Kartlag: Risiko
Risiko-kategorien samler naturfare- og miljørisikolag for kjøpsvurderinger, due diligence og planprosesser. Lagene viser aktsomhetssoner for skred, flom, kvikkleire og stormflo, samt radonrisiko og forurenset grunn. Alle faresonekart er indikatorkart: de peker på behov for nærmere utredning, de dokumenterer ikke om fare faktisk eksisterer på en konkret eiendom. Kildene er primært NVE, NGI og Miljødirektoratet.
Skjermbilde: Skred aktivert over sentrum av Oslo.
Lag i denne kategorien (16)
| Lag | Beskrivelse | Kilde |
|---|---|---|
| Brannstasjoner – responstid | Brannstasjoner med kjøreavstand innen 5, 10 og 20 minutter | Placepoint |
| Kulturminner - Askeladden | Alle kulturminnedata fra Askeladden (nasjonal kulturminnebase) | Riksantikvaren |
| Trafikkulykker - temperatur | Ulykkessted, værforhold og skadeomfang for personskadeulykker | Statens vegvesen. Datasett: Trafikkulykker |
| Trafikkulykker - varmekart | Varmekart for ulykkestette steder | Statens vegvesen |
| Kvikkleire | Soner med potensiell fare for kvikkleireskred | Norges vassdrags-og energidirektorat |
| Kvikkleire – aktsomhet | Aktsomhetssoner for kvikkleire basert på marine leireavsetninger og terrengkriterier | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) |
| Skred | Aktsomhetskart for steinsprang, snøskred og jordskred | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) |
| Radonaktsomhet | Soner med trolig forhøyet radonrisiko | Norges geologiske undersøkelse (NGU). Datasett: Radonaktsomhet |
| Mulighet for marin leire | Kombinert løsmasse- og marin grense-analyse | Norges geologiske undersøkelse (NGU). Datasett: Mulighet for marin leire |
| Løsmasser | Utbredelse av løsmassetyper | Norges geologiske undersøkelse (NGU) |
| Forurenset grunn | Eiendommer med forurenset grunn og deponier | Miljødirektoratet |
| Høyvann og stormflo | Stormflo klimajustert til 2050 og 2100, gjentaksintervall 20/200/1000 år | Kartverket. Datasett: Høyvann og stormflo |
| Flomområder, flomvernområder og flomhendelser | Flomutsatte soner, flomvern og historiske hendelser | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Datasett: Flomområder, flomvernområder og flomhendelser |
| Aktsomhetsflater for flom, regulerte vann og dammer | Aktsomhetskart for flom og daminformasjon | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) |
| Sikringstiltak | Anlegg bygd mot flom, erosjon og skred, med tiltakstype og byggeår | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) |
| Snøskred, Forsvarets aktsomhetskart | Utløsnings- og utløpsområder fra Forsvarets egen kartlegging | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) |
| Flomsoner | Flomsoner viser arealer som oversvømmes ved ulike flomstørrelser (gjentaksintervall) | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) |
| Utslipp fra industri | Landbaserte industrianlegg med utslippstillatelse, med bransje, driftsstatus og om anlegget slipper ut til luft eller vann | Miljødirektoratet |
Kulturminner - Askeladden
Alle kulturminnedata fra Askeladden, Riksantikvarens nasjonale kulturminnebase. Viser automatisk fredete kulturminner (fra middelalder og eldre), vedtaksfredete anlegg og SEFRAK-registrerte bygninger. Et kulturminne innenfor et planområde kan gi innsigelsesgrunnlag og kreve arkeologisk utredning etter kulturminneloven. Laget finnes også under Eiendom.
