Kartlag: Geologi
Geologi-kategorien samlar berggrunns- og lausmassekart, marin grense, mineralførekomstar og grunnvassdata frå NGU (Norges geologiske undersøkelse). Laga gjev geologisk bakteppe for geotekniske vurderingar, risikoanalyse (kvikkleire, radon, marin leire) og ressurskartlegging. Mange av laga i Risiko brukar Geologi som underkartlag.
Lag i denne kategorien (22)
| Lag | Skildring | Kjelde |
|---|---|---|
| Berggrunn N250 | Kartdataa i Berggrunn N250 er hovudsakleg baserte på den landsdekkjande, trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. | Norges geologiske undersøkelse |
| Berggrunn N50 | Karta byggjer på ei samtolking av feltobservasjonar, geofysiske data, digitale høgdemodellar og flybilete, i tillegg til analysar av innsamla prøver. | Norges geologiske undersøkelse |
| Marin grense | Marin grense viser det høgaste nivået som havet nådde etter siste istid. | Geodata AS |
| Bergrettar | Dataa viser område som er lagde med bergrettar for mineral som staten eig, slik det er definert av "Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)". | Geodata AS |
| Grus og pukk | Grus- og Pukkdatabasen ved NGU inneheld opplysningar om dei aller fleste grus- og pukkførekomstane og uttaksstadene i Noreg for utnytting som råstoff for bygge- og anleggsverksemd. | Geodata AS |
| Mineralressursar | Dataa gjev ei oversikt over registrerte oppføringar av industrimineral, naturstein og metallressursar. Mineralressursdataa inneheld både areal- og punktoppføringar for alle tre gruppene. | Geodata AS |
| Petroleumsgeologi | Dette kartlaget gjev ei detaljert framstilling av petroleumsgeologi i Noreg, og omfattar kritiske element som forkastingar, geologiske grenser, publiserte lekkasjekonturar, domar, strukturelle... | Geodata AS |
| Petroleumsbrønnhòl | Dette kartlaget gjev ei omfattande oversikt over petroleumsbrønnboringar i offshore- og onshore-regionane i Noreg. | Geodata AS |
| Geologisk arv | Geologiske lokalitetar av særleg verdi gjev innsikt i geologisk arv og mangfald, nyttig i planlegging og risikovurdering. | Norges geologiske undersøkelse |
| NADAG – grunnundersøkingar | Nasjonal database for grunnundersøkingar (NADAG) inneheld data frå utførte geotekniske undersøkingar (geotekniske boringar). | Norges geologiske undersøkelse |
| Petroleumsinfrastruktur | Dette kartlaget gjev ei detaljert framstilling av petroleumsinfrastruktur i Noreg, og omfattar nøkkelanlegg og røyrleidningar som er avgjerande for olje- og gassindustrien. | Geodata AS |
| Kvikkleire - Aktsemd | Viser område der det kan vere fare for kvikkleireskred, basert på marine leireavsetningar og terrengkriterium (høgdeskilnad og helling). | Norges vassdrags-og energidirektorat |
| Kvikkleire | Karta gjev ei oversikt over soner med potensiell fare (aktsemdsområde) for større kvikkleireskred. | Norges vassdrags-og energidirektorat |
| Skred | Aktsemdskart NVE Steinsprang Potensielle utløysings- og utløpsområde for steinsprang. | Geodata AS |
| Radonaktsemd | Datasettet viser kva for område i Noreg som truleg er meir radonutsette enn andre. | Geodata AS |
| Moglegheit for marin leire | Datasettet 'Mulighet for marin leire' (MML) er basert på lausmassekart og datasett for marin grense (MG), og viser kvar det potensielt kan finnast marin leire, anten oppe i dagen eller under andre... | Geodata AS |
| Lausmassar | Lausmassedataa viser hovudsakleg utbreiinga av lausmassetypar som dekkjer fjelloverflata. | Geodata AS |
| Grunnvatn (GRANADA) | Den nasjonale grunnvassdatabasen (GRANADA) gjev informasjon om brønnar og oppkomer (kjelder) i lausmassar og fjell, sonderboringar, grunnvasskvalitet, djupn til fjell, brønnparkar, i tillegg til overvaking av... | Norges geologiske undersøkelse |
| Dreneringslinjer | Dreneringslinjer er utleidde frå http://hoydedata.no med ei oppløysing på 50 cm. | Geodata AS |
| Grunnvassborehol | Datasettet gjev ei landsdekkjande oversikt over borte grunnvassbrønnar, energibrønnar og naturlege oppkomer av grunnvatn. | Geodata AS. Datasett: Grunnvassborehol |
| Markfukt | Markfuktkartet viser høgdeskilnaden i centimeter mellom eit punkt og næraste punkt som er rekna til å vere vassmetta. | Geodata AS. Datasett: Markfukt |
| Kvikkleire – aktsemd | Aktsemdssoner for kvikkleireskred baserte på marine leireavsetningar og terrengkriterium (høgdeskilnad og helling) | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) |
| Berggrunn | Modernisert karttenest som viser eit samanhengande berggrunnskart i 1:250 000 som dekkjer heile Noreg, med harmonisert tolking på tvers av kartblad | Norges geologiske undersøkelse (NGU) |
| Geologi | Geodata AS | |
| Geologi (samla) | Inkluderer: bergrettar, grunnvassborehol, grus og pukk, lausmassar, marin grense, mineralressursar, moglegheit for marin leire og radonaktsemd | Placepoint |
