Hopp til hovudinnhaldet

ILA (infeksiøs lakseanemi)

ILA, infeksiøs lakseanemi, er ein alvorleg og smittsam virussjukdom hos laks. Viruset er ufarleg for menneske, men eit utbrot på eit oppdrettsanlegg gir strenge tiltak for anlegget og for andre anlegg i nærleiken.

Viruset liknar influensavirus. Sjuk fisk kan ha bleike gjeller, mørk lever og blødingar i indre organ. Utbrotet startar vanlegvis i éin merd og spreier seg til nabomerdane i løpet av veker og månader. Veterinærinstituttet kallar ILA ein «ulmebrann»: det daglege tapet i merdar med sjuk fisk er ofte lågt, typisk 0,5 til 1 promille, men enkelte utbrot har svært høg dødelegheit. Viruset finst i ein ikkje-virulent variant (ILAV HPR0) og ein virulent variant (ILAV HPR∆). Isolerte utbrot kjem truleg av at den ikkje-virulente varianten utviklar seg til den virulente. Utbrot vart første gong påvist i Noreg i 1984, og toppen kom i 1990 med 80 utbrot. Sidan 1993 har det vore mellom eitt og 25 utbrot per år. Kartlegginga Veterinærinstituttet gjorde av settefiskanlegg frå 2019 til 2024, påviste den ikkje-virulente varianten i minst éi prøve på omtrent eitt av ti anlegg kvart år.

Mattilsynet styrer arbeidet med å kjempe ned sjukdomen. ILA er ein C-sjukdom, og Nærings- og fiskeridepartementet vedtok 19. april 2022 å innføre eit utryddingsprogram. Tilsette i oppdrettsselskap, fiskehelsetenesta, slakteri og fisketransport har plikt til å varsle Mattilsynet om mistanke, og både mistankar og påviste utbrot blir kunngjorde. Diagnosen krev at viruset blir påvist med to ulike metodar. Utbrot kan påverke eksporten av laks og regnbogeaure.

Ved påvist ILA fastset Mattilsynet ei forskrift om restriksjonssone. Sona har ei vernesone rundt anlegget med sjukdomen og ei overvakingssone utanfor, og all fisk i eit anlegg med ILA blir rekna som smitta. Mattilsynet krev vanlegvis at sjuk fisk blir destruert eller slakta ut så raskt som mogleg, og avgjer i kvar sak kor lenge frisk fisk kan bli ståande. Sonene er tidsavgrensa: Mattilsynet oppheva til dømes forskrifta for Bjørnafjorden, Austevoll og Tysnes 1. november 2026. Krava i ei smittesone er skildra under eige omgrep. Alle anlegg i restriksjonssoner skal ha månadlege helsebesøk med prøvetaking. Det finst vaksinar, og omkring 190 millionar vaksinedosar som inneheld ILA-virus, vart leverte ut frå apotek i 2025.

ILA skil seg frå PD, som er ein annan virussjukdom med eiga forskrift og faste soner, og frå lakselus, som er ein parasitt med talgrenser. For ein akvakulturlokalitet kan ei sone tyde forbod mot utsett og flytting og strenge krav til båtar og brønnbåtar.

I Placepoint AI kan du spørje om soner og utbrot for ILA og PD, med historikk, og om sjukdom og brønnbåtbesøk for kvar lokalitet. Sjå oppdateringa 16. november 2026.

Slik blir datasettet vist i kartet​

Datasettet er ein del av kartlaget Kyst og fiskeri som Fiskehelse: soner for ILA og PD:

ILA (infeksiøs lakseanemi) i Placepoint

Frå Placepoints ordbok: ILA (infeksiøs lakseanemi)

Meir informasjon: Mattilsynet: Infeksiøs lakseanemi (ILA), Veterinærinstituttet: Infeksiøs lakseanemi

Engelsk: Infectious salmon anaemia (ISA).

Vanlege spørsmål​

Kva er ILA?​

ILA er ein virussjukdom hos laks som kan gi bleike gjeller, blødingar og høg dødelegheit. Veterinærinstituttet skildrar han som ein alvorleg, smittsam sjukdom. Han er ufarleg for menneske.

Kven avgjer kva som skjer ved eit utbrot?​

Mattilsynet fastset ei forskrift om restriksjonssone og vedtek tiltak for kvart anlegg, til dømes utslakting av sjuk fisk.

Må ein oppdrettar melde frå om mistanke om ILA?​

Ja. Mistanke skal straks varslast til Mattilsynet via Altinn. Varslingsplikta gjeld mellom anna tilsette i oppdrettsselskap og fiskehelsetenesta.

Kva er skilnaden på vernesone og overvakingssone?​

Vernesona ligg rundt anlegget med ILA og har dei strengaste tiltaka. Overvakingssona ligg utanfor og har overvaking og flytteforbod. Sjå smittesone.

Kor mange utbrot har det vore?​

Veterinærinstituttet oppgir at toppåret 1990 hadde 80 utbrot, og at talet sidan 1993 har variert mellom eitt og 25 per år.

Dokumentasjonen er automatisk generert og kan innehalde feil.Det gjeld særleg skjermbilete og videoar. Sjå Om hjelpesidene. Sei frå via «Fann du det du leita etter?» nedst, chatten nede til høgre eller support@placepoint.no.