Hopp til hovudinnhaldet
Beta! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no – vi svarer så fort vi kan!

Blankoskøyte

Eit skøyte er dokumentet som overfører fast eigedom til ein ny eigar. Når skøytet blir tinglyst i grunnboken, får den nye eigaren grunnbokheimel og fullt rettsvern, mot å betale tinglysingsgebyr og dokumentavgift (gjeldande sats er 2,5 prosent av marknadsverdien, fastsett av Stortinget).

Eit blankoskøyte (også kalla blancoskjøte, "blanco skjøte" eller "in blanco") er eit skøyte som er signert av seljaren, men der feltet for kjøpar står ope for utfylling seinare. Det gjer at eigedomen kan overdragast vidare utan ny tinglysing, og slik unngår ein dokumentavgift på det mellomliggjande leddet. Praksisen blir særleg brukt av eigedomsutviklarar som ventar å selje vidare kort tid etter overtakinga, og i prosjektsal der den endelege selskapsstrukturen enno ikkje er etablert.

Ordninga er ikkje eksplisitt regulert i norsk lov, men byggjer på at tinglysingslova ikkje forbyr å la kjøparfeltet stå ope. Avgiftsinnsparinga følgjer av at dokumentavgifta etter dokumentavgiftslova berre blir utløyst når skøytet faktisk blir tinglyst: når blankoskøytet blir lagt til side og først sendt inn når den endelege kjøparen er kjend, slepp mellomliggjande ledd dokumentavgift kvar for seg.

Den juridiske ulempa er at den som faktisk ervervar eigedomen, manglar tinglyst rettsvern fram til skøytet blir sendt inn til Kartverket. Dersom seljaren går konkurs eller kreditorane til heimelshavaren tek utlegg i eigedomen før tinglysing, kan retten til kjøparen gå tapt. Bruk av blankoskøyte føreset derfor god kontroll med oppbevaringa av dokumentet, og normalt tilleggstryggleik i form av urådigheitserklæring eller sikringsobligasjon. Skatteetaten og finansforvaltninga har dei siste åra stramma inn praksisen rundt mellomliggjande ikkje-tinglyste overdragingar; sjekk dagens regelverk og rådfør deg med advokat før eit blankoskøyte blir lagt inn som ein del av strukturen.

Frå Placepoints ordbok: Blankoskøyte

Meir informasjon: Lovdata: Tinglysingslova, Lovdata: Dokumentavgiftslova, Kartverket: Tinglysing av eigedom, Store norske leksikon: blankoskjøte

Engelsk: Blank conveyance deed (signed by the seller but with the grantee field left empty).

Vanlege spørsmål

Kva er eit blankoskøyte?

Eit blankoskøyte er eit skøyte signert av seljaren, men der feltet for kjøpar står ope. Det gjer at eigarskapet kan overførast vidare utan ny tinglysing, og slik unngår ein dokumentavgift.

Når blir blankoskøyte brukt?

Blankoskøyte blir vanlegvis brukt der ein ventar kortvarig eigarskap, for eksempel ved kjøp av ein utviklingseigedom som snart skal seljast vidare, eller når ein ønskjer å spare dokumentavgift.

Kva er dokumentavgifta i Noreg?

Dokumentavgifta blir betalt ved tinglysing av skøyte; gjeldande sats er 2,5 prosent av marknadsverdien til eigedomen, fastsett av Stortinget. Ved bruk av blankoskøyte unngår ein denne avgifta ved mellomliggjande overdragingar.

Kva er risikoen ved bruk av blankoskøyte?

Risikoen er at ein eigar utan tinglyst heimel manglar rettsvern. Dersom seljaren går konkurs eller har fleire kreditorar, kan eigedomen bli hefta for gjeld sjølv om kjøparen meiner å eige han.

Kva er eit skøyte?

Eit skøyte er dokumentet som blir brukt til å overføre fast eigedom til ny eigar. Det må underskrivast av seljaren og sendast til tinglysing hos Kartverket for at kjøparen skal få grunnbokheimel.

Beta! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no – vi svarer så fort vi kan!