| Berggrunn, avleidde kart, NiN | Avleidde berggrunnskart frå NGU for Natur i Norge: prognose for kalkinnhald i berggrunnen og utbreiinga av ultramafiske bergartar | Norges geologiske undersøkelse (NGU) |
| Borkjernar | Borkjernearkivet til NGU: stader der det er teke borkjernar for berggrunn, naturstein, metall og industrimineral | Norges geologiske undersøkelse (NGU) |
| Geokjemi | Den nasjonale geokjemidatabasen til NGU: feltprøver av lausmassar, bekkesediment og vatn med analyserte grunnstoff, og målepunkt med geokjemiske målingar | Norges geologiske undersøkelse (NGU). Datasett: Lausmassar |
| Geologisk interessante stader, GNIST | Registeret til NGU over geostader: lokalitetar med geologisk verdi for undervisning, forsking, friluftsliv og geoturisme, som flater og symbol på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå etter kor langt du har zooma inn | Norges geologiske undersøkelse (NGU) |
| Landformer, NiN | Landformkartet til NGU etter Natur i Norge: leirraviner, leirskredgroper, dødisgroper, fossile delta og jordpyramidar som flater, symbol og linjer, med geotopverdi frå ubetydeleg til svært stor | Norges geologiske undersøkelse (NGU) |
| Permafrost | Permafrostkartlegginga til NGU: studieområde med kartlagd permafrost og borehol med temperaturmålingar i Noreg og på Svalbard | Norges geologiske undersøkelse (NGU) |
Berggrunn N250
Landsdekkjande berggrunnsgeologiske kartdata i målestokk 1:250 000. Data frå Norges geologiske undersøkelse (NGU). Laget inkluderer underkartlag for flater, grenser, linjer, lineærstruktur og målepunkt som kan skjulast/visast enkeltvis via Skjul/vis-kontrollen i Aktive kartlag. Datasett: Berggrunn.
Om kartlaget
Kartdataa er hovudsakleg baserte på den landsdekkjande trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250 000, og er sidan harmoniserte over kartbladgrenser og oppdaterte med nyare kartdata.
Underkartlag (5)
| Underkartlag | Skildring |
|---|---|
| Målepunkt | Punkt som blir brukt til strukturelle eller geologiske målingar. |
| Linearstruktur | Kartlagd lineær geologisk struktur eller element. |
| Artslinje | Linje som viser endring eller trend i bergarten. |
| Grense | Grense mellom ulike bergartseiningar. |
| Flate | Polygon som representerer ei bergartseining eller litologi. |
Berggrunn N50
Samtolking av feltobservasjonar, geofysiske data og digitale høgdemodellar i målestokk 1:50 000. Data frå Norges geologiske undersøkelse (NGU). Meir detaljert enn N250; dekkjer ikkje heile landet med same presisjon. Laget inkluderer dei same undertypane som N250 (flater, grenser, linjer, lineærstruktur, målepunkt).
Om kartlaget
Karta byggjer på ei samtolking av feltobservasjonar, geofysiske data, digitale høgdemodellar og flybilete, i tillegg til analysar av innsamla prøver.
Marin grense
Det høgaste nivået havet nådde etter siste istid. Data frå Geodata AS. Marin grense er eit viktig referansepunkt for vurdering av kvikkleireskred: lausmassar avsette under marin grense kan innehalde sensitiv marin leire. Kombiner med Lausmassar og Moglegheit for marin leire for ein samla geoteknisk bakgrunnssjekk. Datasett: Marin grense.
Om kartlaget
Marin grense viser det høgaste nivået havet nådde etter siste istid. Informasjonen er sentral i arbeidet med å avgrense område med marine leirer i Noreg. Problemstillingar knytte til slike avsetningar kan utelukkast over marin grense, noko som er viktig i offentleg planarbeid. Kvikkleire og skred i marine avsetningar kan berre førekome under marin grense.
Oppdateringsfrekvens: Månadleg.
Filtrering
Filteret lèt deg avgrense på Tema.
Bergrettar
Område lagde med bergrettar for mineral som staten eig, heimla i mineralloven. Data frå Norges geologiske undersøkelse (NGU). Viktig ved utbygging i gruveregionar: aktive bergrettar kan avgrense arealbruken. Datasett: Bergrettar.
Om kartlaget
Dataa viser område lagde med bergrettar for mineral som staten eig, etter mineralloven. Datasettet inneheld definerte område for undersøkingsrett (UN) og utvinningsrett (UT). Det kan vere utferda fleire bergrettar for det same geografiske området; dei einskilde rettane har ulik prioritet basert på mottaksdato. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) eig datasettet. Undersøkingsrettar er gyldige i 7 år, utvinningsrettar i 10 år.
Oppdateringsfrekvens: Månadleg.
Filtrering
Filteret har avgrensing på Rettighetshaver, Rettighetnavn og Servitutt.
Grus og pukk
Grus- og Pukkdatabasen med opplysningar om førekomstar og uttaksstader brukte som råstoff for bygge- og anleggsverksemd. Data frå Norges geologiske undersøkelse (NGU). Laget dekkjer punkt-, linje- og flateregistreringar. Nyttig ved vurdering av massetransport og masseuttak i planprosessar. Datasett: Grus og pukk.
