Attefallshus
Attefallshus er den innarbeidde nemninga på ein bygglovsfri komplementbygning eller komplementbostadshus som svenske huseigarar kunne føre opp i tilknyting til ein einebustad eller tomannsbustad, oppkalla etter Stefan Attefall, svensk bostadsminister 2010-2014. Frå 1. desember 2025 finst attefallshus ikkje lenger som eige rettsleg omgrep, men ordet lever vidare i daglegtale og som søkjeord.
Reforma vart vedteken av riksdagen i 2014 og tok til å gjelde 2. juli same år, den gongen med ei arealgrense på 25 m². Frå 1. august 2020 vart grensa heva til 30 m² etter ei lovendring i det som då var 9 kap. 4 a § plan- och bygglagen (2010:900). Eit attefallshus kunne byggjast som eit komplementbostadshus, altså ein sjølvstendig bustad med eige kjøkken og bad, eller som ein komplementbygning utan eiga busetjing, til dømes eit atelier eller ein garasje. Bygningen måtte stå i tilknyting til eit ein- eller tvåbostadshus som alt fanst på tomta.
Det avgjerande skiljet mot friggebod var at eit attefallshus aldri var bygglovsfritt i den daglegdagse tydinga av ordet. Sjølv om ingen søknad om bygglov var nødvendig, kravde tiltaket alltid ein anmälan til byggnadsnämnden, og byggherren måtte ha eit startbesked før arbeidet kunne setjast i gang, akkurat som for alle andre anmälningspliktige tiltak. Ein friggebod kravde derimot verken bygglov eller anmälan. Denne skilnaden fanst fordi eit attefallshus, i motsetnad til ein friggebod, kunne romme ein fast bustad, og lovgjevaren ville sikre at byggnadsnämnden fekk høve til å kontrollere tekniske krav som brannsikkerheit, berevne og tilgjenge før innflytting.
Frå 1. desember 2025 er attefallshus, saman med friggebod og ei rekkje tilstøytande nemningar, erstatta av to samlekategoriar i eit ombygd 9. kapittel i plan- och bygglagen (Lag 2025:974): komplementbyggnad og komplementbostadshus. Arealet er no slått saman i éin pott per tomt: innanfor detaljplan inntil 30,0 m² per bygning og 45,0 m² samla, utanfor detaljplan inntil 50,0 m² per bygning og 65,0 m² samla. Den kanskje viktigaste endringa er at meldeplikta samstundes vart fjerna: eit komplementbostadshus krev ikkje lenger anmälan eller startbesked, sjølv om det blir brukt som fast bustad. Byggherren har framleis plikt til å følgje dei tekniske krava i Boverkets byggreglar, men byggnadsnämnden fører ikkje lenger førehandskontroll med at krava er oppfylte før innflytting.
Det finst ikkje noko direkte norsk motstykke til ein bustadstor bygning ein kan føre opp utan full byggjesøknad. Etter plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften (SAK10) er unntaket frå søknadsplikt for ein frittliggjande bygning (§ 4-1 bokstav a, inntil 50 m²) uttrykkeleg vilkårsbunde av at bygningen ikkje blir brukt til busetnad. Skal du byggje ei sjølvstendig bueining i Noreg, uansett storleik, må du søkje om byggetillatelse på vanleg måte. Det svenske komplementbostadshuset, som no kan førast opp heilt utan anmälan sjølv når det er ein fast bustad, har derfor ingen norsk parallell.
Frå Placepoints ordbok: Attefallshus
Meir informasjon: Boverket: Komplementbostadshus, Riksdagen: Större komplementbostadshus (prop. 2019/20:31), plan- och bygglagen 9 kap.
Engelsk: A permit-free secondary dwelling under the pre-2025 Swedish rules (Swedish-specific historical term, now replaced by "komplementbostadshus").
Vanlege spørsmål
Kva er eit attefallshus?
Attefallshus var den innarbeidde nemninga på ein bygglovsfri komplementbygning eller komplementbostadshus på inntil 30 m², som kunne førast opp i tilknyting til ein svensk ein- eller tovånings bustad. Nemninga forsvann som rettsleg omgrep 1. desember 2025.
Kravde eit attefallshus søknad om bygglov?
Nei, men det kravde alltid ein anmälan til byggnadsnämnden og eit startbesked før arbeidet kunne byrje. Det var derfor aldri fullt ut bygglovsfritt i praksis.
Kor stort kunne eit attefallshus vere?
Frå 2014 var grensa 25 m². Frå 1. august 2020 vart ho heva til 30 m², den grensa som gjaldt heilt fram til reforma 1. desember 2025.
Kva er skilnaden på attefallshus og friggebod?
Eit attefallshus kunne brukast som fast bustad og kravde derfor anmälan og startbesked. Ein friggebod kunne aldri brukast som bustad, men kravde til gjengjeld verken bygglov eller anmälan.
Kan eg framleis byggje eit attefallshus i dag?
Omgrepet er borte, men innhaldet lever vidare i det som no heiter komplementbostadshus, med eit romslegare areal og utan krav om anmälan.
Finst det eit norsk attefallshus?
Nei. Norsk rett har ingen ordning som lèt deg byggje ein sjølvstendig bustad utan full byggetillatelse, uansett storleik.