Hopp til hovudinnhaldet

Grunnlinje

Grunnlinja er linja langs kysten som Noreg måler sjøterritoriet og dei andre havsonene frå. Der kysten er full av fjordar og øyar, følgjer ikkje linja strandlinja. Ho går i rette strekar mellom punkt på dei ytste holmane og skjera.

Etter territorialfarvasslova § 1 dannar grunnlinjene yttergrensa for dei indre farvatna og er utgangspunktet for å rekne ut sjøterritoriet og områda utanfor. Kongen fastset grunnlinjene i forskrift. Er dei ikkje fastsette, følgjer grunnlinja lågvasslinja langs kysten. All sjø innanfor grunnlinjene er indre farvatn, jf. § 3. Sjøen utanfor er sjøterritorium, som du finn under territorialgrense.

Store norske leksikon forklarer at grunnlinjepunkta er dei ytste punkta av land som er tørre ved lågvatn, og at namn og posisjon er fastsette i kongelege resolusjonar. Noreg har brukt rette grunnlinjer langs store delar av kysten. Den internasjonale domstolen fann i 1951, i fiskerijurisdiksjonssaka mellom Storbritannia og Noreg, at metoden er i samsvar med folkeretten. Kartverket reknar ut grensene frå koordinatane og skriv at dei fleste andre grenser i sjø kan reknast ut frå dei.

Alle maritime soner blir målte herifrå. Sjøterritoriet går 12 nautiske mil ut (22 224 meter), og den tilstøytande sona 24 nautiske mil. Den økonomiske sona går 200 nautiske mil ut frå grunnlinjene, jf. økonomiske sonelova § 1. Éi nautisk mil er 1 852 meter.

Grunnlinja har òg betydning mot nabolanda: der sonene til to statar møtest, blir midtlinja mellom dei brukt med mindre ein avtale seier noko anna. Fiskevernsona ved Svalbard og fiskerisona ved Jan Mayen blir rekna ut frå grunnlinjene rundt øyane, og territorialfarvasslova gjeld òg for Svalbard og Jan Mayen, jf. § 5.

For planlegging set grunnlinja ramma for kvar planlova gjeld. Plan- og bygningslova § 1-2 seier at lova i sjøområde gjeld ut til éi nautisk mil utanfor grunnlinjene. Lova som kommuneplan og reguleringsplan byggjer på, rekk altså ut i sjøen, men som hovudregel ikkje lenger. Kongen kan bestemme at kapittel 14 gjeld for bestemte tiltak lenger ute. For ein eigedom ved sjøen tyder det at planlegging etter lova òg gjeld sjøarealet utanfor strandsona.

Grunnlinja er ikkje det same som kystlinja i kartet. Ifølgje Kartverket er kystkonturen, linja som skil land og sjø i landkart og sjøkart, lagd til middel høgvatn. Grunnlinja følgjer lågvatn, eller går i rette linjer mellom ytterpunkt.

Kartverket tilbyr datasett for kommunegrenser, fylkesgrenser og maritime grenser, som du kan laste ned fritt eller hente via API. Datasetta kan leggjast over andre kartdata.

I Placepoint AI kan du spørje etter sjøgrenser, mellom anna grunnlinje og territorialgrense, for ein stad. Sjå oppdateringa 16. november 2026.

Frå Placepoints ordbok: Grunnlinje

Meir informasjon: Kartverket: Maritime grenser, Lovdata: Territorialfarvasslova, Store norske leksikon: grunnlinje

Engelsk: Baseline.

Vanlege spørsmål​

Kva er skilnaden på grunnlinje og kystlinje?​

Kystlinja er der land og sjø møtest i kartet, lagd til middel høgvatn, ifølgje Kartverket: Vasstandsnivå. Grunnlinja er utgangspunktet for å måle havsonene, og følgjer lågvatn eller rette linjer mellom dei ytste holmane og skjera.

Kven fastset grunnlinjene?​

Kongen fastset dei i forskrift, jf. territorialfarvasslova § 1. Kartverket reknar ut grensene som følgjer av dei.

Kva er grunnlinja viktig for?​

Alle soner blir målte herifrå: sjøterritoriet, den tilstøytande sona og den økonomiske sona. Planlova gjeld ut til éi nautisk mil utanfor grunnlinjene, jf. plan- og bygningslova § 1-2.

Er ei nautisk mil det same som ein kilometer?​

Nei. Éi nautisk mil er 1 852 meter, ifølgje økonomiske sonelova § 1.

Dokumentasjonen er automatisk generert og kan innehalde feil.Det gjeld særleg skjermbilete og videoar. Sjå Om hjelpesidene. Sei frå via «Fann du det du leita etter?» nedst, chatten nede til høgre eller support@placepoint.no.