Om kartlaget
Grus- og pukkdatabasen ved NGU inneheld opplysningar om dei fleste grus- og pukkførekomstane og uttaksstadene i Noreg for bruk som råstoff i bygge- og anleggsverksemd, med informasjon om arealbruk, volum, kvalitet og kor viktige ressursane er.
Oppdateringsfrekvens: Månadleg.
Mineralressursar
Registrerte oppføringar av industrimineral, naturstein og metallressursar, med både areal- og punktoppføringar. Data frå Norges geologiske undersøkelse (NGU). Datasett: Mineralressursar.
Om kartlaget
Oversikt over registrerte førekomstar av industrimineral, naturstein og metallressursar, med både areal- og punktoppføringar for alle tre gruppene.
Oppdateringsfrekvens: Månadleg.
Petroleumsgeologi
Detaljert framstilling av petroleumsgeologi i Noreg, inkludert forkastingar, geologiske grenser, lekkasjekonturar, domar og strukturelle element. Data frå Sokkeldirektoratet (tidlegare Oljedirektoratet). Relevant primært for offshore og kystnære område. Datasett: Petroleumsgeologi.
Om kartlaget
Kartlaget gjev ei detaljert framstilling av petroleumsgeologi i Noreg, med element som forkastingar, geologiske grenser, publiserte lekkasjekonturar, domar, strukturelle element og oljegassgeokjemi.
Oppdateringsfrekvens: Månadleg.
Petroleumsbrønnhòl
Oversikt over petroleumsbrønnboringar i offshoreområda i Noreg, med skilje mellom letebrønnboringar, utviklingsbrønnboringar og andre brønnhòl. Data frå Sokkeldirektoratet (tidlegare Oljedirektoratet). Datasett: Petroleumsbrønnhòl.
Om kartlaget
Kartlaget gjev ei oversikt over petroleumsbrønnhòl i offshore- og onshoreregionane i Noreg, kategoriserte etter type, mellom anna aktiv brønn og utviklingsbrønn.
Oppdateringsfrekvens: Månadleg.
Geologisk arv
Geologiske lokalitetar av særleg verdi, registrerte av NGU. Data frå Norges geologiske undersøkelse (NGU). Laget dekkjer både flate- og punktregistreringar. Kan vere relevant i planprosessar der kulturmiljø og naturverdiar blir kartlagde. Datasett: Geologisk arv.
Om kartlaget
Geologiske lokalitetar av særleg verdi gjev innsikt i geologisk arv og mangfald, nyttig i planlegging og risikovurdering. Kartlaget frå NGU inneheld både store landskapselement og mindre geostader, og kan brukast i konsekvensutgreiingar og berekraftig arealforvalting. Utfyllande faktaark gjev detaljerte skildringar av kvar geostad.
Oppdateringsfrekvens: Blir oppdatert manuelt.
NADAG – grunnundersøkingar
Nasjonal database for grunnundersøkingar (NADAG) viser lokasjon for geotekniske boringar, prøvetaking og stabilitetsanalysar utførte av kommunar, Statens vegvesen og private. Data frå Norges geologiske undersøkelse (NGU). Nyttig for å sjå om det finst eksisterande geotekniske data på eller nær ei tomt, noko som kan redusere kostnadene til ny grunnundersøking. Finst òg under Infrastruktur. Datasett: NADAG – grunnundersøkingar.
Om kartlaget
Nasjonal database for geotekniske undersøkingar (borehol), drifta av NGU i samarbeid med partnarar. Informasjonsmengda per datapunkt varierer avhengig av leverandør.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kjelda.
Underkartlag (1)
| Underkartlag | Skildring |
|---|---|
| Gruppelag - for enkel bruk / cache-tenester | Praktisk gruppelag som samlar cache-tenester. |
Petroleumsinfrastruktur
Detaljert framstilling av petroleumsinfrastruktur i Noreg, inkludert røyrleidningar, fasilitetar under og over overflata, og landanlegg. Data frå Sokkeldirektoratet (tidlegare Oljedirektoratet). Finst òg under Infrastruktur. Datasett: Petroleumsinfrastruktur.
Om kartlaget
Kartlaget gjev ei detaljert framstilling av petroleumsinfrastruktur i Noreg, med nøkkelanlegg og røyrleidningar som er avgjerande for olje- og gassindustrien.
Oppdateringsfrekvens: Månadleg.
Kvikkleire
Soner med potensiell fare for kvikkleireskred, klassifiserte etter risiko og faregrad. Data frå NVE / NGI. Laget skil mellom kartlagde område, risikoklassar og faregrad. Finst òg under Risiko.
