Hopp til hovudinnhaldet
Beta! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no – vi svarer så fort vi kan!

Andelsleilegheit

Ei andelsleilegheit er ein bustad i eit burettslag. Når du kjøper ei andelsleilegheit, kjøper du ikkje sjølve leilegheita, men ein andel i burettslaget som gir deg eksklusiv burett til ein bestemt bustad og medeigarskap i fellesareala. Det er burettslaget, ikkje du, som juridisk eig eigedomen og bygningen.

Eigarforma er regulert av burettslagslova av 2003, som avløyste den eldre burettslagslova frå 1960. Eit burettslag er juridisk eit samvirkeføretak, og andelen er ein omsetjeleg formuesgjenstand som kan pantsetjast etter reglane i pantelova § 4-3a. Sjølve burettsavtalen er ein del av medlemskapen i laget.

Burettslaget kan vedtektsfeste vilkår for sal og utleige. Etter burettslagslova § 5-5 kan ein andelseigar som har budd i bustaden i minst eitt av dei to siste åra leige ut i inntil tre år. Forkjøpsretten ved sal er regulert av burettslagslova §§ 4-12 til 4-22; fristen for å gjere retten gjeldande er normalt 20 dagar etter at salet er meldt til laget, jf. § 4-15. Felleskostnadene dekkjer drift og avdrag på fellesgjelda, og rentene på fellesgjelda gir rett til frådrag etter skattelova § 7-3.

Skilnaden frå eit eigarseksjonssameige er at andelen er ein aksjelikande rett i laget, ikkje ein sameigedel i sjølve eigedomen. Det påverkar både kreditorforfølging og korleis bustaden kan delast ved skifte. Eigarseksjonar kan seljast fritt; andelsleilegheiter har dei avgrensingane som vedtektene og lova set. Burettslaga er registrerte i Føretaksregisteret hos Brønnøysundregistrene og lista i Boligbyggelagsregisteret når dei er tilknytte eit bustadbyggjelag.

Frå Placepoints ordbok: Andelsleilegheit

Meir informasjon: Lovdata: Burettslagslova, Store norske leksikon: borettslag

Engelsk: Co-op apartment (share in a Norwegian housing cooperative, Norwegian-specific).

Vanlege spørsmål

Kva er ei andelsleilegheit?

Ei andelsleilegheit er ein bustad i eit burettslag der ein eig ein andel i burettslaget, ikkje sjølve leilegheita. Andelen gir bruksrett til ein bestemt bustad og medeigarskap i fellesareala til burettslaget.

Kva er skilnaden på andelsleilegheit og eigarseksjon?

Ved andelsleilegheit eig ein ein andel i burettslaget med tilhøyrande bruksrett. Ved eigarseksjon eig ein sjølve leilegheita direkte. Eigarseksjonar har færre kjøpsrestriksjonar og kan fritt seljast til kven som helst.

Kva er forkjøpsrett i eit burettslag?

Burettslaget og andelseigarane har forkjøpsrett ved sal av andelsleilegheiter. Forkjøpsretten til burettslaget har prioritet, og fristen for å utløyse retten er normalt 20 dagar etter at salet er varsla.

Kva er fellesgjeld i eit burettslag?

Fellesgjeld er lån som burettslaget har teke opp, og som blir fordelt på andelseigarane etter andelsbrøk. Fellesgjelda kjem i tillegg til kjøpsprisen og påverkar dei månadlege felleskostnadene. Det er viktig å sjekke fellesgjelda før kjøp.

Kan eg leige ut andelsleilegheita mi?

Korttidsutleige av andelsleilegheiter er avgrensa etter burettslagslova. Som hovudregel kan du leige ut i inntil tre år dersom du sjølv har budd i bustaden i minst eitt av dei to siste åra. Lengre utleige krev godkjenning frå burettslaget.

Beta! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no – vi svarer så fort vi kan!