Om kartlaget
Visningstjenesten inneholder data om arkeologiske kulturminner, kulturmiljøer, bygninger og tekniske installasjoner som er fredet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Tjenesten inneholder også kulturminner og kulturmiljøer uten formell fredning, men registrert som lokalt verdifulle, samt verdensarvsområder og -miljøer.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Underkartlag (17)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Bygninger | Bygning er matrikkelens representasjon av en planlagt, under oppføring, fullført eller av en eller annen grunn utgått bygning. Alle bygninger oppført etter 1983 er registrert. I enkelte kommuner har man registrert samtlige bygninger. En bygning er identifisert med sitt bygningsnummer som er unikt på tvers av kommuner. Enhver bygning har en bygningsstatus som angir tilstand ved siste registrering. Det lagres også historikk for dette. En bygning har en eller flere bruksenheter som beskriver logiske enheter ved bygningen (leiligheter, lokaler). Hver av disse kan ha en egen knytning til adresse og matrikkelenhet. For bygninger registreres enkelte endringer slik at det er mulig å se hva de enkelte endringer medførte for bygningen. Dette er aktuelt for ombygginger og tilbygging som medfører byggesaksbehandlinger. Dette blir gjort ved at det registreres en "bygningsendring" når endringen påbegynnes. Ved bygningsendringens ferdigstilling vil bygningen endres med verdier fra bygningsendringen. Merknad: Bygninger over 15 kvadratmeter skal registreres i matrikkelen. |
| Bygninger (SEFRAK) | Bygninger registrert i kulturminnedatabasen SEFRAK. |
| Bygninger (fredet) | Bygninger som er fredet som kulturminne. |
| Kulturminner | Registrerte kulturminnesteder og -objekter. |
| Enkeltminne (ikoner) | Ikonlag for enkeltstående kulturminner. |
| Lokalitets (ikoner) | Ikonlag for kulturminnelokaliteter. |
| Sikringssoner | Soner opprettet for å beskytte kulturminner. |
| Lokaliteter | Registrerte kulturminnelokaliteter. |
| Enkeltminner | Enkeltstående kulturminneobjekter. |
| Brannvern | Elementer knyttet til brannsikkerhet og brannvern. |
| Brannsmitteområde (ikoner) | Ikonlag som viser mulige områder for brannspredning. |
| Verneverdig tette tehusmiljø (ikoner) | Ikonlag for tette historiske trehusmiljøer med verneverdi. |
| Verneverdig tette trehusmiljøer | Områder med tette historiske trebygninger med verneverdi. |
| Brannsmitteområder | Områder som avgrenser mulig brannspredning. |
| Kulturmiljøer | Samlede miljøer av kulturminner og omgivelser. |
| Kulturmiljø (ikoner) | Ikonlag for kulturmiljøer. |
| Kulturmiljøer (flate) | Polygonlag med utstrekningen til kulturmiljøene. |
Trafikkulykker - temperatur
Hendelsesbasert kart fra Statens vegvesen med informasjon om personskadeulykker: ulykkessted, værtilstand på ulykkestidspunktet og skadeomfang. Nyttig for å kartlegge trafikkfarlige punkter i nærheten av et planområde eller for å vurdere sikkerhet for myke trafikanter.
Om kartlaget
Informasjon om ulykkessted, værforhold og skadeomfang, primært for ulykker med personskader.
Filtrering
Du kan filtrere Trafikkulykker - temperatur-laget på flere kriterier. Klikk filterikonet til høyre for laget i Aktive kartlag-raden for å åpne filterpanelet og se hvilke valg som er tilgjengelige.
Trafikkulykker - varmekart
Aggregert varmekart over steder med mange registrerte trafikkulykker. Gir et raskt bilde av ulykkeskonsentrasjoner uten å måtte lese enkeltpunkter. Kombiner med Trafikkulykker - temperatur for å se årsaksdata.
Om kartlaget
Varmekart som fremhever steder med hyppige ulykker. Inkluderer informasjon om ulykkessted, værforhold og skadeomfang. Gjelder primært ulykker med personskader.
Kvikkleire
Soner med potensiell fare for større kvikkleireskred, fra NVE / NGI. Kvikkleire er marin leire som under visse betingelser kan miste bæreevnen og utløse store ras. Laget markerer aktsomhetssoner, ikke dokumenterte faresoner. Utbygging innenfor sonene krever geoteknisk utredning. Se også Mulighet for marin leire for en mer detaljert analyse av leiretype.
⚠️ Aktsomhetssone for kvikkleire betyr at geoteknisk utredning er påkrevd, ikke at skred er sannsynlig.
