CRREM
CRREM (Carbon Risk Real Estate Monitor) er det globale standardverktøyet for å vurdere om eit bygg er på veg mot å bli ein stranda eigedom under dei skjerpa klimakrava i EU. Verktøyet er utvikla med støtte frå EU Horizon 2020 og blir no brukt rutinemessig av institusjonelle eigedomsfond, bankar og forsikringsselskap når dei skal kvantifisere klimarisikoen i ein portefølje. CRREM gir ei konkret kurve for kor mykje CO2 eit bygg "har lov til" å sleppe ut kvart år fram til 2050 dersom det skal vere i tråd med 1,5- eller 2-gradersmålet i Parisavtalen.
Metoden byggjer på sektorspesifikke dekarboniseringskurver per bygningstype og land. For Noreg er kurvene tilpassa norsk klima, energimiks og kraftproduksjon. Kvart bygg blir vurdert mot si eiga kurve på to dimensjonar: faktisk energiforbruk (kWh/m²/år) og CO2-intensitet (kg CO2e/m²/år). Krysset mellom byggets faktiske kurve og dekarboniseringskurva gir eit "stranding year", det vil seie året då bygget ikkje lenger oppfyller krava og må anten oppgraderast eller miste verdi i marknaden. Eit bygg med stranding year 2030 har 5-7 år på å investere; eit bygg med stranding year 2045 har god margin.
CRREM-analysen blir brukt i fleire samanhengar. Eigedomsfond med taksonomi-rapportering under SFDR Article 8 eller 9 må dokumentere klimaspor på porteføljenivå, og CRREM er den dominerande metoden for å gjere dette konsistent på tvers av land. Bankar brukar resultata i kredittprosessen for grøne lån: eit bygg med tidleg stranding year får dårlegare lånevilkår eller utløyser CapEx-pålegg som vilkår for lån. Forsikringsselskap brukar CRREM for å vurdere langsiktig porteføljesamansetjing under EU SFDR-disclosure. For ein kjøpar i ein transaksjon er CRREM-rapporten ein av dei viktigaste delane av ein moderne ESG-due diligence.
For norsk næringseigedom er CRREM særleg relevant fordi den norske bygningsmassen er eldre enn det europeiske gjennomsnittet og samtidig har lågare energiintensitet på grunn av vasskraftbasert straummiks. Eldre kontorbygg utan gjennomgripande energirehabilitering kan liggje på faktiske kurver som kryssar dekarboniseringsmålet før 2035, mens nybygg under TEK17 typisk har stranding year godt etter 2045. Skilnaden er at dei eldre bygga har eit større potensial for forbetring per investerte krone dersom tiltaka blir gjorde i samanheng med ein større rehabilitering.
I Placepoint kan du samanhalde energimerking, bygningsalder, BRA og klimarisiko når du førebur ei CRREM-screening av ein portefølje.
Meir informasjon: CRREM Foundation, EU Taksonomi, Finanstilsynet: ESG.
Engelsk: Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM). The European standard tool for assessing whether a building is on a 1.5°C-aligned decarbonisation pathway and at what year it risks becoming a stranded asset.
Vanlege spørsmål
Kva er CRREM-banar?
Sektor- og landspesifikke kurver for kor mange kg CO₂/m²/år eit bygg kan sleppe ut og framleis halde seg innanfor 1,5°C-banen i Parisavtalen. Banane blir stramma inn årleg fram til 2050.
Når blir eit bygg "stranda"?
Året bygget kryssar CRREM-banen for sin sektor. Etter dette er det venta å få stigande klimarisiko-påslag, fallande leige og auka risiko for å bli ein stranda eigedom. Mange norske kontorbygg frå 1980-90-talet er stranda før 2030 utan oppgradering.
Kva data trengst for å køyre CRREM?
Energiforbruk (kWh/m²/år) fordelt på energiberar, oppvarma bruksareal og energimerke. Forbruksdata blir henta frå straumleverandøren og Enova SF-attesten (energimerking). CRREM-verktøyet reknar ut strandingsår og kravd CapEx.
Korleis blir CRREM brukt i ein transaksjon?
ESG-DD reknar ut strandingsåret og kva CapEx-løft som krevst for å forskyve det. Funnet blir forhandla inn som prisreduksjon, garanti eller atterhald i kjøpsavtalen. Långivar brukar også CRREM til å setje grøne lånevilkår.