kulturminner, kulturmiljøer, bygninger og tekniske installasjoner som er fredet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Tjenesten inneholder også kulturminner og kulturmiljøer uten formell fredning, men registrert som lokalt verdifulle, samt verdensarvsområder og -miljøer.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Underkartlag (17)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Bygninger | Bygning er matrikkelens representasjon av en planlagt, under oppføring, fullført eller av en eller annen grunn utgått bygning. Alle bygninger oppført etter 1983 er registrert. I enkelte kommuner har man registrert samtlige bygninger. En bygning er identifisert med sitt bygningsnummer som er unikt på tvers av kommuner. Enhver bygning har en bygningsstatus som angir tilstand ved siste registrering. Det lagres også historikk for dette. En bygning har en eller flere bruksenheter som beskriver logiske enheter ved bygningen (leiligheter, lokaler). Hver av disse kan ha en egen knytning til adresse og matrikkelenhet. For bygninger registreres enkelte endringer slik at det er mulig å se hva de enkelte endringer medførte for bygningen. Dette er aktuelt for ombygginger og tilbygging som medfører byggesaksbehandlinger. Dette blir gjort ved at det registreres en "bygningsendring" når endringen påbegynnes. Ved bygningsendringens ferdigstilling vil bygningen endres med verdier fra bygningsendringen. Merknad: Bygninger over 15 kvadratmeter skal registreres i matrikkelen. |
| Bygninger (SEFRAK) | Bygninger registrert i kulturminnedatabasen SEFRAK. |
| Bygninger (fredet) | Bygninger som er fredet som kulturminne. |
| Kulturminner | Registrerte kulturminnesteder og -objekter. |
| Enkeltminne (ikoner) | Ikonlag for enkeltstående kulturminner. |
| Lokalitets (ikoner) | Ikonlag for kulturminnelokaliteter. |
| Sikringssoner | Soner opprettet for å beskytte kulturminner. |
| Lokaliteter | Registrerte kulturminnelokaliteter. |
| Enkeltminner | Enkeltstående kulturminneobjekter. |
| Brannvern | Elementer knyttet til brannsikkerhet og brannvern. |
| Brannsmitteområde (ikoner) | Ikonlag som viser mulige områder for brannspredning. |
| Verneverdig tette tehusmiljø (ikoner) | Ikonlag for tette historiske trehusmiljøer med verneverdi. |
| Verneverdig tette trehusmiljøer | Områder med tette historiske trebygninger med verneverdi. |
| Brannsmitteområder | Områder som avgrenser mulig brannspredning. |
| Kulturmiljøer | Samlede miljøer av kulturminner og omgivelser. |
| Kulturmiljø (ikoner) | Ikonlag for kulturmiljøer. |
| Kulturmiljøer (flate) | Polygonlag med utstrekningen til kulturmiljøene. |
Bolig- og områdereserven (Oslo)
Se Bolig- og områdereserven (Oslo) under Eiendom-kategorien for full beskrivelse.
Om kartlaget
Oversikt over regulert boligkapasitet i Oslo, inkludert detalj- og områdereguleringer.
Oppdateringsfrekvens: Oppdateres manuelt.
Filtrering
Filteret har avgrensning på Vedtaksdato, Plantype, Prosent utbygd, Boliger i plan, Detaljeregulerte boliger og Boliger i reserve.
Byggeforbudssoner kraftledninger
Arealer rundt kraftledninger som er klausulert i medhold av konsesjon etter energiloven og ekspropriasjon etter oreigningslova eller minnelig avtale med berørte grunneiere. Data fra NVE.
Om kartlaget
Statnetts buffersoner rundt høyspentledninger med restriksjoner på ny bebyggelse og anleggsarbeid. Separat varslingsplikt gjelder for arbeid innenfor 30 m fra ytterste strømførende leder.
Oppdateringsfrekvens: Ukentlig.
Byggegrense fra vegens senterlinje
Veglovens generelle byggegrenser for alle veier i kategoriene europavei, riksveg, fylkesveg og kommunal veg, basert på data i NVDB (Nasjonal vegdatabank). Data fra Statens vegvesen.
Om kartlaget
Kartlaget viser veglovens generelle byggegrenser for alle veier i kategoriene europavei, riksveg, fylkesveg og kommunal veg, basert på data i NVDB (Nasjonal vegdatabank). Private veier er ikke inkludert, og kommunale reguleringsbestemmelser er ikke reflektert. Tunneler vises med byggegrense selv om denne formelt ikke gjelder over bakken. Der dette forekommer, anbefales det å filtrere bort vegkategorien for tunnelen. Hvis byggegrensen ikke er fastsatt i reguleringsplan eller i bestemmelser til kommuneplanens arealdel, gjelder veglovens generelle byggegrenser. Kartlaget viser byggegrenser målt fra midten av veien: • 100 meter til europavei • 50 meter til riksveg • 50 meter til fylkesveg • 15 meter til kommunal veg • 15 meter til gang- og sykkelveg Hvis reguleringsplanen mangler inntegnet byggegrense eller bestemmelser om byggegrense mot vei, gjelder årstallet reguleringsplanen er fra (dette reflekteres ikke i kartlaget). Det er Statens vegvesen, fylkeskommunen eller kommunen som behandler søknader om dispensasjon fra byggegrensen.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Filtrering
Filteret støtter avgrensning på Vegkategori og Vegfase.
