Hopp til hovudinnhaldet

Akvakulturløyve

Eit akvakulturløyve er det offentlege løyvet du må ha for å drive oppdrett i Noreg, anten det gjeld fisk, skaldyr eller algar, i sjø eller på land. Utan løyve er det ikkje lov å drive akvakultur.

Etter akvakulturlova § 5 gir løyvet rett til å produsere bestemte artar på avgrensa geografiske område, kalla lokalitetar, innanfor dei rammene som gjeld for løyvet. Ingen kan drive akvakultur utan å vere registrert som innehavar i akvakulturregisteret (§ 4). Lova er formålsnøytral: også eit restaureringstiltak kan krevje løyve. Fiskeridirektoratet har til dømes vurdert at utsetjing av 25 kunstige tarerev i Porsangerfjorden kravde løyve, medan små kunstige rev i Oslofjorden ikkje gjorde det (Fiskeridirektoratet: Når trenger du akvakulturtillatelse?).

Det finst to hovudtypar for laks, aure og regnbogeaure. Kommersielle matfiskløyve i sjø er avgrensa i tal, og ny produksjonskapasitet blir tildelt annakvart år gjennom trafikklyssystemet, i dei grøne produksjonsområda, etter tilbod om vekst til fastpris og ved auksjon. Løyve til særlege formål omfattar mellom anna vising, forsking og undervising, og stamfisk og slaktemerd. For andre artar enn laks, aure og regnbogeaure gjeld eigne reglar, og det finst også løyve til akvakultur på land (Fiskeridirektoratet: Tildelingsprosessen). Kvart løyve er avgrensa i MTB, og løyvet kan overførast (§ 19) og pantsetjast (§ 20), men ikkje leigast ut.

Prosessen for laks, aure og regnbogeaure går i to steg. Først får søkjaren tilsegn om løyve, som er eit vedtak om produksjonskapasitet utan at plasseringa er avgjord. Deretter søkjer ein om å få klarert ein lokalitet. For andre artar søkjer ein om art, plassering og biomasse samtidig. Søknaden blir levert på Min side hos Fiskeridirektoratet (Fiskeridirektoratet: Tildelingsprosessen) og blir behandla av fylkeskommunen (laksetildelingsforskrifta § 3-1). Retten til drift tek først til når løyvet er utferda etter at minst éin lokalitet er klarert og løyvet er registrert (§ 3-2).

Mange styresmakter gir kvar si vurdering, og lova krev at dei samordnar seg (§ 8):

  • Fylkeskommunen sjekkar at søknaden er komplett og behandlar han.
  • Kommunen legg søknaden ut på høyring, og naboar, grunneigarar og kommunale utval kan kome med innspel. Kommunen er også plan- og bygningsstyresmakt.
  • Mattilsynet vurderer om lokaliteten eignar seg for smittehandtering, og godkjenner anlegget før drift.
  • Kystverket avgjer etter hamne- og farvasslova og set vilkår, til dømes om merking og forankring.
  • Statsforvaltaren vurderer friluftsliv, naturvern og behovet for utsleppsløyve.
  • Fiskeridirektoratet uttaler seg om fiskeriinteresser og marint naturmangfald, og følgjer opp at krava i løyva blir følgde.

Løyve kan ikkje givast i strid med vedtekne arealplanar etter plan- og bygningslova, men planstyresmakta kan samtykkje (§ 15). Det betyr at arealformåla i sjø i kommuneplanen har stor vekt. Departementet kan endre eller trekkje tilbake eit løyve mellom anna av omsyn til miljøet eller ved grove eller gjentekne brot (§ 9).

I Placepoint AI kan du sjå akvakultursøknader frå og med februar 2023, med utfall og vedtaket til kvar styresmakt. Du kan også spørje om akvakulturtal per kommune (nyheiter 16. november 2026).

Frå Placepoints ordbok: Akvakulturløyve

Meir informasjon: Fiskeridirektoratet: Tildelingsprosessen, Fiskeridirektoratet: Akvakultursøknader, Lovdata: Akvakulturlova

Engelsk: Aquaculture licence (løyve til å oppdrette vasslevande organismar).

Vanlege spørsmål​

Kven gir akvakulturløyve?​

Lova legg styresmakta til departementet, og i praksis går søknaden gjennom fylkeskommunen og fleire sektorstyresmakter (akvakulturlova § 6). Fylkeskommunen behandlar søknaden, og Mattilsynet, Kystverket, Statsforvaltaren og Fiskeridirektoratet vurderer kvar sin del.

Kor mange løyve finst det for laks?​

Kommersielle matfiskløyve til laks, aure og regnbogeaure i sjø er avgrensa i tal, fordi etterspurnaden er stor og styresmaktene har kontrollert veksten av omsyn til miljø og marknad (Fiskeridirektoratet: Tildelingsprosessen).

Kan eit løyve seljast eller leigast ut?​

Det kan overførast, men utleige er ikkje tillate, med mindre departementet gir unntak i særlege tilfelle (akvakulturlova § 19). Overføring og pant blir tinglyst i akvakulturregisteret.

Kostar det noko å søkje?​

Ja. Du betaler eit sakshandsamingsgebyr når du søkjer om akvakulturløyve (Fiskeridirektoratet: Tildelingsprosessen).

Kvar ser eg kva søknader som er inne?​

Fiskeridirektoratet har ei oversikt over akvakultursøknader der du kan filtrere på type søknad og produksjonsområde.

Dokumentasjonen er automatisk generert og kan innehalde feil.Det gjeld særleg skjermbilete og videoar. Sjå Om hjelpesidene. Sei frå via «Fann du det du leita etter?» nedst, chatten nede til høgre eller support@placepoint.no.