Hopp til hovudinnhaldet

MAREANO

MAREANO er det nasjonale programmet som kartlegg havbotnen i norske havområde. Det viser kor djupt det er, kva botnen består av, kva dyr og naturtypar som lever der, og kor mykje miljøgift som ligg i sedimenta.

Programmet blei oppretta i 2005, fordi kunnskapen om landskap, miljø og ressursar på havbotnen var liten. Det året var detaljert kartlegging gjord i berre 3 til 4 % av norsk økonomisk sone. Målet er ei kunnskapsbasert og berekraftig forvaltning og næringsutvikling, mellom anna når forvaltningsplanane for havområda skal oppdaterast. Kartlegginga starta på Tromsøflaket i 2005 og har gått vidare til havområda utanfor Lofoten, Vesterålen og Troms, Barentshavet og Norskehavet. Frå 2022 har ho også omfatta Nordsjøen og Skagerrak, der MAREANO mellom anna har kartlagt område som er aktuelle for havvind, og område som har betydning for vurderinga av særleg verdifulle og sårbare område (SVO).

Kartlegginga har gått område for område. I Barentshavet Øst kartla MAREANO frå 2012 om lag 60 % av områda Noreg fekk gjennom avtalen med Russland i 2011. I Norskehavet kartla programmet i 2019 djupnetilhøve og anna akustikk i 40 boksar, til saman om lag 65 000 km².

Tre institusjonar gjer det daglege arbeidet: Havforskingsinstituttet, Noregs geologiske undersøking (NGU) og Kartverket. Programgruppa på direktoratsnivå blir leidd av Miljødirektoratet. Styringsgruppa består av representantar frå fire departement: Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Programmet blir finansiert over statsbudsjettet av Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Kvar av dei tre har sin del. Kartverket leverer djupnedata og terrengmodellar av havbotnen, sjå djupn i sjø. NGU leverer geologiske data, og NGU og Havforskingsinstituttet leverer kjemidata. Havforskingsinstituttet leverer dei biologiske dataa, mellom anna sårbare naturtypar på havbotnen som korallskog, svampsamfunn og sjøfjørbotn, og observasjonar av søppel og trålspor. MAREANO skal også levere miljøstatus for sedimenta og ein database og ei karteneste for norske kyst- og havområde. Kunnskapen blir rapportert på mareano.no og på geonorge.no.

For den som planlegg noko i sjøen, seier MAREANO kva som finst på og under botnen. Programmet er eit verktøy for avgjerder om forvaltninga av havområda, og kunnskapen om botntypar og naturtypar er relevant når eit tiltak skal vurderast mot naturmangfaldet eller ein konsesjon skal vurderast. Dekninga er ikkje komplett: MAREANO kartlegg eitt havområde om gongen, og vidare kartlegging blir planlagd.

I Placepoint AI kan du spørje om sårbare naturtypar på havbotnen frå MAREANO. Sjå oppdateringa 16. november 2026 og Havforskingsinstituttet som kjelde.

Slik blir datasettet vist i kartet​

Datasettet inngår i kartlaget Natur som Sårbare naturtypar på havbotnen (MAREANO):

MAREANO i Placepoint

Frå Placepoints ordbok: MAREANO

Meir informasjon: MAREANO: Om Mareano, MAREANO: forsida

Engelsk: MAREANO (the national seabed mapping programme).

Vanlege spørsmål​

Kva er MAREANO?​

MAREANO er det nasjonale, tverrfaglege kartleggingsprogrammet for havbotnen i norske havområde. Programmet blei oppretta i 2005 og samlar data om djupn, botntilhøve, biologisk mangfald, naturtypar og forureining i sedimenta.

Kven driv MAREANO?​

Havforskingsinstituttet, NGU og Kartverket gjer det daglege arbeidet. Miljødirektoratet leier programgruppa, og fire departement sit i styringsgruppa.

Kva slags data gir MAREANO?​

Djupnedata og terrengmodellar frå Kartverket, geologiske data frå NGU, biologiske data frå Havforskingsinstituttet og kjemidata frå NGU og Havforskingsinstituttet.

Dekkjer MAREANO heile kysten?​

Nei. Programmet kartlegg eitt havområde om gongen. Først kom havområda utanfor Lofoten, Vesterålen og Troms frå 2005, deretter mellom anna Norskehavet og Barentshavet, og frå 2022 er også Nordsjøen og Skagerrak med. Sjekk dekninga for staden du er interessert i, på mareano.no.

Er MAREANO det same som sjøkart?​

Nei. MAREANO kartlegg havbotnen med vekt på botntilhøve, naturtypar og forureining, og djupnedataa kjem frå Kartverket. Karta til bruk i navigasjon står i sjøkart, og djupnedata blir forklarte i djupn i sjø.

Dokumentasjonen er automatisk generert og kan innehalde feil.Det gjeld særleg skjermbilete og videoar. Sjå Om hjelpesidene. Sei frå via «Fann du det du leita etter?» nedst, chatten nede til høgre eller support@placepoint.no.