Geologisk arv
Geologiske lokaliteter av særlig verdi, nyttig i planlegging og risikovurdering. Data fra NGU.
Om kartlaget
Geologiske lokaliteter av særlig verdi gir innsikt i geologisk arv og mangfold, nyttig i planlegging og risikovurdering. Kartlaget fra NGU inneholder både store landskapselementer og mindre geosteder, og kan brukes i konsekvensutredninger og bærekraftig arealforvaltning. Utfyllende faktaark gir detaljerte beskrivelser av hvert geosted.
Oppdateringsfrekvens: Oppdateres manuelt.
Markagrensen
Datasettet avgrenser virkeområdet til lov 6. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Data fra Klima- og miljødepartementet (KLD).
Om kartlaget
Rettslig avgrensning av Oslo Marka etter markaloven av 2009 og forskriften av 2015 (med justeringer fra 2019).
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kilden.
Strandsonen
Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Data fra Kartverket.
Om kartlaget
Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av 100-metersbeltet langs sjøen.
Oppdateringsfrekvens: Daglig.
Natur- og kulturområder
Laget inneholder ti grupper av underkartlag: villreinområder, Ramsarområder, naturvernområder (foreslåtte og vedtatte), naturtyper (utvalgte, Miljødirektoratets instruks, DN-håndbok 19, DN-håndbok 13) og kulturlandskap (verdifulle og utvalgte). Data fra Miljødirektoratet.
Om kartlaget
Kulturlandskap - utvalgte
Viser områder som inngår i satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette er et samarbeid og spleiselag mellom landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen i Norge, basert på samarbeid mellom grunneiere, drivere og myndigheter. Formålet er å sikre langsiktig forvaltning av særegne landskapsområder med store biologiske og kulturhistoriske verdier formet av langvarig og kontinuerlig tradisjonell bruk.
Kulturlandskap - verdifulle
Består av verdifulle kulturlandskap med registrerte biologiske verdier og/eller kulturminneverdier. Biologiske verdier kan være naturtyper som artsrike slåtteenger eller kystlynghei. Kulturhistoriske verdier kan være hus, steinmurer og gravrøyser. Mange lokaliteter av kulturbetingede naturtyper er rekartlagt etter 2005 og lagt inn i datasettet Naturtyper - DN-håndbok 13.
DN-håndbok 13
Viser naturtypelokaliteter på land og i ferskvann, kartlagt etter DN-håndbok 13. Hver lokalitet er registrert med en naturtype, som kan spesifiseres som utforminger. Rødlistede naturtyper fra 2011 er inkludert med samme betegnelse som i rødlisten. Hver lokalitet er gitt en naturfaglig verdi basert på tilstand og naturmangfold. Presisjonen i avgrensning varierer og er generelt bedre for nyere data.
DN-håndbok 19
Naturtypelokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 19 (Kartlegging av marint biologisk mangfold), publisert av Miljødirektoratet. Kartleggingsinstruksen er basert på DN-håndbok 19, revidert i 2007. Hver lokalitet er registrert med en naturtype og gitt en naturfaglig verdi basert på størrelse, tilstand og naturmangfold, med en tilhørende områdebeskrivelse. Kartleggingsprogrammet er gjennomført i samarbeid med Fiskeridirektoratet.
Naturtyper - Miljødirektoratets instruks
Viser naturtypelokaliteter kartlagt etter Miljødirektoratets instruks. Naturtyper prioritert for kartlegging er rødlistede naturtyper og naturtyper med sentral økosystemfunksjon.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Reindrift
Reindrift foregår i nesten 140 av landets kommuner, på et areal som utgjør om lag 40 prosent av landarealet i Norge. Laget inneholder 18 underkartlag: trekklei, siidaområde, restriksjonsområde, reindriftsanlegg, reinbeiteområde, reinbeitedistrikt, oppsamlingsområde, konvensjonsområde, konsesjonsområde, flyttlei, ekspropriasjonsområde, beitehage, avtaleområde og årstidsbeiter (vinter, vår, sommer, høstvinter, høst). Data fra Landbruksdirektoratet.
Om kartlaget
Områder brukt av samisk reindrift gjennom årstidene (vår, sommer, høst, vinter). Veiledende informasjon for planlegging, infrastruktur og arealbrukskonflikter.
Oppdateringsfrekvens: Oppdateres manuelt.