Ekspropriasjon
Ekspropriasjon er at det offentlege, mot grunneigars vilje, tek over heile eller delar av ein eigedom eller ein rett i den. Grunneigaren mistar råderetten, men har krav på full erstatning. Tiltaket må ha heimel i lov og vere nødvendig av omsyn til ei offentleg interesse, typisk veg, vassdrag, energianlegg, jernbane, forsvarsanlegg eller gjennomføring av ein vedteken reguleringsplan. Sjølv om ekspropriasjon er ei relativt sjeldan hending, er trusselen om den eit reelt forhandlingsgrunnlag når det offentlege eller ein konsesjonshavar skal sikre seg areal til store infrastrukturprosjekt.
Grunnlova § 105 fastset at den som må avstå eigedom til offentleg bruk har krav på full erstatning frå statskassa. Det er kompensasjonsprinsippet som skil ekspropriasjon frå konfiskasjon. Det finst inga samla ekspropriasjonslov i Noreg: høvet til å ekspropriere ligg i særlover, mens utmålinga følgjer av ekspropriasjonserstatningslova frå 1984.
Dei viktigaste heimlane:
- Oreigningslova er den sentrale generalheimelen. Blir brukt når eit tiltak ikkje er dekt av ei meir spesifikk særlov.
- Plan- og bygningslova kapittel 16 gir kommunen rett til å ta over grunn for å gjennomføre vedtekne reguleringsplanar. Vedtaket må gjerast innan 10 år etter at planen er endeleg.
- Veglova kapittel VI for vegformål, der Statens vegvesen er ekspropriasjonsmyndigheit.
- Energilova for energianlegg; konsesjonshavaren får ekspropriasjonsvedtak frå NVE i samband med konsesjonen for kraftleidningar og kraftverk.
- Jernbanelova for jernbane- og T-baneanlegg.
Erstatninga blir utmålt av skjønnsretten med utgangspunkt i salsverdi, bruksverdi eller gjenskaffingsverdi (den høgaste av dei tre), basert på påreknleg utnytting på ekspropriasjonsdagen. Verdistiging som skuldast sjølve tiltaket blir halden utanfor (tiltaksprinsippet etter ekspropriasjonserstatningslova § 5). I tillegg blir ulemper på resteigedommen, nødvendige flytte- og omstillingskostnader og advokatutgifter etter oreigningslova § 15 dekte. Skjønnet kan krevjast overskjønn, og partane kan også avtale ei minneleg løysing på kva tid som helst før gjennomføringa.
Minneleg avtale er ofte føretrekt av begge partar. Det offentlege slepp ein lang skjønnsprosess, og grunneigaren får føreseielegheit og kan unngå advokatkostnader utover dei det offentlege uansett dekkjer. Sjølv når ein minneleg avtale er på plass, kan kommunen gjere eit formelt ekspropriasjonsvedtak for å sikre tinglysingsgrunnlag og rettsvern. Avtalen blir tinglyst i grunnboken som overdraging eller heftelse avhengig av om det gjeld fullt eigarskifte eller berre ein bruksrett.
Ekspropriasjon er eit inngrep i eigedomsretten og skal vurderast opp mot Grunnlova § 97 (tilbakeverknadsforbodet) og Den europeiske menneskerettskonvensjonen sin tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 om vern av eigedom. Praksis frå Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har påverka norsk rettstilstand på området; Lindheim-saka (2012) om tomtefeste er det best kjende eksempelet.
I Placepoint kan du via saksinnsyn følgje med på vedtak og høyringar som kan utløyse ekspropriasjon, og setje opp overvaking for eigedommar i trasear for veg, kraft eller jernbane som er under planlegging.
Slik ser det ut i Placepoint
I Placepoint finn du dette i Saksinnsyn:
Frå Placepoints ordbok: Ekspropriasjon
Meir informasjon: Lovdata: Oreigningslova, Lovdata: Ekspropriasjonserstatningslova, Lovdata: Plan- og bygningslova kapittel 16, Store norske leksikon: ekspropriasjon
Engelsk: Expropriation.
Vanlege spørsmål
Kva er ekspropriasjon?
Ekspropriasjon er når det offentlege mot grunneigars vilje tek over eigedom eller rettar til den. Grunneigaren mistar råderetten, men har krav på full erstatning etter ekspropriasjonserstatningslova.
Kven kan ekspropriere?
Staten, fylkeskommunar, kommunar og private med konsesjon (som energiselskap) kan ekspropriere når det har heimel i lov, typisk oreigningslova eller plan- og bygningslova.
Kva vilkår må vere oppfylte for ekspropriasjon?
Ekspropriasjon krev heimel i lov, offentleg interesse må vere til stades og inngrepet må vere nødvendig og forholdsmessig. Grunneigaren har rett til å bringe saka inn for domstolane.
Kva er erstatninga ved ekspropriasjon?
Grunneigaren har krav på full erstatning som svarar til marknadsverdien til eigedommen pluss tap ved ekspropriasjon, inkludert ulemper og omstillingskostnader. Erstatninga blir fastsett av skjønnsretten.
Kva er skilnaden på ekspropriasjon og minneleg avtale?
Minneleg avtale er når det offentlege og grunneigaren blir samde om overlating og erstatning utan rettsleg prosess. Det er raskare og ofte føretrekt av begge partar framfor formell ekspropriasjon.