PD (pankreassjukdom)
PD, pankreassjukdom, er ein virussjukdom hos oppdrettslaks og regnbogeaure. Sjuk fisk sluttar å ete og veks dårleg, og nokre utbrot gir høg dødelegheit. Sjukdommen kan gi store økonomiske tap for oppdrettarane.
Viruset heiter salmonid alphavirus (SAV). To variantar finst i Noreg. SAV3 er utbreidd på Vestlandet, og SAV2 spreidde seg raskt i Midt-Noreg etter at den marine varianten kom dit i 2010. Dei fleste tilfella av SAV3 er sør for Stadt, og nesten alle SAV2-tilfella er nord for Hustadvika. Smitten går mellom merdar, mellom anlegg i same fjordsystem med vasstraumane, med utstyr som ikkje er desinfisert, og når smitta fisk blir flytt. Det første teiknet er ofte at fisken brått sluttar å ete. Det kan gå to til tre veker før han byrjar å døy. Muskelskadar gir dårleg slaktekvalitet, og taparfisk og lengre produksjonstid aukar kostnaden.
Mattilsynet har ansvar for å avgrense og nedkjempe PD. Sjukdommen står på den nasjonale lista i dyrehelseforskrifta § 6, og Veterinærinstituttet oppgir at han er listeført i kategori F. Mistanke skal meldast straks til Mattilsynet. Hovudreglane står i forskrift om tiltak mot PD av 29. august 2017. Veterinærinstituttet peikar på at land som kan dokumentere PD-fridom, kan nekte å importere laksefisk frå råka område i Noreg.
Forskrifta deler kysten i faste soner, noko som skil PD frå ILA, der Mattilsynet opprettar ei sone rundt kvart utbrot. PD-sona går frå Jærens rev ved Søre Revtangen til Skjemta i Flatanger, og to overvakingssoner dekkjer resten av kysten, mot Sverige i sør og Russland i nord. Forskrifta krev at anlegg med laks, aure, regnbogeaure eller røye i ubehandla sjøvatn der SAV ikkje er påvist, tek prøver av minst 20 fisk i månaden, jf. § 4, og minst 60 fisk dei siste tre vekene før dei flyttar fisk til andre anlegg. Fisken skal ikkje flyttast før svaret ligg føre. I PD-sona er det forbode å flytte fisk frå slike anlegg utan godkjend driftsplan, og servicefartøy må vaskast og desinfiserast før dei forlèt sona. Når SAV blir påvist i overvakingssona, skal anlegg innanfor 30 km testast innan sju dagar. Sjå også smittesone.
PD og ILA er to ulike virussjukdommar, og lakselus er ein parasitt. Det finst fleire vaksinar mot PD, men Veterinærinstituttet skriv at effekten heng saman med kor mykje smitte det er i omgivnadene, og at andre biotryggleikstiltak er viktige. Mattilsynet viser råka lokalitetar på BarentsWatch.
I Placepoint AI kan du spørje om soner og utbrot for ILA og PD, med historikk, og om sjukdom for kvar akvakulturlokalitet. Sjå oppdateringa 16. november 2026.
Slik blir datasettet vist i kartet
Datasettet inngår i kartlaget Kyst og fiskeri som Fiskehelse: soner for ILA og PD:

Frå Placepoints ordbok: PD (pankreassjukdom)
Meir informasjon: Mattilsynet: Pankreassjukdom (PD), Veterinærinstituttet: Pankreassjukdom (PD), Lovdata: PD-forskrifta
Engelsk: Pancreas disease (PD).
Vanlege spørsmål
Kva er PD?
PD er ein virussjukdom som kjem av salmonid alphavirus (SAV). Han rammar mellom anna atlantisk laks og regnbogeaure, og gir dårleg matlyst, svak tilvekst og muskelskadar.
Kven har ansvaret for å nedkjempe PD?
Mattilsynet har ansvaret når PD bryt ut i oppdrettsanlegg. Tiltaka er avhengige av om utbrotet er i PD-sona eller i ei overvakingssone.
Kva er PD-sona?
PD-sona går frå Jærens rev ved Søre Revtangen til Skjemta i Flatanger, jf. § 2 i PD-forskrifta. Resten av kysten er to overvakingssoner.
Kor ofte skal oppdrettarane teste for PD?
Anlegg med laksefisk i ubehandla sjøvatn der SAV ikkje er påvist, skal ta prøver av minst 20 fisk kvar månad. Prøvene blir analyserte med PCR, og positive funn blir melde til Mattilsynet.
Kvar ser eg kva lokalitetar som har PD?
Råka lokalitetar og område blir viste i BarentsWatch: Fiskehelse, ifølgje Mattilsynet. Placepoint AI gir soner og utbrot med historikk.



