Festar
Festar er den som leiger ei festetomt av ein grunneigar (bortfestar) for å bruke tomta over lang tid, typisk for å føre opp eller eige bygning på ho. Festaren eig bygningsmassen, mens bortfestaren held eigedomsretten til sjølve grunnen. Festeforholdet blir regulert av ein festeavtale og har heimel i tomtefestelova frå 1996.
Festeforholdet kan gjelde bustad (festetomt til einebustad eller fritidsbustad) eller næring. For bustadfeste og fritidsfeste gir tomtefestelova festaren omfattande vern: rett til forlenging, regulert oppjusteringsmekanisme for festeavgift og lovfesta rett til innløysing etter eit visst tal år. For næringsfeste står partane friare til å avtale vilkår; vernet i lova er svakare. Festaren betaler årleg festeavgift som etter lova kan regulerast med konsumprisindeks eller etter innhaldet i avtalen; ved forlenging kan bortfestar etter tomtefestelova § 15 krevje oppjustering knytt til tomteverdi, men med store tak fastsette i lov og praksis.
Festetomt kan tinglysast som ein eigen matrikkelenhet med eige bruksnummer (festenummer); festekontrakten blir registrert i grunnboken som ei heftelse på bortfestaren sin eigedom. Festaren får dermed heimel til sjølve festeretten, mens grunneigaren held heimel til grunnen. Bygningen som blir ført opp på festetomta, blir ført i matrikkelen under matrikkelnummeret til festetomta og er eigd av festaren. Festaren kan pantsetje festeretten og bygningen samla; pantet blir tinglyst på grunnboksbladet til festetomta og rangerer etter tinglysingstidspunkt.
Innløysing er retten festaren har til å krevje å ta over tomta som eigedom mot eit lovregulert vederlag. For bustadfeste kan festaren krevje innløysing når festeavtalen har vart i 30 år, eller når avtalen har gått ut, jf. tomtefestelova § 32. Ved innløysing blir vederlaget som hovudregel rekna til 25 gonger den justerte årlege festeavgifta etter tomtefestelova § 37, men bortfestaren kan krevje at vederlaget blir sett til 40 % av tomteverdien på innløysingstidspunktet dersom dette er høgare. Dette har vore gjenstand for omfattande rettspraksis (Lindheim-saka og lovjusteringar i 2015). For fritidsfeste gjeld liknande reglar med visse skilnader. Næringsfeste har ikkje lovfesta innløysingsrett; det er avtalen som styrer.
Forlenging er eit alternativ til innløysing. Etter tomtefestelova § 33 kan festaren ved utløp krevje forlenging på same vilkår som tidlegare, men bortfestaren kan krevje oppjustering av festeavgifta basert på tomteverdi. Forlenginga varer evig heilt til festaren sjølv vel å løyse inn eller heve. Ved tinglyst festekontrakt går festeretten i arv på vanleg måte; festeforholdet blir selt, kjøpt og pantsett som ein kvar annan rett i fast eigedom. Mishald av festeavgifta kan etter avtalen og lova gi bortfestaren rett til å heve festa, men praksis krev vesentleg mishald og normalt rettsleg prosess.
I Placepoint blir festeforhold vist i eigedomspanelet som ein eigen matrikkelenhet med festenummer, der festaren står som heimelshavar til festeretten og bygningen, og bortfestaren står som heimelshavar til grunnen.
Slik blir datasettet vist i kartet
Datasettet er ein del av kartlaget Eigedom som Festarar:
Frå Placepoints ordbok: Festar
Meir informasjon: Lovdata: Tomtefestelova, Kartverket: Eigedom, Store norske leksikon: tomtefeste
Engelsk: Ground lessee (holder of a festeavtale, Norwegian-specific).
Filtrering
Filteret lar deg avgrense på Matrikkeltype.
Her vist med Festegrunn valt under Tomtetype.
Vanlege spørsmål
Kva er ein festar?
Festar er den som leiger ei festetomt av ein grunneigar (bortfestar) for å bruke tomta over lang tid, typisk for å føre opp eller eige bygning på ho. Festeforholdet blir regulert av tomtefestelova av 1996.
Kven eig bygningen på ei festetomt?
Festaren eig bygningen og festeretten. Bortfestaren eig sjølve grunnen. Bygningen og festeretten kan seljast og pantsetjast samla, og festetomta blir ført som eigen matrikkelenhet med festenummer.
Kan festaren krevje å kjøpe tomta?
Ja, ved bustadfeste kan festaren etter tomtefestelova § 32 krevje innløysing når festeavtalen har vart i 30 år eller ved utløp. Vederlaget blir rekna som 25 gonger justert festeavgift eller 40 % av tomteverdien.
Korleis blir festeavgifta regulert?
Festeavgifta blir regulert etter avtalen, normalt med konsumprisindeks. Ved forlenging kan bortfestaren krevje oppjustering knytt til tomteverdi etter tomtefestelova § 15, men med lovfesta tak.
Er reglane like for bustad- og næringsfeste?
Nei. Tomtefestelova gir sterkt vern for bustadfeste og fritidsfeste, mellom anna rett til innløysing og forlenging. For næringsfeste står partane mykje friare; vernet i lova er svakare og avtalen styrer.