Om kartlaget
Kartene gir en oversikt over soner med potensiell fare (aktsomhetsområder) for større kvikkleireskred. Sonene er identifisert og avgrenset ved kvartærgeologisk kartlegging (for å identifisere områder med marin leire), geoteknisk vurdering av topografi og grove geotekniske undersøkelser. Sonene omfatter løsneområder for kvikkleireskred (områder som kan gli ut); ved nyere kartlegginger kan utløpsområder også være inkludert. De identifiserte kvikkleiresonene er klassifisert i tre faregradsklasser (høy, middels og lav) basert på topografiske, geotekniske og hydrologiske kriterier. Sonene er videre klassifisert i tre konsekvensklasser (høy, middels og lav) avhengig av hvilke konsekvenser et skred vil ha for bebyggelse og infrastruktur. Deretter er sonene klassifisert i fem risikoklasser utledet fra faregrad og konsekvens. Bruksområde Datasettet er primært ment som grunnlag for å vurdere kvikkleireskredfare på kommuneplannivå. Det er også ment som informasjonsgrunnlag for kommuner, grunneiere, utbyggere og andre, med tanke på å unngå terrenginngrep og aktiviteter som kan utløse skred. De kartlagte sonene viser kun områder med potensiell fare for større skred (terrengforskjell på 15 m eller mer). Det kan finnes skredfarlige kvikkleiresoner utenfor de identifiserte sonene. I alle områder med marine leiravsetninger må det utvises generell aktsomhet mot mulige kvikkleireskred.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Skred
Aktsomhetskart for steinsprang, snøskred og jordskred fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hvert skredtype vises i separate lag med ulik fargetone. Aktsomhetskartet angir terreng der skred historisk har forekommet eller der topografi og geologi tilsier at skred kan skje. Det er ikke en statistisk sannsynlighetsberegning per eiendom. Datasett: Skred.
Om kartlaget
Aktsomhetskart (steinsprang, snøskred, kvikkleire, mulighet for marin leire, jordflom), registrerte skredhendelser og fjellskredfaresoner med gjentaksintervaller. Kilder: NVE, NGI, NGU.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Radonaktsomhet
Viser områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn gjennomsnittet, basert på berggrunnsgeologi fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Radon er en naturlig forekommende radioaktiv gass som kan samle seg i bygninger og utgjøre en helserisiko. Nye boliger har krav til radonsikring etter TEK17 § 13-5. Aktsomhetskartet gir et indikativt bilde; faktisk radonkonsentrasjon måles med radonmåler inne i bygg.
Om kartlaget
Det nasjonale aktsomhetskartet for radon viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. I områder merket med høy aktsomhet er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over den anbefalte grenseverdien på 200 Bq/m³ i første etasje. Datasettet er basert på inneluftsmålinger av radon (fra NRPAs database) og kunnskap om geologiske forhold (NGUs databaser for berggrunn og løsmasser). I noen områder er det målt radon i mange boliger, mens det i andre er få tilgjengelige målinger. Datasettet er utviklet ved å vurdere statistisk hvordan andelen boliger med høye radonkonsentrasjoner kan knyttes til lokal geologi, og ved å overføre denne kunnskapen til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. Bruksområde Det nasjonale aktsomhetskartet for radon gir kommunene et grunnlag for en første vurdering av radonfare. I områder med høy eller særlig høy aktsomhet bør kommunen undersøke om det er behov for å følge opp radonproblematikken i henhold til plan- og bygningsloven og folkehelseloven med forskrifter. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning er å gjennomføre en måling.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kilden.
Underkartlag (3)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Radon detaljert | Kartlaget brukes for å få oversikt over hele fylker, eller hele Norge. |
| Radon og alunskifer | * RADON * Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klasser: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (rød farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er en selvstendig klasse som også finnes i egne alunskiferkart. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak. |
| Radon oversikt | Kartlaget kan brukes for store områder, hele fylker, eller hele Norge. |
Filtrering
Filteret lar deg avgrense på Aktsomhetgrad.
Mulighet for marin leire
Beregnet ut fra løsmassekart og datasett for marin grense fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Marin leire er avsatt under havnivå etter siste istid og kan under visse betingelser inneholde kvikkleire. Laget supplerer Kvikkleire-laget med en mer detaljert analyse av hvilke sedimenttyper som finnes under terrenget.
Om kartlaget
Datasettet «Mulighet for marin leire» (MML) er basert på løsmassekart og datasettet for marin grense (MG), og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire – enten i overflaten eller under andre løsmassetyper.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Filtrering
Filteret støtter avgrensning på Løsmassetype og Mulig marin leire.
