100-årsbølgje
Ei 100-årsbølgje er ei sjeldan, høg havbølgje som i gjennomsnitt kjem éin gong kvart 100. år. Ho blir brukt som mål for kor ekstrem sjøen kan bli på ein stad, og dermed for kva ein konstruksjon i sjøen må tole.
Talet byggjer på omgrepet returperiode. Ein returperiode fortel kor ofte ei hending av ein gitt storleik skjer i gjennomsnitt. Ei hending med returperiode på 100 år skjer ikkje nøyaktig kvart 100. år: tida mellom to slike hendingar varierer frå gong til gong. Sannsynet for at ho skjer i eit gitt år, er éin delt på returperioden, altså 1 % for ei 100-årsbølgje. Hundreårsbølgja blir rekna ut frå observerte bølgjedata saman med statistiske føresetnader. Store norske leksikon oppgir kring 28 til 32 meter på norsk kontinentalsokkel.
Kor ujamt returperioden slår ut, viser eit døme frå Store norske leksikon. I dømet til leksikonet med ein tiårsverdi for døgnnedbør på Blindern kan tida mellom hendingane bli 15, 10, 10, 9, 5, 8, 20, 2, 16 og 11 år, i gjennomsnitt om lag ti år. Det same gjeld ein returperiode på 100 år.
Talet gjeld den største bølgjehøgda ein kan vente, ikkje signifikant bølgjehøgd, som er eit gjennomsnitt for dei høgaste bølgjene. Den globale oppvarminga vil på sikt påverke det statistiske materialet som utrekningane byggjer på.
Ved dimensjonering av petroleumsplattformer og liknande blir det gjerne kravd at dei toler hundreårsbølgja. For akvakulturanlegg i sjø er kravet eit anna. Det står i NYTEK, forskrifta om krav til teknisk standard for akvakulturanlegg for fisk i sjø, innsjø og vassdrag, som gjeld frå 1. januar 2023. Etter § 11 skal miljølaster som blir brukte i dimensjonering mot konstruksjonssvikt, ha ein returperiode på minst 50 år. Det er altså ein 50-årsverdi som er minstekravet, og «minst» opnar for ein lengre returperiode. Lasta skal fastsetjast ut frå miljøtilhøva på lokaliteten, og lokalitetsundersøkinga etter § 9 omfattar mellom anna bølgjer, straum, vind og tidvatn. Forskrifta seier at krava normalt kan oppfyllast ved bruk av standarden NS 9415:2021. NYTEK23 oppheva NYTEK-forskrifta frå 2011, og innehavarar kunne velje mellom dei to forskriftene fram til 1. januar 2024. Etter § 12 gjeld også strengare kontroll, pålitelegheitsklasse tre, for hovudkomponentar på lokalitetar der signifikant bølgjehøgd kan overstige fem meter i ein sjøtilstand med returperiode på 50 år eller meir.
Bølgjer som treffer faste konstruksjonar, gir krefter som er viktige å ta omsyn til. I bygningsteknikken går ein vanlegvis ut frå ein returperiode på 50 år for variabel last.
Verdien er stadavhengig, og Meteorologisk institutt (MET) står bak statistikken for bølgjer, vind og straum.
I Placepoint AI kan du spørje om bølgjestatistikk for ein stad: 50- og 100-årsbølgja, årleg maksimum og månadsstatistikk. Verdiane er modellerte og erstattar ikkje lokalitetsundersøkinga som NYTEK krev. Sjå oppdateringa 16. november 2026.
Slik blir datasettet vist i kartet
Datasettet inngår i kartlaget Kyst og fiskeri som Bølgjehøgd, 100-årsverdi:

Frå Placepoints ordbok: 100-årsbølgje
Meir informasjon: Store norske leksikon: hundreårsbølgen, Store norske leksikon: returverdier, Lovdata: NYTEK23
Engelsk: 100-year wave (the wave height with a 100-year return period).
Vanlege spørsmål
Tyder ei 100-årsbølgje at ho kjem berre éin gong kvart 100. år?
Nei. Det er eit gjennomsnitt. Sannsynet er 1 % kvart år, og tida mellom to slike bølgjer varierer frå gong til gong. Det forklarer Store norske leksikon: returverdier.
Kva er skilnaden på 50-årsbølgja og 100-årsbølgja?
Returperioden. 50-årsbølgja er den høgda ein i gjennomsnitt kan vente éin gong kvart 50. år, og ho er lågare enn 100-årsbølgja. NYTEK krev ein returperiode på minst 50 år for miljølaster i dimensjonering mot konstruksjonssvikt.
Må eit oppdrettsanlegg tole ei 100-årsbølgje?
Ikkje etter ordlyden i NYTEK23: § 11 set returperioden til minst 50 år, og «minst» opnar for ein lengre. Lokalitetsundersøkinga skal dokumentere bølgjetilhøva på staden.
Korleis finn eg bølgjestatistikk for ein stad?
Spør Placepoint AI om 50- og 100-årsbølgja på staden. Statistikken for bølgjer, vind og straum kjem frå Meteorologisk institutt (MET).
Kva skil 100-årsbølgja frå ei kjempebølgje?
Kjempebølgja er ei enkeltbølgje som er dobbelt så høg som den signifikante bølgjehøgda. 100-årsbølgja er ein statistisk ekstremverdi for ein stad.



