Kvikkleire
Kvikkleire er ein spesiell type marin leire som ved overbelastning eller forstyrring kan miste strukturen og bli tunnflytande. Det går an å byggje på grunn med kvikkleire, men det krev grundige geotekniske undersøkingar og ofte kostbare tiltak. Medvitet er kraftig styrkt etter Gjerdrum-skredet i 2020, og styresmaktene har sidan skjerpa krava til kartlegging og dokumentasjon.
Mineralogisk er kvikkleire ei finkorna leire avsett på havbotnen etter siste istid. Saltiona i porevatnet batt mineralpartiklane saman i eit stabilt korthus. Etter at landet heva seg og områda kom over havflata, har ferskvatn gradvis vaska ut saltet, og strukturen har blitt sårbar. Belastning, terrengendringar eller erosjon langs ein bekk kan utløyse kollaps der leira oppfører seg som ein væske og kan flytte seg fleire kilometer på minutt. Førekomstane følgjer område under den marine grensa, og er i Noreg særleg utbreidd på Austlandet, i Trøndelag og delar av Nord-Noreg.
Hendingar som Verdalsraset i 1893, Rissaraset i 1978 og Gjerdrum-skredet i 2020 har kvar gong skjerpa krava til kartlegging og kontroll. Den gjeldande metodikken finst i NVEs rettleiar 1/2019 om kvikkleire og områdestabilitet, og aktsemdkart og faresoner blir publiserte av NVE på Geonorge. NGU forvaltar parallelt datasettet for marin grense og lausmassar. Plan- og bygningslova § 28-1 krev at byggjegrunnen har tilstrekkeleg tryggleik mot fare, og TEK17 § 7-3 "Sikkerhet mot skred" konkretiserer dette for kvikkleire og andre skredtypar. Paragrafen deler byggverk inn i tryggleiksklassar (S1-S3) med tilhøyrande krav til faresannsyn og geoteknisk sikkerheitsfaktor, og rettleiinga til § 7-3 viser direkte til NVEs metodikk for områdestabilitetsvurdering. I praksis tyder det at ei faresone for kvikkleire utløyser krav om geoteknisk fagvurdering før reguleringsplan, rammeløyve eller igangsetjingsløyve kan bli gitt.
I tidleg akkvisisjonsfase er det verdt å sjekke fleire kjelder samtidig: NVEs aktsemdkart for kvikkleire, eksisterande grunnundersøkingar i NADAG (Nasjonal database for grunnundersøkelser hos NGU), og kommunens reguleringsføresegner. Ei faresone er ikkje ei byggjeforbodssone, men kostnadsbiletet for fundamentering og områdestabiliserande tiltak (peling, masseutskifting, drenering, motfyllingar) kan endre prosjektøkonomien vesentleg.
I Placepoint blir NVEs aktsemdkart og kjende faresoner for kvikkleire viste som risikokartlag over kartet, og du finn kjende grunnundersøkingar i geologikartlaget.
Slik blir datasettet vist i kartet
Datasettet er ein del av kartlaget Geologi som Kvikkleire:
Frå Placepoints ordbok: Kvikkleire
Meir informasjon: NVE: kvikkleireskred, NGU: marin grense, Store norske leksikon: kvikkleire
Engelsk: Quick clay (sensitive marine clay prone to landslides).
Vanlege spørsmål
Kva er kvikkleire?
Kvikkleire er ein spesiell type marin leire som ved overbelastning eller endringar i vassinnhald kan kollapse og bli tunnflytande. Det utgjer ein monaleg geoteknisk risiko og er særleg utbreidd i Noreg og Skandinavia.
Kan ein byggje på grunn med kvikkleire?
Det er mogleg å byggje på grunn med kvikkleire, men det krev grundige geotekniske undersøkingar og ofte kostbare grunnforsterkingstiltak. Omfanget av tiltaka kjem an på stabilitetsvurderinga for området.
Korleis veit eg om det er kvikkleire på ei tomt?
Du kan sjekke NVEs aktsemdkart for kvikkleire på nve.no, eller bruke Placepoint som viser geotekniske farekart direkte i kartgrensesnittet. Sikker vurdering krev alltid geotekniske grunnundersøkingar på staden.
Kva skjedde i Gjerdrum og kva har det å seie for utbyggjarar?
Kvikkleireraset i Gjerdrum i 2020 auka medvitet kraftig rundt kvikkleirerisiko. Styresmaktene har sidan skjerpa krava til kartlegging og risikovurdering ved utbygging i kvikkleireområde.
Kva kostar det å sikre ei tomt mot kvikkleire?
Kostnadene varierer enormt avhengig av tilhøva i grunnen og omfanget av tiltaka. Alt frå drenering og masseutskifting til pelefundamentering kan vere aktuelt, og prisar kan strekkje seg frå nokre hundre tusen til mange millionar kroner.