Løsmasser
Utbredelse av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten, fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Løsmassekartene klassifiserer sedimenter som morene, elveavsetninger, hav- og fjordavsetninger og bergblotninger. Relevant for geoteknisk vurdering og for å forstå dreneringsforhold på en tomt. Finnes også i Geologi-kategorien. Datasett: Løsmasser.
Om kartlaget
Løsmassedataene viser hovedsakelig utbredelsen av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten. Det meste av løsmassene ble dannet under og etter siste istid. Dataene viser kun hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Filtrering
Filteret støtter avgrensning på Løsmassetype og Infiltrasjonsevne.
Forurenset grunn
Eiendommer registrert med forurenset grunn og kommunale/private deponier i Miljødirektoratets database. Se Forurensning for fullstendig beskrivelse og viktig forbehold om registerets kompletthet.
Om kartlaget
Eiendommer med forurenset grunn og kommunale/private/industrielle deponier, basert på kartlegging og innrapportering.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Høyvann og stormflo
Viser middelhøyvann og beregnet stormflo for gjentaksintervallene 20, 200 og 1 000 år, klimajustert til 2050 og 2100. Data fra Kartverket. Relevant for kysteiendommer og for planarbeid der havstigning til 2100 skal hensyntas etter statlige planretningslinjer.
Om kartlaget
Middelhøyvann og stormflo med 20-, 200- og 1000-årsgjentaksintervall, inkludert klimajusterte prognoser for 2050 og 2100.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Flomområder, flomvernområder og flomhendelser
Viser flomutsatte arealer (NVEs flomsonekart), flomverntiltak (murer, voller, pumpestasjoner) og historiske flomhendelser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kartlagt flomsonene langs de mest utsatte vassdragene; dekning er ikke landsdekkende. For vassdrag uten flomsonekart, bruk Aktsomhetsflater-laget som supplement.
Om kartlaget
Dette kartlaget gir en detaljert oversikt over flomutsatte områder, flomvernssoner og historiske flomhendelser i Norge, med særlig fokus på flomrisikovurdering. Flomsonekartet viser hvilke områder som oversvømmes ved en flomsituasjon og angir gjentaksintervaller for slike hendelser. Utvalgte vassdragstrekninger med stort skadepotensial er kartlagt for å gi kommunene et bedre grunnlag for arealplanlegging og beredskap. NVE har utviklet retningslinjer for hvordan flomfare skal vurderes og integreres i kommunale arealplaner. Byggteknisk forskrift fastsetter sikkerhetskrav for ulike bygningstyper; de fleste bygg skal være trygge mot en 200-årsflom. Dette kartlaget skal ikke forveksles med NVEs aktsomhetskart for flom, som gir en mer generell oversikt over flomutsatte områder, regulerte vannforekomster og demninger. Aktsomhetskartet indikerer områder der flomfare bør vurderes nærmere, særlig ved ny utbygging. Selv om flomsonekartet ikke viser flomfare i et gitt område, kan det skyldes at området ikke er kartlagt av NVE. I slike tilfeller anbefales det å også sjekke aktsomhetskartet.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Aktsomhetsflater for flom, regulerte vann og dammer
NVEs landsdekkende aktsomhetskart for flom og informasjon om regulerte magasiner og nedstrøms dambruddssoner. Nyttig for vassdrag som ikke er dekket av detaljerte flomsonekart. Viser også hvilke demninger som kan påvirke et område ved et bruddscenario.
Om kartlaget
NVEs aktsomhetskart for flom gir en oversikt over områder som kan være utsatt for flomfare, samt regulerte vannforekomster og dammer i Norge. Kartet må ikke forveksles med flomsonekart, som viser hvilke områder som faktisk oversvømmes og med hvilket gjentaksintervall. Aktsomhetskartet er mer generelt og peker ut områder der flomfare bør vurderes nærmere, særlig ved ny utbygging. Det brukes som første vurderingsgrunnlag i konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til kommuneplanen.
Oppdateringsfrekvens: Månedlig.
Brannstasjoner – responstid
Placepoints egen avledede analyse: alle brannstasjoner i Norge med beregnet kjøreavstand for utrykning innen 5, 10 og 20 minutter. Kilde: Brannstasjoner responstid. Brukes til å vurdere risiko for boligprosjekter, næringseiendom og kommunal beredskap, og er tilstøtende til Offentlige tilfluktsrom i Bygninger.