Om kartlaget
Karta gjev ei oversikt over soner med potensiell fare (aktsemdsområde) for større kvikkleireskred. Sonene er identifiserte og avgrensa ved kvartærgeologisk kartlegging (for å identifisere område med marin leire), geoteknisk vurdering av topografi og grove geotekniske undersøkingar. Sonene omfattar løysneområde for kvikkleireskred (område som kan gli ut); ved nyare kartleggingar kan utløpsområde òg vere inkluderte. Dei identifiserte kvikkleiresonene er klassifiserte i tre faregradsklassar (høg, middels og låg) baserte på topografiske, geotekniske og hydrologiske kriterium. Sonene er vidare klassifiserte i tre konsekvensklassar (høg, middels og låg) avhengig av kva for konsekvensar eit skred vil ha for busetnad og infrastruktur. Deretter er sonene klassifiserte i fem risikoklassar utleidde frå faregrad og konsekvens. Bruksområde Datasettet er primært meint som grunnlag for å vurdere kvikkleireskredfare på kommuneplannivå. Det er òg meint som informasjonsgrunnlag for kommunar, grunneigarar, utbyggjarar og andre, med tanke på å unngå terrenginngrep og aktivitetar som kan utløyse skred. Dei kartlagde sonene viser berre område med potensiell fare for større skred (terrengskilnad på 15 m eller meir). Det kan finnast skredfarlege kvikkleiresoner utanfor dei identifiserte sonene. I alle område med marine leiravsetningar må ein vise generell aktsemd mot moglege kvikkleireskred.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Kvikkleire – aktsemd
Aktsemdssoner for kvikkleireskred baserte på marine leireavsetningar og terrengkriterium (høgdeskilnad og helling). Data frå Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Meir detaljert avgrensing enn hovudlaget Kvikkleire; finst òg under Risiko.
Om kartlaget
Viser område som kan vere utsette for kvikkleireskred, basert på marine leireavsetningar og terrengkriterium (helling og høgdeskilnad). Ligg tiltaket innanfor aktsemdsområdet, må prosedyren i NVE-rettleiar 1/2019 følgjast, og geoteknisk kompetanse hentast inn. Kartet erstattar tidlegare «Aktsomhet marin leire» og fangar no òg opp terreng som kan utløyse skred. Kartet blir oppdatert jamleg og bør sjåast i samanheng med faresonekartet for ei fullstendig vurdering.
Skred
NVE aktsemdskart for steinsprang, snøskred og jordskred, inkludert skredhendingar og utløysings-/utløpsområde. Data frå Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Finst òg under Risiko. Datasett: Skred.
Om kartlaget
Aktsemdskart (steinsprang, snøskred, kvikkleire, moglegheit for marin leire, jordflaum), registrerte skredhendingar og fjellskredfaresoner med gjentaksintervall. Kjelder: NVE, NGI, NGU.
Oppdateringsfrekvens: Månadleg.
Radonaktsemd
Viser kva for område i Noreg som truleg er meir radonutsette enn andre, basert på berggrunn og lausmassar. Data frå Norges geologiske undersøkelse (NGU). Nyttig ved kjøp og utleige av bustad: høg aktsemd tyder at radonmåling er tilrådd før innflytting. Datasett: Radonaktsemd.
Om kartlaget
Det nasjonale aktsemdskartet for radon viser kva for område i Noreg som truleg er meir radonutsette enn andre. I område merkte med høg aktsemd er det rekna at minst 20 % av bustadene har radonkonsentrasjonar over den tilrådde grenseverdien på 200 Bq/m³ i første etasje. Datasettet er basert på inneluftsmålingar av radon (frå databasen til NRPA) og kunnskap om geologiske forhold (databasane til NGU for berggrunn og lausmassar). I nokre område er det målt radon i mange bustader, medan det i andre er få tilgjengelege målingar. Datasettet er utvikla ved å vurdere statistisk korleis delen bustader med høge radonkonsentrasjonar kan knytast til lokal geologi, og ved å overføre denne kunnskapen til andre område med tilsvarande geologiske forhold. Bruksområde Det nasjonale aktsemdskartet for radon gjev kommunane eit grunnlag for ei første vurdering av radonfare. I område med høg eller særleg høg aktsemd bør kommunen undersøkje om det er behov for å følgje opp radonproblematikken etter plan- og bygningsloven og folkehelseloven med forskrifter. Kartet kan ikkje brukast til å føreseie radonkonsentrasjonen i einskildbygningar. Den einaste måten å få sikker kunnskap om radon i ein bygning på er å gjennomføre ei måling.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kjelda.
Underkartlag (3)
| Underkartlag | Skildring |
|---|---|
| Radon detaljert | Kartlaget blir brukt for å få oversikt over heile fylke, eller heile Noreg. |
| Radon og alunskifer | * RADON * Nasjonalt aktsemdskart for radon viser kva for område i Noreg som kan vere meir radonutsette enn andre. Kartet er basert på inneluftmålingar av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klassar: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (raud farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålingar av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I nokre område i Noreg er mange bustader målte for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utvikla ved at kunnskap om del høge radonkonsentrasjonar i bustader som ligg på kjend geologi er overført til andre område med tilsvarande geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er ein sjølvstendig klasse som òg finst i eigne alunskiferkart. I område merkte med «høy aktsomhet» er det rekna at minst 20 % av bustadene har radonkonsentrasjonar over øvre tilrådde grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikkje brukast til å føreseie radonkonsentrasjonen i einskildbygningar. Den einaste måten å få sikker kunnskap om radon i ein bygning på er å gjennomføre ei måling. Radon i inneluft er ikkje berre avhengig av geologiske forhold, men òg av korleis bygningen er konstruert og driven, og av kvaliteten på radonførebyggjande tiltak. |
| Radon oversikt | Kartlaget kan brukast for store område, heile fylke, eller heile Noreg. |
Filtrering
Filteret lèt deg avgrense på Aktsomhetgrad.
Moglegheit for marin leire
Basert på lausmassekart og datasett for marin grense. Viser kvar det potensielt kan finnast marin leire, anten oppe i dagen eller under andre lausmassar. Data frå Norges geologiske undersøkelse (NGU). Viktig supplement til Kvikkleire-laget ved geoteknisk screening. Datasett: Moglegheit for marin leire.
