Hopp til hovudinnhaldet
NB! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan vere ufullstendig og innehalde feil, særleg skjermbilete og videoar. Sjå Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspel: Kontakt oss via «Fann du det du leita etter?» nedst, i chatten nede til høgre eller på support@placepoint.no - vi svarar så fort vi kan!

Delområde

Eit delområde er mellomnivået i den geografiske inndelinga til Statistisk sentralbyrå (SSB): ei gruppe grunnkretsar innanfor éin kommune. Noreg har rundt 1 900 delområde mot rundt 14 500 grunnkretsar, så eit delområde samlar i snitt sju eller åtte kretsar.

Koden er åttesifra og bygd likt som grunnkretskoden: firesifra kommunenummer, tosifra delområde og to nullar til slutt. 03010100 er delområde 01 i Oslo, og kretsane 03010101, 03010102 og vidare ligg inne i det. Dei to nullane er heile skilnaden på ein delområdekode og ein grunnkretskode, og det er verdt å merke seg når du sorterer eller filtrerer på koden i eit rekneark: begge er åtte teikn, og ein kode som sluttar på 00 er alltid delområdet, aldri ein krets.

Delområdet er ei rein statistisk gruppering utan forvaltningsmakt. Ingen fattar vedtak på dette nivået, og det har inga rolle i plan- og bygningslova. Hensikta er praktisk: grunnkretsen er ofte for liten til å gi robuste tal, særleg når SSB prikkar ut verdiar av omsyn til personvernet, medan kommunen er for stor til å seie noko om eit nabolag. Delområdet ligg imellom og gir tal som både er publiserbare og geografisk meiningsfulle.

Nivået blir lett forveksla med bydel, men dei er ikkje det same. Bydel er eit politisk nivå som berre Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har, med eige bydelsutval og eige budsjett. Delområde finst i alle kommunar, òg dei små, og følgjer inga politisk grense. I Oslo fell dei to inndelingane delvis saman utan å vere identiske, så ein analyse som byter mellom dei midtvegs gir tal som ikkje lèt seg samanlikne.

For eigedomsfagleg arbeid er delområdet nyttig når grunnkretsen blir for finkorna. Ein handelsanalyse for eit kjøpesenter med eit nedslagsfelt på nokre tusen hushald treffer ofte betre på delområde enn på krets, fordi kretstala svingar mykje frå år til år på små populasjonar. Går du motsett veg, frå kommune til delområde, får du fram skilnader mellom bydelsliknande delar av ein kommune som ikkje har formelle bydelar.

I Placepoint opnar eit klikk på eit delområde i kartet områdepanelet med totalane for området, og demografilaga kan teiknast på både delområde- og grunnkretsnivå.

Slik blir datasettet vist i kartet

Datasettet inngår i kartlaget Demografi som Aldersfordeling:

Delområde i Placepoint

Frå Placepoints ordbok: Delområde

Meir informasjon: SSB: Standard for delområde- og grunnkretsinndeling, SSB: Klassifikasjoner og kodelister

Engelsk: Sub-district (Norwegian-specific, SSB geography between kommune and grunnkrets).

Vanlege spørsmål

Kva er eit delområde?

Ei gruppe grunnkretsar innanfor éin kommune, definert av SSB som mellomnivå mellom kommune og krets. Noreg har rundt 1 900 av dei.

Korleis skil delområdekoden seg frå grunnkretskoden?

Begge er åttesifra, men delområdekoden sluttar alltid på to nullar. 03010100 er delområdet, 03010101 er ein krets inne i det.

Er delområde det same som bydel?

Nei. Bydel er eit politisk nivå med eige utval, og berre fire kommunar har det. Delområde finst i alle kommunar og har inga forvaltningsmakt. I Oslo overlappar dei delvis, men dei er ikkje identiske.

Når bør eg bruke delområde framfor grunnkrets?

Når kretstala blir for små til å vere stabile, eller når SSB har prikka ut verdiar av omsyn til personvernet. Delområdet gir meir robuste tal og er ofte rett nivå for eit handelsnedslagsfelt.

NB! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan vere ufullstendig og innehalde feil, særleg skjermbilete og videoar. Sjå Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspel: Kontakt oss via «Fann du det du leita etter?» nedst, i chatten nede til høgre eller på support@placepoint.no - vi svarar så fort vi kan!