Om kartlaget
Kartlaget gir en detaljert oversikt over alle brannstasjoner i Norge, med tilhørende kjøreavstander for utrykningstider på 5, 10 og 20 minutter. Nyttig for nødetater, lokale myndigheter og kommuner i vurderingen av brannverndekning og beredskapsplanlegging.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kilden.
Kvikkleire – aktsomhet
Aktsomhetssoner for kvikkleireskred basert på marine leireavsetninger kombinert med terrengkriterier (høydeforskjell og helning). Data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Supplerer hovedlaget Kvikkleire med en mer detaljert analyse av hvor terrenget gir grunnlag for å regne med kvikkleirefare. Laget finnes også under Geologi.
Om kartlaget
Viser områder som kan være utsatt for kvikkleireskred, basert på marine leireavsetninger og terrengkriterier (helning og høydeforskjell). Ligger tiltaket innenfor aktsomhetsområdet, må prosedyren i NVE-veileder 1/2019 følges, og geoteknisk kompetanse innhentes. Kartet erstatter tidligere «Aktsomhet marin leire» og fanger nå også opp terreng som kan utløse skred. Kartet oppdateres jevnlig og bør sees i sammenheng med faresonekartet for en fullstendig vurdering.
Sikringstiltak
Anlegg som er bygd for å sikre mot flom, erosjon og skred, med tiltakstype, byggeår og eier. Punktlaget vises på oversiktsnivå, linjene og flatene når du zoomer inn. Et sikringsanlegg forteller at faren er kjent og håndtert, noe et aktsomhetskart alene ikke viser. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Om kartlaget
Anlegg som er bygd for å sikre mot flom, erosjon og skred, med tiltakstype, byggeår og hvem som eier anlegget. Punktlaget vises på oversiktsnivå, og linjene og flatene når du zoomer inn. Kilde: NVE.
Snøskred, Forsvarets aktsomhetskart
Utløsnings- og utløpsområder for snøskred fra Forsvarets egen kartlegging, med egne lag for hva som er kartlagt og hva som ikke er. Datasettet dekker Forsvarets områder, ikke hele landet, så manglende dekning betyr ikke at faren er utelukket. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Om kartlaget
Utløsnings- og utløpsområder for snøskred fra Forsvarets egen kartlegging, med egne lag for hva som er kartlagt og hva som ikke er. Datasettet dekker Forsvarets områder, ikke hele landet. Kilde: NVE.
Flomsoner
Flomsoner viser arealer som oversvømmes ved ulike flomstørrelser (gjentaksintervall). Det utarbeides flomsoner for 20-, 200- og 1000-årsflommene.
Om kartlaget
Flomsoner viser arealer som oversvømmes ved ulike flomstørrelser (gjentaksintervall). Det utarbeides flomsoner for 20-, 200- og 1000-årsflommene. I områder der klimaendringene gir en forventet økning i vannføringen på mer enn 20 %, utarbeides flomsone for 200-årsflommen i år 2100. Bruksområde Ved arealplanlegging kan flomsoner brukes til å identifisere områder som ikke bør bygges ut, og for å vurdere aktuelle risikoreduerende tiltak dersom utbygging ikke kan unngås. Retningslinjer 2-2011 Flaum- og skredfare i arealplanar beskriver hvordan sikkerhetskravene for byggverk i byggteknisk forskrift (TEK 17) § 7-2 kan oppfylles i arealplanleggingen. Ved detaljplanlegging og i dele- og byggesaksbehandling må en ta hensyn til at flomsonene har begrenset nøyaktighet; en bør ta utgangspunkt i de beregnede vannstandene og kontrollere terrenghøyden i felt. Hvis utbygging planlegges i flomutsatte områder, anbefales det å legge til en sikkerhetsmargin på de beregnede vannstandene for å ta hensyn til usikkerhet i datagrunnlag og beregninger.