Om kartlaget
Datasettet «Mulighet for marin leire» (MML) er basert på lausmassekart og datasettet for marin grense (MG), og viser kvar det potensielt kan finnast marin leire, anten i overflata eller under andre lausmassetypar.
Oppdateringsfrekvens: Månadleg.
Filtrering
Filteret støttar avgrensing på Løsmassetype og Mulig marin leire.
Lausmassar
Utbreiing av lausmassetypar som dekkjer fjelloverflata, klassifiserte etter opphav og type (morene, hav-/fjordavsetningar, elveavsetningar med meir). Data frå Norges geologiske undersøkelse (NGU). Grunnlaget for å forstå om eit område er dominert av stabile morenemassar eller sensitiv marin leire.
Om kartlaget
Lausmassedataa viser hovudsakleg utbreiinga av lausmassetypar som dekkjer fjelloverflata. Det meste av lausmassane vart danna under og etter siste istid. Dataa viser berre kva for jordart som dominerer i dei øvste metrane av terrengoverflata.
Oppdateringsfrekvens: Månadleg.
Filtrering
Filteret støttar avgrensing på Løsmassetype og Infiltrasjonsevne.
Grunnvatn (GRANADA)
Nasjonal grunnvassdatabase (GRANADA) med informasjon om brønnar, oppkomer, sonderboringar, grunnvasskvalitet, djupn til fjell og brønnparkar. Data frå Norges geologiske undersøkelse (NGU). Nyttig ved planlegging av energibrønnar (bergvarme) og ved vurdering av grunnvassressursar i eit utbyggingsområde. Datasett: Grunnvatn (GRANADA).
Om kartlaget
Nasjonal grunnvassdatabase: brønnar, oppkomer, sonderboringar, kvalitet, djupn til fjell, brønnparkar og overvaking.
Oppdateringsfrekvens: Vekentleg.
Underkartlag (24)
| Underkartlag | Skildring |
|---|---|
| Grunnvassovervaking kartinfo | Informasjonslag for kart over grunnvassovervaking. |
| Brønnpark kartinfo | Informasjonslag for brønnparkar (borehol). |
| Grunnvassovervaking - område | Område knytte til grunnvassovervaking. |
| Brønnparkområde | Områdeutstrekning for ein brønnpark (borehol). |
| Mudra område grense | Grense for eit mudra område. |
| Overvakingsbrønn | Brønn som blir brukt til overvaking av grunnvatn. |
| Overvakingsoppkome | Oppkome som blir overvaka for grunnvassdata. |
| Borehol i brønnpark | Enkeltborehol i ein brønnpark. |
| Energibrønn | Brønn som blir brukt til grunnvarmeenergi. |
| Brønn - ukjend bruk | Brønn med ukjend eller uspesifisert føremål. |
| Brønn - vassforsyning | Brønn som blir brukt til vassforsyning. |
| Sonderboring | Prøve- eller sonderingsboringar. |
| Grunnvassborehol | Datasettet gjev ei landsdekkjande oversikt over borte grunnvassbrønnar, energibrønnar og naturlege oppkomer av grunnvatn (tidlegare kalla kjelder). Dataeigar: Norges geologiske undersøkelse. Nasjonalt datasett. |
| Grunnvassoppkome | Naturleg oppkome av grunnvatn. |
| Brønnpark | Klynge eller felt av borehol, ofte til energibruk. |
| Borehol - djupn til fjell | Målt djupn frå overflata til fjell. |
| Borehol - minstedjupn til fjell | Minste registrerte djupn til fjell. |
| Borehol - boredjupn | Den totale boredjupna til boreholet. |
| Borehol - minstedjupn til fjell, tekst | Tekstetikettar for minste djupn til fjell. |
| Borehol - djupn til fjell, tekst | Tekstetikettar for djupn til fjell. |
| Borehol - boredjupn, tekst | Tekstetikettar for boredjupn. |
| Grunnvassovervaking - punkt | Punktobjekt som blir brukte i grunnvassovervaking. |
| Grunnvasspunkt regional | Regionalt sett med grunnvasspunkt. |
| Grunnvasspunkt nasjonal | Nasjonalt sett med grunnvasspunkt. |
Dreneringslinjer
Dreneringslinjer utleidde frå hoydedata.no med 50 cm oppløysing, inndelte etter oppstraums areal (frå 1-10 dekar til over 1 000 dekar). Data frå Geodata AS. Gjev eit bilete av naturleg vassflaum over terrenget, nyttig ved vurdering av overvasshandtering og flaumveg. Datasett: Dreneringslinjer.
Om kartlaget
Dreneringslinjer er utleidde frå hoydedata.no med ei oppløysing på 50 cm. Linjene dekkjer om lag 99 % av landet og er plasserte der vatnet samlar seg på eit areal større enn 1 daa (1 000 m²). Før analysen vart gjord, vart synkehol i terrengmodellane fylte; bygningar, kulvertar og stikkrenner er ikkje redigerte. Analysane vart utførte ved å dele områda opp som i Regine-flatene til NVE, og deretter vart attributta frå dette datasettet lagde til linjene.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kjelda.
Grunnvassborehol
Landsdekkjande oversikt over borte grunnvassbrønnar, energibrønnar og naturlege oppkomer av grunnvatn. Data frå Geodata AS.
