Minste uteopphaldsareal (MUA)
Minste uteopphaldsareal (MUA) er kommunen si nedre grense for kor mykje uteopphaldsareal ein bustad, skule, barnehage eller annan bygning skal ha per eining. Talet blir oppgitt i kvadratmeter per busteining, skuleelev eller barnehagebarn, gjerne skrive "m² MUA", og blir fastsett i kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller utbyggingsplan.
Heimelen er plan- og bygningslova § 12-7 (føresegner i reguleringsplan) og § 11-9 nr. 5 (generelle føresegner til kommuneplanens arealdel, mellom anna leike-, ute- og opphaldsplassar), som gjev kommunen høve til å gje planføresegner om uteopphaldsareal. På nasjonalt nivå krev byggteknisk forskrift TEK17 § 8-3 at uteopphaldsareal skal vere eigna til formålet, ha trygg tilkomst og ha tilstrekkeleg storleik, sol og låge støynivå. Rettleiinga frå Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) presiserer at arealet ikkje kan vere sett av til køyring eller parkering, og at takterrassar, balkongar og fellesareal kan reknast med dersom planen opnar for det.
Kor mykje som blir kravd, varierer mellom kommunane. Oslo har detaljerte normer i kommuneplanens arealdel der minimum MUA per busteining blir differensiert etter byggjeområde og leilegheitsstorleik, og strenge tilleggskrav til sol, støy og kvalitet. Bergen og Trondheim opererer med tilsvarande soneinndeling. Mindre kommunar viser til rettleiarar frå DiBK og Husbanken, eller bruker enklare kvadratmeterkrav utan differensiering.
Støy spelar ofte inn i vurderinga. Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442 set grenser for støynivå på uteopphaldsareal, og delar av ei tomt med høgt støynivå kan derfor ikkje reknast med. Kvaliteten på arealet, som sol-skugge, brukbarheit og opparbeiding, blir i moderne planar ofte vekta tyngre enn reint kvantitative kvadratmetertal.
For ein utbyggjar er MUA ein av dei mest styrande parametrane i tett byutvikling. Strengt MUA-krav i kombinasjon med høgt utnyttingstal krev ofte løysingar som takterrassar, gardsrom over parkeringskjellar eller felles uteopphaldsareal mellom fleire prosjekt. I Placepoint finn du gjeldande reguleringsplan med føresegner i eigedomspanelet når du klikkar ein eigedom.
Slik ser det ut i Placepoint
I Placepoint finn du dette i Eigedomspanel:
Frå Placepoints ordbok: Minste uteopphaldsareal (MUA)
Meir informasjon: DiBK: TEK17 § 8-3 uteoppholdsareal, Lovdata: plan- og bygningsloven, Regjeringen: retningslinje T-1442 om støy
Engelsk: Minimum outdoor recreation area (MUA, per Plan- og bygningsloven).
Vanlege spørsmål
Kva er MUA (Minste uteopphaldsareal)?
MUA er minste tillatne uteopphaldsareal per busteining, skuleelev eller barnehagebarn. Det er kommunen som fastset MUA-krav i planane sine, og arealet må vere eigna for opphald og ikkje bygd på eller sett av til parkering.
Korleis blir MUA målt?
MUA blir målt i kvadratmeter per eining og skrive m² MUA. Kommunen kan tillate at terrassar og takterrassar delvis blir rekna med. Arealet må vere uteopphaldsareal av god kvalitet.
Kvifor er MUA viktig for bustadutbyggjarar?
MUA er direkte relevant for bustadprosjekt fordi det set nedre grense for uteopphaldsareal per busteining. I tett byområde kan det vere krevjande å oppfylle MUA-kravet og få plass til nok uteopphaldsareal.
Kva er skilnaden på MUA og andre arealnøkkeltal?
MUA er spesifikt for uteopphaldsareal. Tomteutnytting (TU) og bygd areal (BYA) er andre arealnøkkeltal, men måler noko anna.
Kvar finn eg MUA-krav for ein konkret eigedom?
MUA-krav går fram av reguleringsplanen eller arealdelen i kommuneplanen. Placepoint viser gjeldande reguleringsplan, og krava må deretter lesast i føresegnene til planen.