Parkering

Parkering omfattar all hensetting av køyretøy ut over kortvarig stans for av- og påstiging eller lasting. For ein utbyggjar er parkering nesten alltid eit sentralt tema i både kommuneplan og reguleringsplan: kor mange plassar som blir kravde, kvar dei skal liggje, og kor mykje sykkelparkering som må etablerast.

På offentleg veg blir parkering først og fremst regulert av trafikkreglane og skilting. Vilkårsparkering, det vil seie betalt eller tidsregulert parkering på offentleg tilgjengelege område, er regulert i parkeringsforskrifta. Forskrifta gjeld både kommunale anlegg og private parkeringsplassar ved kjøpesenter, buligsameige og næringsbygg, og set krav til skilting, klageordning, standardiserte gebyr og krav til universelt utforma plassar. Statens vegvesen og Klagenemnda for parkeringssaker (Parkeringsklagenemnda) er sentrale aktørar.

I plansaker fastset kommunen parkeringsnormer som gir minimum eller maksimum tal på plassar per bueining, per tilsett eller per kvadratmeter næringsareal. Trenden dei siste ti åra har gått frå minimumskrav til maksimumsnormer, særleg i bykommunar og nær kollektivknutepunkt, der formålet er å redusere bilbruk og prioritere kollektiv, sykkel og gange. Oslo har for eksempel detaljerte parkeringsnormer i arealdelen i kommuneplanen som differensierer etter sone og funksjon. Byggteknisk forskrift TEK17 § 8-8 krev tilrettelegging for sykkelparkering og bilparkering for forflyttingshemma i nye bygg, og lademoglegheiter for elbil i mange tilfelle.

Kostnadsmessig er parkering blant dei tyngste drivarane i tett byutvikling. Ein plass i parkeringskjellar kostar typisk 350 000 til 700 000 kroner avhengig av grunnforhold, djupn og storleiken på prosjektet, og høge krav til tal på plassar kan vere avgjerande for økonomien i prosjektet. Frikjøp, der utbyggjaren betaler kommunen for å sleppe eigen plass, er heimla i plan- og bygningslova § 28-7 og blir brukt der kommunen kan tilby løysingar samla.

I Placepoint finn du gjeldande reguleringsplan med føresegner i eigedomspanelet, og parkeringskrava går fram av tekstføresegnene i planen.

Slik ser det ut i Placepoint

I Placepoint finn du dette i Eigedomspanel:

Frå Placepoints ordbok: Parkering

Meir informasjon: Lovdata: Parkeringsforskrifta, DiBK: TEK17 § 8-8, Lovdata: plan- og bygningslova § 28-7, Store norske leksikon: parkering

Engelsk: Parking.

Vanlege spørsmål

Kva er parkeringskrav i reguleringsplanar?

Parkeringskrav oppgir minimum tal på parkeringsplassar per bueining eller per kvadratmeter næringslokale som må etablerast ved utbygging. Krava blir fastsette av kommunen i reguleringsplanen.

Kva er maksimumsnormer for parkering?

Mange bykommunar har gått frå minimumskrav til maksimumsnormer for parkering, særleg nær kollektivknutepunkt. Formålet er å redusere bilbruk og stimulere til kollektivtransport og sykling.

Kan parkeringskrav redusere lønsemda i buligprosjektet?

Ja, parkering er dyrt å byggje, spesielt i parkeringskjellar. Ein plass i parkeringskjellar kostar typisk 350 000 til 700 000 kroner avhengig av grunnforhold og storleiken på prosjektet. Parkeringskrava er ein av dei viktigaste kostnadsdrivarane i tett byutvikling.

Kva er krav til sykkelparkering?

I tillegg til bilparkering stiller mange kommunar krav om sykkelparkering og lademoglegheiter for el-sykkel. TEK17 har også krav om tilrettelegging for sykkelparkering i nye bygg.

Kan eg sjå parkeringskrav for ein eigedom i Placepoint?

Placepoint viser gjeldande reguleringsplan for ein eigedom. Parkeringskrava går fram av føresegnene i planen, som du kan lese direkte i tilknyting til reguleringskartet i Placepoint.