Om kartlaget
Datasettet gjev ei landsdekkjande oversikt over borte grunnvassbrønnar, energibrønnar og naturlege oppkomer av grunnvatn.
Oppdateringsfrekvens: Månadleg.
Filtrering
Filteret har avgrensing på Type, Geologisk medium, Boredato og Brønnbrukomfang.
Markfukt
Høgdeskilnaden mellom eit punkt og næraste punkt som er rekna til å vere vassmetta, oppgjeven i centimeter. Data frå Geodata AS. Låg verdi viser høg grunnvasstand nær overflata, relevant for vurdering av byggjegrunn og drenering.
Om kartlaget
Markfuktkartet viser høgdeskilnaden i centimeter mellom eit punkt og næraste punkt som er rekna til å vere vassmetta.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kjelda.
Berggrunn
Modernisert karttenest som viser eit samanhengande berggrunnskart i 1:250 000 som dekkjer heile Noreg, med harmonisert tolking på tvers av kartblad. Strukturmålepunkt som viser orienteringa til strukturane i berggrunnen er inkluderte.
Om kartlaget
Modernisert karttenest som viser eit samanhengande berggrunnskart i 1:250 000 som dekkjer heile Noreg, med harmonisert tolking på tvers av kartblad. Strukturmålepunkt som viser orienteringa til strukturane i berggrunnen er inkluderte. 1:250 000-databasen og kartinnsynet inneheld no eigenskapar som hovudbergart, dekkekompleks, formasjon og danningsalder. Bruksområde Kunnskap om berggrunnen er viktig for leiting etter og vurdering av råmateriale og naturressursar, vassforsyning, planlegging og bygging av infrastruktur, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsverksemd, alternativ energi og vurdering av naturfarar som jordskjelv og skred.
Oppdateringsfrekvens: Sanntid.
Underkartlag (29)
| Underkartlag | Skildring |
|---|---|
| Berggrunn raster N250 | Rasterversjon av berggrunnskartet til NGU i målestokk 1:250 000, med bergartsflater viste som farga felt. Gjev rask oversikt over grunnfjellsforhold i tomteanalysar og tidlegfase mulegheitsstudiar. |
| Berggrunn raster N250 oversikt | Oversiktsversjon av N250-rasteret, tilpassa visning i liten målestokk. Blir brukt for regional kontekst rundt bergartsfordeling. |
| Berggrunn raster N250 detalj | Detaljert rasterversjon av N250, tilpassa visning i stor målestokk. Gjev tydelegare avgrensing av bergartsflater på tomtenivå. |
| Bergart flate | Flatepolygon som viser utbreiinga til kvar bergartseining i N250. Utviklarar brukar laget til å identifisere bergartstype under tomta for fundamenterings- og sprengingsvurderingar. |
| Bergart grense | Grenselinjer mellom bergartseiningar, inkludert forkastingar og observerte kontaktar. Nyttig for å vurdere overgangar og svakheitssoner nær eit prosjektområde. |
| Bergart linje | Lineære bergartselement som gangar og smale einingar som ikkje eignar seg som flate. Kompletterer flatelaget ved detaljert kartlegging. |
| Bergart lineærstruktur | Lineære strukturar i berggrunnen, som skyvesoner og markerte sprekkesystem. Gjev grunnlag for å vurdere stabilitet og bergkvalitet. |
| Lineament satellittolka n750 | Lineament tolka frå satellittbilete i målestokk 1:750 000, som ofte svarar til større svakheitssoner i berggrunnen. Blir brukt til overordna vurdering av regionale strukturar. |
| Planstrukturpunkt | Målepunkt for planstrukturar i berggrunnen, med strøk og fall registrerte i felt. Gjev grunnlag for å forstå orienteringa til foliasjon, lagning og sprekkeplan. |
| Andre planstrukturar | Symbol for planstrukturar som ikkje inngår i foliasjon, lagning eller brotplan. Supplerer det strukturgeologiske biletet av eit område. |
| Andre planstrukturar verdi | Viser målte fall- og strøkverdiar som tal ved symbola for andre planstrukturar. Blir brukt ved detaljert strukturgeologisk tolking. |
| Brotplan | Symbol for brotplan og sprekker med registrert orientering. Relevant for vurdering av bergstabilitet ved skjeringar, tunnelar og fundamentering. |
| Brotplan verdi | Viser målte fall- og strøkverdiar som tal ved brotplan-symbola. Gjev kvantitativt grunnlag for stabilitetsanalysar. |
| Akseplan | Kartlag som viser akser og referanselinjer for bygningsplanar. |
| Akseplanverdi | Verdi for akseplan i kartlaget. |
| Foliasjon | Symbol for foliasjon, altså planparallell struktur i metamorfe bergartar. Viser svakheitsretningar som kan påverke sprenging og bergstabilitet. |
| Foliasjon verdi | Viser målte fall- og strøkverdiar som tal ved foliasjonssymbola. Blir brukt ved detaljert vurdering av oppsprekkinga i bergmassen. |
| Lagning | Symbol for lagning i sedimentære bergartar, med strøk og fall. Viser opphavleg avsetningsstruktur og orientering av bergartslaga. |
| Lagning verdi | Viser målte fall- og strøkverdiar som tal ved lagningssymbola. Utfyller symbolvisninga med presise vinklar. |
