Byggjeløyve
Byggjeløyve er vedtaket til kommunen som godkjenner eit omsøkt tiltak etter plan- og bygningslova. Når løyvet ligg føre, kan tiltaket setjast i gang i samsvar med vilkåra som er sette. Omgrepet blir brukt både som samleomgrep for alle løyveformer etter lova og, i daglegtale, som synonym for eitt samla løyve til både igangsetjing og ferdigstilling.
Heimelen ligg i plan- og bygningslova § 20-1 som listar opp søknadspliktige tiltak (oppføring, vesentleg endring, riving, fasadeendring, bruksendring, oppdeling av bueining, oppretting av ny grunneigedom, plassering av skilt og reklame med meir). Løyvevedtaket byggjer på ein byggjesøknad som dokumenterer at tiltaket er i samsvar med reguleringsplan, arealformål, byggjegrenser, utnyttingsgrad og krava i byggteknisk forskrift TEK17. Avvik tiltaket frå planen, må kommunen behandle dispensasjon etter plan- og bygningslova kapittel 19 før byggjeløyve kan givast.
For større prosjekt blir løyvet som regel delt i to. Rammeløyve godkjenner dei overordna rammene: plassering, høgder, volum, arealformål, tal på einingar og estetikk. Delinga av søknaden er regulert i plan- og bygningslova § 21-4, medan dei materielle krava til plassering og utforming følgjer av kapittel 29 i lova og gjeldande reguleringsplan. Detaljprosjekteringa, val av løysingar og dokumentasjon av samsvar med TEK17 skjer i etterkant og blir lagd fram for kommunen ved søknad om igangsetjingsløyve. Først når igangsetjingsløyvet er gitt, kan byggjearbeidet starte fysisk på tomta. For mindre tiltak blir det ofte gitt eitt samla løyve direkte (rammeløyve og igangsetjingsløyve i same vedtak), særleg der prosjekteringa er enkel og lite skal endrast.
Vedtaket inneheld vilkår: kva teikningar som er godkjende, kva ansvarlege føretak som har ansvarsrett for prosjektering og utføring, eventuelle særkrav til parkering, uteopphaldsareal, tilknyting til offentleg veg og avløp, og rekkjefølgjekrav som må oppfyllast før bruk. Løyvet er gyldig i 3 år frå vedtaksdatoen etter plan- og bygningslova § 21-9. Blir arbeidet ikkje sett i gang innan fristen, fell løyvet bort. Blir arbeidet avbrote i meir enn 2 år, fell det òg bort.
Naboar og andre med rettsleg klageinteresse kan klage på vedtaket innan 3 veker frå det er kjent for dei, jf. forvaltningslova § 29. Klagen blir behandla først av kommunen, deretter av Statsforvaltaren. Klage gir ikkje automatisk oppsetjande verknad, men kan gjere det dersom særlege grunnar talar for det. Ved vesentleg endring av tiltaket etter at løyve er gitt, må endringa søkjast om som endringssøknad eller ny byggjesøknad.
Tiltaket kan ikkje takast i bruk før kommunen har gitt ferdigattest, eventuelt mellombels bruksløyve etter plan- og bygningslova § 21-10. Brot på dette er straffesanksjonert etter plan- og bygningslova § 32-9, og kommunen kan ileggje overtredingsgebyr etter plan- og bygningslova § 32-8. For tiltakshavaren er byggjeløyvet samtidig grunnlaget for byggjelånet: bankar krev som regel at rammeløyve ligg føre før dei betaler ut første transje, og igangsetjingsløyve før byggjearbeidet startar.
I Placepoint ser du gitte byggjeløyve, tilhøyrande dokument og status på tiltaket per eigedom i Saksinnsyn, inkludert lenkjer til sjølve vedtaket og teikningane der kommunen har gjort dei tilgjengelege.
Slik ser det ut i Placepoint
I Placepoint finn du dette i Saksinnsyn:
Frå Placepoint sin ordbok: Byggjeløyve
Meir informasjon: Lovdata: Plan- og bygningslova § 20-1, Lovdata: Plan- og bygningslova § 21-9 om bortfall av løyve, DiBK: Byggjesaksrettleiar
Engelsk: Building permit.
Vanlege spørsmål
Kva er eit byggjeløyve?
Vedtaket til kommunen som godkjenner eit omsøkt tiltak etter plan- og bygningslova. Når løyvet ligg føre, kan tiltaket gjennomførast innanfor vilkåra som er sette.
Kva er skilnaden på rammeløyve og igangsetjingsløyve?
Rammeløyve godkjenner overordna plassering, volum og bruk. Igangsetjingsløyve er klarsignal for sjølve byggjearbeidet og krev at detaljprosjekteringa er godkjend.
Kor lenge er eit byggjeløyve gyldig?
3 år frå vedtaksdatoen. Blir arbeidet ikkje sett i gang innan fristen, eller blir arbeidet avbrote i meir enn 2 år, fell løyvet bort.
Kan naboen klage på eit byggjeløyve?
Ja. Naboar og andre med rettsleg klageinteresse kan klage innan 3 veker etter forvaltningslova § 29. Klagen blir behandla av kommunen og deretter Statsforvaltaren.
Når kan eg ta bygget i bruk?
Først når kommunen har gitt ferdigattest, eventuelt mellombels bruksløyve, jf. plan- og bygningslova § 21-10. Bruk utan slikt vedtak er ulovleg.