Hopp til hovudinnhaldet
Beta! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no – vi svarer så fort vi kan!

Arrende

Arrende er ein avtalt bruksrett til jord mot ei avgift, der arrendatoren får bruke grunnen til eit bestemt formål utan å eige han. Retten er tidsavgrensa og oppstår ved avtale mellom jordeigaren og arrendatoren, i motsetnad til eigarskap, som er ein varig råderett over sjølve eigedomen.

Reglane står i jordabalken (1970:994). 7 kap. gir dei generelle føresegnene om nyttjanderätter i sin alminnelegheit, altså avtalte bruksrettar som arrende og hyra, medan 8 kap. samlar føresegner som gjeld for alle former for arrende. Deretter følgjer tre eigne kapittel for tre av dei fire lovfesta formene: jordbruksarrende i 9 kap., bostadsarrende i 10 kap. og anläggningsarrende i 11 kap. Den fjerde forma, lägenhetsarrende, har ikkje noko eige kapittel og blir berre regulert av dei alminnelege føresegnene i 7 og 8 kap., noko som gir partane stor avtalefridom, men samtidig svakast lovbestemt vern.

Dei fire formene skil seg etter formålet med bruken. Jordbruksarrende gjeld jord til jordbruksdrift. Bostadsarrende ligg føre når arrendatoren har rett til å ha eit bustadhus på tomta og bruken ikkje er jordbruk, typisk ei fritidstomt med eiga hytte. Anläggningsarrende gjeld når arrendatoren skal ha ein bygning for ervervsverksemd på tomta, til dømes ein campingplass eller eit anlegg, utan at formålet er jordbruk. Lägenhetsarrende er restkategorien: verken jordbruk, bustad eller ervervsanlegg, til dømes ein avtale om å setje opp eit reklameskilt eller lagre båtar på eit jordstykke.

Jordbruksarrende, bostadsarrende og anläggningsarrende har alle ei form for besittningsskydd, altså rett til forlenging av avtalen eller erstatning når jordeigaren seier opp arrendet utan ein godteken grunn. Lägenhetsarrende har ikkje noko slikt vern i lova; arrendatoren må sjå til at vernet følgjer direkte av avtalen. Besittningsskyddet gjer at ein jordeigar ikkje fritt kan la vere å forlenge eit jordbruks- eller bostadsarrende berre fordi jorda har blitt meir verdt, og er dermed den næraste svenske parallellen til oppseiingsvernet i norsk husleige- og tomtefesterett.

Arrende skil seg frå tomträtt på to avgjerande punkt. Tomträtt kan berre stiftast av staten, ein kommune eller unntaksvis ei stifting, medan arrende kan avtalast med kven som helst grunneigar, privat eller offentleg. Endå viktigare er varigheita: tomträtt er ein løpande, i praksis evigvarande rett med faste avgäldsperiodar, medan eit arrende alltid har ei avtalt løpetid som går ut, sjølv om besittningsskyddet kan gi arrendatoren rett til forlenging. Arrende skil seg òg frå ein ordinær hyresavtale: hyra, regulert i 12 kap. jordabalken, gjeld bruksrett til ein bygning eller ein del av ein bygning, medan arrende gjeld bruksrett til sjølve grunnen.

Den næraste norske parallellen er tomtefeste og ordinær grunnleige. Skilnaden er strukturen: norsk tomtefesterett samlar i praksis all langvarig bruksrett til bustad- og fritidstomter i éi lov, tomtefestelova, med ein festar som etter lova har krav på forlenging på same vilkår og dermed ein rett som i praksis er evigvarande. Sverige har i staden delt opp arrende i fire lovfesta former med ulikt formål og ulikt lovbestemt vern, og ingen av dei gir arrendatoren nokon tilsvarande rett til evig forlenging; eit svensk arrende er alltid tidsavgrensa, sjølv når besittningsskyddet forlenger det gjentekne gonger.

Frå Placepoints ordbok: Arrende

Meir informasjon: Riksdagen: Jordabalk (1970:994), Domstol.se: Allmänt om arrende, Naturvårdsverket: Arrenden

Engelsk: Land lease / usufruct right to agricultural, residential, facility or other land (Swedish-specific: four distinct statutory forms).

Vanlege spørsmål

Kva er arrende?

Arrende er ein avtalt, tidsavgrensa bruksrett til jord mot ei avgift, utan at arrendatoren eig grunnen. Reglane står i jordabalken 7-11 kap.

Kva former for arrende finst?

Fire: jordbruksarrende (jordbruksdrift), bostadsarrende (bustad på tomta, ofte fritidshus), anläggningsarrende (ervervsbygning på tomta) og lägenhetsarrende (alt anna, utan eige kapittel i lova).

Har alle former for arrende oppseiingsvern?

Nei. Jordbruksarrende, bostadsarrende og anläggningsarrende har besittningsskydd. Lägenhetsarrende har ikkje det, og vernet må i så fall avtalast særskilt.

Kva er skilnaden på arrende og tomträtt?

Tomträtt kan berre givast av staten eller ein kommune og er i praksis ein evigvarande rett. Arrende kan avtalast med kvar som helst grunneigar, men har alltid ei avtalt løpetid som til slutt går ut, sjølv med besittningsskydd.

Er arrende det same som ein vanleg leigeavtale?

Nei. Ein vanleg hyresavtale etter 12 kap. jordabalken gjeld bruksrett til ein bygning eller ein del av ein bygning. Arrende gjeld bruksrett til sjølve grunnen.

Svarar arrende til norsk tomtefeste?

Delvis. Norsk tomtefeste er éi samla lovregulert ordning som i praksis gir festaren ein evigvarande rett. Sverige har i staden fire åtskilde arrendeformer, ingen av dei evigvarande, med ulikt lovbestemt vern etter kva jorda blir brukt til.

Beta! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no – vi svarer så fort vi kan!