| Linjestrukturpunkt | Målepunkt for linjestrukturar som lineasjon og foldeakser i berggrunnen. Gjev grunnlag for tolking av deformasjonshistorie. |
| Andre linjestrukturar | Symbol for linjestrukturar som ikkje er lineasjon eller foldeakse. Supplerer det strukturgeologiske biletet. |
| Andre linjestrukturar verdi | Viser målte stupings- og retningsverdiar som tal ved symbola for andre linjestrukturar. |
| Foldeakse | Symbol for foldeakser i berggrunnen, med stuping og retning. Skildrar storskala deformasjon i bergartseiningane. |
| Foldeakse verdi | Viser målte stupings- og retningsverdiar som tal ved foldeakse-symbola. |
| Lineasjon | Symbol for lineasjon, altså lineære element i berggrunnen som strekningar av mineral. Viser rørsleretning ved deformasjon. |
| Lineasjonsverdi | Viser målte stupings- og retningsverdiar som tal ved lineasjonssymbola. |
| Bergart flate danningsalder | Bergartsflater fargelagde etter danningsalder i staden for bergartstype. Gjev geologisk-historisk kontekst for området. |
| Bergart flate tektonisk hovudinndeling | Bergartsflater fargelagde etter tektonisk hovudinndeling, som grunnfjell, skyvedekke og sedimentære basseng. Gjev overordna geologisk rammeverk for området. |
| Berggrunn | Samlelag for berggrunnskartet N250 til NGU med bergartsflater, grenser, lineament og strukturmålingar. Grunnlag for vurdering av bergartstype og strukturgeologi ved utbygging. |
Geologi
Om kartlaget
Petroleumsdata for kontinentalsokkelen frå Petroleum Online Services hos Geodata, med blokker, kvadrantar, installasjonar, røyrleidningar og brønnar. Basert på data frå Sokkeldirektoratet, med tilsvarande data for britisk, nederlandsk og dansk sektor.
Oppdateringsfrekvens: Ved endring hos kjelda.
Geologi (samla)
Inkluderer: bergrettar, grunnvassborehol, grus og pukk, lausmassar, marin grense, mineralressursar, moglegheit for marin leire og radonaktsemd.
Om kartlaget
Inkluderer: bergrettar, grunnvassborehol, grus og pukk, lausmassar, marin grense, mineralressursar, moglegheit for marin leire og radonaktsemd.
Underkartlag (18)
| Underkartlag | Skildring |
|---|---|
| Lag | Samlegruppe for tenesta som inneheld alle underlaga frå kulturminnedataa til Riksantikvaren. |
| Bygningar | Bygning er representasjonen i matrikkelen av ein planlagd, under oppføring, fullført eller av ein eller annan grunn utgått bygning. Alle bygningar oppførte etter 1983 er registrerte. I enkelte kommunar har ein registrert samtlege bygningar. Ein bygning er identifisert med bygningsnummeret sitt, som er unikt på tvers av kommunar. Kvar bygning har ein bygningsstatus som viser tilstanden ved siste registrering. Det blir òg lagra historikk for dette. Ein bygning har ei eller fleire brukseiningar som skildrar logiske einingar ved bygningen (leilegheiter, lokale). Kvar av desse kan ha si eiga tilknyting til adresse og matrikkelenhet. For bygningar blir enkelte endringar registrerte slik at det er mogleg å sjå kva dei einskilde endringane førte med seg for bygningen. Dette er aktuelt for ombyggingar og tilbygging som fører til byggjesaksbehandlingar. Dette blir gjort ved at det blir registrert ei "bygningsendring" når endringa tek til. Når bygningsendringa er ferdigstilt, vil bygningen bli endra med verdiar frå bygningsendringa. Merknad: Bygningar over 15 kvadratmeter skal registrerast i matrikkelen. |
| Kulturmiljø | Viser avgrensa kulturmiljø frå Riksantikvaren, det vil seie område der fleire kulturminne inngår i ein heilskap. Blir brukt av eigedomsutviklarar for å avdekkje vernehensyn som kan påverke utnytting og planarbeid. |
| Kulturmiljø (ikon) | Punktsymbolversjon av kulturmiljølaget som gjev betre synlegheit ved mindre målestokkar. |
| Kulturmiljø (flate) | Flatevisning av kulturmiljø frå Riksantikvaren med presis geografisk avgrensing. Nyttig for å sjå kvar tomter heilt eller delvis ligg innanfor eit kulturmiljø. |
| Brannvern | Samlelag for brannrelaterte vernehensyn frå Riksantikvaren, inkludert brannsmitteområde og verneverdige tette trehusmiljø. |
| Verneverdige tette trehusmiljø | Registrerte område med tett trehusbusetnad som har nasjonal verneverdi. Utviklarar brukar laget for å vurdere krav til bevaring, materialbruk og brannsikring ved tiltak. |
| Brannsmitteområde | Avgrensa område med auka risiko for brannsmitte mellom bygningar, typisk tett eldre trehusbusetnad. Legg føringar for brannteknisk prosjektering og tiltak i eksisterande bygg. |
| Verneverdig tette tehusmiljø (ikon) | Punktsymbolversjon av verneverdige tette trehusmiljø for enklare visning i oversiktskart. |
| Brannsmitteområde (ikon) | Punktsymbolversjon av brannsmitteområde for tydelegare visning i mindre målestokkar. |
