Hopp til hovudinnhaldet

AIS

AIS (Automatic Identification System) er eit system der skip sender ut kven dei er, kvar dei er og kvar dei skal. Mottakarar på land, i andre skip og i satellittar bruker meldingane til å følgje sjøtrafikken i sanntid.

Kvar melding inneheld identifikasjonen, posisjonen, farten og kursen til skipet. I tillegg kan ho seie noko om fartøytype, last og destinasjon. Sendaren bruker VHF-bandet og har ei rekkjevidd på 20 til 30 nautiske mil, ifølgje Store norske leksikon. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) krev AIS på alle passasjerskip, på skip på 300 bruttotonn eller meir i internasjonal fart og på lasteskip på 500 bruttotonn eller meir i innanriks fart. Kravet galdt alle desse skipa frå 31. desember 2004. Systemet kom først som eit supplement til radar for å hindre kollisjonar, og blir i dag også brukt til overvaking.

I Noreg har Kystverket ansvaret for det nasjonale AIS-nettverket, AIS Norge. Kystverket tok imot ca. fem milliardar meldingar i 2021. Nettverket bestod då av nærare 90 basestasjonar og fem satellittar, og rundt 3 000 fartøy var til kvar tid pålagde å sende AIS-posisjon, omtrent kvart tiande sekund (Kystverket: NAIS).

Kystverket bruker historiske AIS-data til statistikk som dannar grunnlag for oppmerking, seglingsreglar og ekstra overvaking. Dataa inngår også i underlaget i saker om disponering av sjøareal og i forvaltningsplanar for havområda, og i kontroll av at skipsfarten følgjer losplikta, farleibevisreglane og meldepliktene. Kystverket bruker også AIS til å vise farar digitalt som virtuelle sjømerke og til å sende vindvarsel til mottakaren om bord. For ein kai, eit hamneanlegg eller ein akvakulturlokalitet viser dei kor mykje trafikk som går forbi, og kva ruter skipa faktisk vel.

Alle kan få opne AIS-data frå fartøy i norske farvatn, det vil seie norsk økonomisk sone, fiskevernsona ved Svalbard og fiskerisona ved Jan Mayen. Fiskefartøy under 15 meter og fritidsfartøy under 45 meter er unnatekne. Dataa er gratis og ligg under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). BarentsWatch viser dei i kartet i tenesta NAIS og tilbyr dei som API. Historiske data finn du i Kystdatahuset. Den lukka delen av AIS Norge gir tilgang til alle data, men krev ein søknad der du oppgir formålet. FiskInfo viser også AIS-spor for fiskarar.

AIS har grenser. Det er ikkje lov å slå av eller manipulere AIS, men det skjer. Dersom GNSS-signalet blir forstyrra, sluttar dei fleste systema å sende, eller dei sender feil posisjon. Militære fartøy sender normalt ikkje AIS. Eit fartøy som manglar i dataa, er difor ikkje nødvendigvis fråverande.

I Placepoint AI kan du spørje om fartøy som passerer ein stad, basert på AIS, og om trafikktettleik. Svara er merkte «Data levert av BarentsWatch» (sjå oppdateringa 16. november 2026).

Slik blir datasettet vist i kartet​

Datasettet inngår i kartlaget Kyst og fiskeri som Skipstrafikk, tettleik:

AIS i Placepoint

Frå Placepoints ordbok: AIS

Meir informasjon: Kystverket: AIS, Kystverket: Tilgang på AIS-data, Store norske leksikon: AIS

Engelsk: Automatic Identification System (AIS).

Vanlege spørsmål​

Kven eig AIS-dataa i Noreg?​

Kystverket forvaltar det nasjonale AIS-nettverket og dataa frå det. Ekstern bruk av dei opne dataa må krediterast Kystverket, ifølgje Kystverket: Tilgang på AIS-data.

Kan eg sjå alle båtar i AIS-data?​

Nei. Opne data utelèt fiskefartøy under 15 meter og fritidsfartøy under 45 meter. Tenesta NAIS frå BarentsWatch viser trafikken i sanntid og søk på enkeltfartøy opptil ei veke tilbake i tid, ifølgje Kystverket: NAIS.

Kor lang rekkjevidd har AIS?​

Sendaren når cirka 20 til 30 nautiske mil på VHF-bandet, ifølgje Store norske leksikon. Satellittar og basestasjonar langs kysten fangar opp signala utanfor den rekkjevidda.

Kvifor er AIS viktig for planlegging i kystsona?​

Trafikkdata viser kvar skip faktisk seglar. Det er relevant for ein ny kai, ein akvakulturlokalitet eller ein sjøkabel, og for arbeidet kommunen gjer med sjøareala i kommuneplanen. Kystverket bruker AIS i saker om disponering av sjøareal.

Dokumentasjonen er automatisk generert og kan innehalde feil.Det gjeld særleg skjermbilete og videoar. Sjå Om hjelpesidene. Sei frå via «Fann du det du leita etter?» nedst, chatten nede til høgre eller support@placepoint.no.