Underkartlag (20)
| Underkartlag | Beskrivelse |
|---|---|
| Flomsoner | Hundreårsflom betegner statistisk hvor stor flom som kan forventes i et område i løpet av hundre år. Statistisk sett er det hvert år 1 % sannsynlighet for at en hundreårsflom inntreffer. Allikevel kan altså to eller flere hundreårsflommer opptre med kort tids mellomrom. I så måte er det 63 % sjanse (ref. gjentaksintervallen) for at det oppstår en hundreårsflom i løpet av de neste 100 årene og 10 % sjanse for at en vil opptre i løpet av ti år. |
| Flomvannstand ved tverrprofil | Tverrprofiler langs vassdraget med beregnet flomvannstand for ulike gjentaksintervaller. Brukes for å finne konkrete høydeverdier ved planlagt tiltak. |
| Flomsone analyseomraade | Angir områder hvor det er gjort detaljert flomsonekartlegging av NVE. Utenfor disse analyseområdene er flomfare ikke vurdert. Utbredelsen av flom ved ulike gjentaksintervall er gitt i kartlagene med flomsoner. Her ligger hyperkoblinger til websider, flomsonekart og rapporter. |
| Flomsone 200-årsflom klimaendringer | Ekstremflom "I enkelte regioner, særlig langs kysten, på Vestlandet og i Nordland, kan flommene bli betydelig større også i større vassdrag. I mange vassdrag i disse regionene kan flomvannføringen ved dagens 200-årsflom øke med mer enn 20 % i løpet av de neste 100 år, i noen vassdrag mer enn 40 %. Dette er beskrevet i rapportene «Klimaendring og framtidige flommer i Norge»." -NVE. |
| Flomsone 1000-årsflom | Ekstremflom Sannsynlighet for å opptre årlig er 0,1%. |
| Flomsone 500-årsflom | Ekstremflom Sannsynlighet for å opptre årlig er 0,5%. |
| Flomsone 200-årsflom | Ekstremflom Sannsynlighet for å opptre årlig er 1%. |
| Flomsone 100-årsflom | Storflom Sannsynlighet for å opptre årlig er 1%. |
| Flomsone 50-årsflom | Storflom Sannsynlighet for å opptre årlig er 5%. |
| Flomsone 20-årsflom | Storflom Sannsynlighet for å opptre årlig er 8%. |
| Flomsone 10-årsflom | Flom Sannsynlighet for å opptre årlig er 10%. |
| Flomvannstandskurve 2D | Flomvannstandskonturer beregnet fra en 2D hydraulisk modell. Gir grunnlag for å lese av vannstand i tiltaksområdet. |
| Flomvannstandskurve 2100 | Konturer for beregnet flomvannstand med klimaframskrivning mot år 2100. Brukes til å vurdere framtidig flomrisiko og nødvendige sikringstiltak. |
| Flomvannstandskurve 1000 år | Konturer for flomvannstand ved 1000-årsflom, beregnet fra 2D hydraulisk modell. Brukes til sikkerhetsklasse F3 etter TEK17 § 7-2. |
| Flomvannstandskurve 500 år | Konturer for flomvannstand ved 500-årsflom, beregnet fra 2D hydraulisk modell. Relevant for tiltak mellom sikkerhetsklassene F2 og F3. |
| Flomvannstandskurve 200 år | Konturer for flomvannstand ved 200-årsflom, beregnet fra 2D hydraulisk modell. Brukes til sikkerhetsklasse F2 etter TEK17 § 7-2, som dekker de fleste boligbygg. |
| Flomvannstandskurve 100 år | Konturer for flomvannstand ved 100-årsflom, beregnet fra 2D hydraulisk modell. Relevant for tiltak i sikkerhetsklasse F1 og som mellomnivå for planlegging. |
| Flomvannstandskurve 50 år | Konturer for flomvannstand ved 50-årsflom, beregnet fra 2D hydraulisk modell. Brukes til sikkerhetsklasse F1 etter TEK17 § 7-2. |
| Flomvannstandskurve 20 år | Konturer for flomvannstand ved 20-årsflom, beregnet fra 2D hydraulisk modell. Brukes til å illustrere hyppig tilbakevendende flomnivå. |
| Flomvannstandskurve 10 år | Konturer for flomvannstand ved 10-årsflom, beregnet fra 2D hydraulisk modell. Viser vannstand som statistisk inntreffer i gjennomsnitt hvert tiår. |
Utslipp fra industri
Landbaserte industrianlegg med utslippstillatelse, med bransje, driftsstatus og om anlegget slipper ut til luft eller vann. Aktive anlegg vises i gult, nedlagte i grått.
Om kartlaget
Landbaserte industrianlegg med utslippstillatelse, med bransje, driftsstatus og om anlegget slipper ut til luft eller vann. Aktive anlegg vises i gult, nedlagte i grått. Kilde: Miljødirektoratet (Norske utslipp).
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.