| Kulturminne | Samlelag for kulturminne frå Askeladden, databasen til Riksantikvaren, med lokalitetar, enkeltminne og sikringssoner. Blir brukt til å identifisere freda og verneverdige objekt som kan avgrense tiltak på ein eigedom. |
| Sikringssoner | Viser sikringssoner rundt automatisk freda kulturminne etter kulturminneloven § 6. Innanfor sona krevst dispensasjon for tiltak, noko som er sentralt ved planlegging av utbygging. |
| Lokalitetar | Kulturminnelokalitetar frå Askeladden, det vil seie geografisk avgrensa område som samlar eitt eller fleire enkeltminne. Gjev oversikt over kvar freda og verneverdige kulturminne er registrerte. |
| Enkeltminne | Einskildståande kulturminne registrerte i Askeladden, som gravhaugar, bygningsrestar og steinsetjingar. Nyttig for å sjå presis plassering av objekt innanfor ein lokalitet. |
| Lokalitetar (ikon) | Punktsymbolversjon av kulturminnelokalitetar for tydelegare visning i oversiktskart. |
| Enkeltminne (ikon) | Punktsymbolversjon av enkeltminne som gjev betre synlegheit ved mindre målestokkar. |
| SEFRAK-bygningar | Bygningar registrerte i SEFRAK, i hovudsak oppførte før 1900. Kommunen skal varslast ved riving eller vesentleg endring, noko utviklarar må ta høgd for i tidlegfase. |
| Freda bygningar | Bygningar freda etter kulturminneloven, med strenge restriksjonar på endring, riving og vedlikehald. Sentralt for å avdekkje tiltak som krev dispensasjon frå Riksantikvaren. |
Berggrunn, avleidde kart, NiN
Avleidde berggrunnskart frå NGU for Natur i Norge: prognose for kalkinnhald i berggrunnen og utbreiinga av ultramafiske bergartar. Kalkrik og ultramafisk grunn gjev særeigen vegetasjon og er eit grunnlag for naturtypekartlegging.
Om kartlaget
Avleidde berggrunnskart frå NGU for Natur i Norge: prognose for kalkinnhald i berggrunnen og utbreiinga av ultramafiske bergartar. Kalkrik og ultramafisk grunn gjev særeigen vegetasjon og er eit grunnlag for naturtypekartlegging.
Borkjernar
Borkjernearkivet til NGU: stader der det er teke borkjernar for berggrunn, naturstein, metall og industrimineral. Oversikt på lang avstand, enkeltkjernar når du zoomar inn.
Om kartlaget
Borkjernearkivet til NGU: stader der det er teke borkjernar for berggrunn, naturstein, metall og industrimineral. Oversikt på lang avstand, enkeltkjernar når du zoomar inn.
Geokjemi
Den nasjonale geokjemidatabasen til NGU: feltprøver av lausmassar, bekkesediment og vatn med analyserte grunnstoff, og målepunkt med geokjemiske målingar. Prøvene blir viste som oversikt på lang avstand og enkeltvis når du zoomar inn.
Om kartlaget
Den nasjonale geokjemidatabasen til NGU: feltprøver av lausmassar, bekkesediment og vatn med analyserte grunnstoff, og målepunkt med geokjemiske målingar. Prøvene blir viste som oversikt på lang avstand og enkeltvis når du zoomar inn.
Geologisk interessante stader, GNIST
Registeret til NGU over geostader: lokalitetar med geologisk verdi for undervisning, forsking, friluftsliv og geoturisme, som flater og symbol på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå etter kor langt du har zooma inn.
Om kartlaget
Registeret til NGU over geostader: lokalitetar med geologisk verdi for undervisning, forsking, friluftsliv og geoturisme, som flater og symbol på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå etter kor langt du har zooma inn.
Landformer, NiN
Landformkartet til NGU etter Natur i Norge: leirraviner, leirskredgroper, dødisgroper, fossile delta og jordpyramidar som flater, symbol og linjer, med geotopverdi frå ubetydeleg til svært stor. Detaljane kjem fram når du zoomar inn.
Om kartlaget
Landformkartet til NGU etter Natur i Norge: leirraviner, leirskredgroper, dødisgroper, fossile delta og jordpyramidar som flater, symbol og linjer, med geotopverdi frå ubetydeleg til svært stor. Detaljane kjem fram når du zoomar inn.
Permafrost
Permafrostkartlegginga til NGU: studieområde med kartlagd permafrost og borehol med temperaturmålingar i Noreg og på Svalbard. Borehola blir viste når du zoomar inn.
Om kartlaget
Permafrostkartlegginga til NGU: studieområde med kartlagd permafrost og borehol med temperaturmålingar i Noreg og på Svalbard. Borehola blir viste når du zoomar inn.
Tips
- Lausmassar, Kvikkleire og Moglegheit for marin leire finst òg i kategorien Risiko for ei samla risikovurdering.
- NADAG finst òg i Infrastruktur: sjekk om det finst eksisterande geotekniske undersøkingar frå tidlegare prosjekt i nærleiken av tomta.
- Kombiner Berggrunn N250 med Lausmassar for å sjå om eit område er dominert av fjell nær overflata (stabilt) eller djupe lausmassar (krev geoteknikk).
- Dreneringslinjer og Markfukt gjev eit samla bilete av naturleg vassflaum, nyttig ved overvassvurderingar i reguleringsplanar.