BarentsWatch
BarentsWatch er ei offentleg fellesløysing der data frå mange etatar blir samla og gjort tilgjengelege på éin stad. Tenesta gir oversikt over norske kyst- og havområde: kvar det blir fiska, korleis oppdrettsfisken har det, kor høge bølgjene er og kva fartøy som er i farvatnet.
Ni departement og rundt 30 forvaltningsetatar og forskingsinstitutt er partnarar. BarentsWatch er underlagd Nærings- og fiskeridepartementet, avdelinga blir leidd av Kystverket, og kontoret ligg i Tromsø. Sjølve utviklinga blir gjord av kommersielle leverandørar gjennom offentlege innkjøp. Ei departementsgruppe styrer arbeidet, og kystdirektøren leier ei etatsgruppe. Formålet har vore det same sidan 2012: å gjere offentlege data tilgjengelege gjennom enkle tenester. Den offisielle opninga var 31. mai 2012.
Etatane eig dataa, og BarentsWatch formidlar dei. Det gir to typar tenester. Dei opne er laga for deg som brukar og blir viste på barentswatch.no. I tillegg blir det laga system som etatar og redningsteneste brukar seg imellom, for å få eit felles situasjonsbilete i sanntid.
Blant dei opne tenestene finn du Fiskehelse, som viser status i norsk oppdrett for kvar akvakulturlokalitet, med mellom anna lakselus, sjukdom og rømming. BarentsWatch viser også trafikklyssystemet for kvart produksjonsområde og sonene for ILA og PD. FiskInfo samlar data for fiske og for innmelding av fastståande reiskap. Bølgevarsel viser bølgjehøgder langs heile norskekysten, og AkvaInfo viser havbruk i kommunen. Posisjonar for fartøy byggjer på AIS, som Kystverket samlar inn.
Tenestene har kome i fleire omgangar. FiskInfo blei lansert i februar 2015, Fiskehelse blei offentleg i juni 2016, og landsdekkande bølgjevarsel kom i mai 2017. I tillegg finst mellom anna NAIS, som viser posisjon for skip i norske farvatn, ArcticInfo for fartøy i arktiske farvatn, Saltstraumen med straumvarsel for dei neste to døgera, og Arealverktøy 2.0 for kart til forvaltning av norske havområde.
Det meste av innhaldet er også opne data, tilgjengeleg gjennom API og nedlasting. Fishhealth API inneheld mellom anna data om oppdrettsanlegg, fiskesjukdom, lakselus og rømming, samla inn frå Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Kystverket, med historikk tilbake til 2012. Tala er difor etatane sine eigne. Lusetala er innrapporterte rådata som kan innehalde feil, og Mattilsynet kvalitetssikrar dei først når dei skal brukast som grunnlag for vedtak (BarentsWatch: Fiskehelse, forklaring og bruksrettleiing).
For den som planlegg, vurderer eller driv noko i sjøen, er BarentsWatch ofte første stopp. Du kan sjå anlegg og reiskap i nærleiken, kva sone ein stad ligg i, og korleis det står til på anlegga.
Placepoint AI slår opp hjå BarentsWatch når du spør, til dømes om vekentlege lusetal, sjøtemperatur, behandlingar og brønnbåtbesøk for ein lokalitet, eller om fiskeriaktivitet og reiskap i sjøen. Svara er merkte «Data levert av BarentsWatch» og namnet på dataeigaren. Sjå oppdateringa 16. november 2026 og BarentsWatch som kjelde.
Slik blir datasettet vist i kartet
Datasettet inngår i kartlaget Kyst og fiskeri som Fiskehelse: soner for ILA og PD:

Frå Placepoint si ordbok: BarentsWatch
Meir informasjon: BarentsWatch: Om BarentsWatch, BarentsWatch: Opne data (API), BarentsWatch: Ei digital suksesshistorie
Engelsk: BarentsWatch (Norwegian public information service for coastal and ocean areas).
Vanlege spørsmål
Kven står bak BarentsWatch?
BarentsWatch er ei offentleg fellesløysing. Avdelinga blir leidd av Kystverket og er underlagd Nærings- og fiskeridepartementet. Ni departement og rundt 30 etatar og forskingsinstitutt er partnarar. Kontoret ligg i Tromsø.
Kven eig dataa i BarentsWatch?
Etatane eig dataa. Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Kystverket leverer til dømes dataa i Fishhealth API. BarentsWatch samlar og viser dei.
Er dataa i BarentsWatch gratis?
Det meste av innhaldet er tilgjengeleg som opne data gjennom API og nedlasting, ifølgje BarentsWatch: Opne data (API).
Kan eg sjå lusetal og sjukdom for ein lokalitet?
Ja, i tenesta Fiskehelse. Lusetala er innrapporterte rådata som kan innehalde feil, og Mattilsynet kvalitetssikrar dei først når dei skal brukast som grunnlag for vedtak (BarentsWatch: Fiskehelse, forklaring og bruksrettleiing). Du kan også spørje Placepoint AI, som hentar dei frå BarentsWatch.
Kva er skilnaden mellom BarentsWatch og Akvakulturregisteret?
Akvakulturregisteret viser kven som har løyve til å drive oppdrett, og er registeret til Fiskeridirektoratet. BarentsWatch viser korleis det går på anlegga: lus, sjukdom og behandlingar.



