Planbesked
Eit planbesked er det formelle svaret frå kommunen på om han vil starte arbeidet med ein ny eller endra detaljplan for eit bestemt område. Alle kan be om eit planbesked, ikkje berre grunneigaren sjølv.
Retten til å be om planbesked følgjer av plan- och bygglagen (PBL) 5 kap. 2 §. Kravet må vere skriftleg og skildre hovudformålet med tiltaket, saman med eit kart som viser området (5 kap. 3 §). Detaljerte skildringar bør ein unngå: hensikta er berre å avklare om kommunen vil planleggje i det heile, ikkje å låse utforminga. Kommunen skal svare innan fire månader etter eit fullstendig krav, med mindre kommunen og den som spør blir samde om ein annan frist (5 kap. 4 §). Svaret skal vere skriftleg og grunngjeve, og skal gje omtrentleg tidspunkt for oppstart og for eit endeleg vedtak, dersom kommunen seier ja. Vurderinga tek utgangspunkt i dei allmenne og private interessene i PBL 2 kap., men blir aldri nokon fullstendig prøving: kommunen avslår i praksis berre når tiltaket openbert er ulovleg eller ueigna, til dømes på grunn av sterke motstridande naturverdiar eller trafikkstøy.
Planbeskedet er verken bindande eller endeleg, og det kan ikkje klagast på. PBL 13 kap. 2 § unntek planbesked uttrykkjeleg frå klagerett, saman med mellom anna avbrotne planarbeid og ingripandebesked frå byggnadsnämnden. Eit nei frå kommunen stengjer difor ikkje døra rettsleg, men det gjev eit klart praktisk signal, og den som spør slepp å bruke tid og pengar på eit planforslag kommunen uansett ikkje vil ta vidare. Kommunen kan krevje gebyr for planbeskedet, anten som ei eiga planavgift eller gjennom ein planavtale (12 kap. 8 §).
Det norske motstykket er ikkje eitt vedtak, men eit møte. Etter plan- og bygningsloven § 12-8 skal den som fremjar eit planinitiativ til ein reguleringsplan halde eit oppstartsmøte med kommunen. Der blir forslaget drøfta, men kommunen gjer ikkje noko formelt vedtak om planarbeidet skal startast, og har ingen lovbestemt svarfrist. Den svenske ordninga gjev dermed noko det norske systemet manglar heilt: ein fastsett frist (fire månader) og eit skriftleg, grunngjeve standpunkt kommunen må ta stilling til, sjølv om verken planbesked eller oppstartsmøte kan klagast på.
Planbeskedet er også staden der den som spør kan be om at länsstyrelsen uttaler seg om kva planeringsunderlag som truleg trengst, til dømes geotekniske undersøkingar eller kartlegging av naturverdiar. Kommunen må då samtykkje i planbeskedet før slikt yttrande kan hentast inn. Får den som spør eit positivt planbesked, går saka vidare til sjølve planprocessen: val av förfarande, samråd, granskning og til slutt antagande.
Frå Placepoints ordbok: Planbesked
Meir informasjon: Riksdagen: Plan- och bygglag (2010:900), Boverket: Planbesked, Regjeringen: Planinitiativ og oppstartsmøte
Engelsk: Planning notice (Swedish-specific: a deadline-bound, written municipal decision on whether to start a plan process).
Vanlege spørsmål
Kva er eit planbesked?
Eit planbesked er det skriftlege og grunngjevne svaret frå kommunen på om han vil starte arbeidet med ein ny eller endra detaljplan. Alle kan be om det, ikkje berre grunneigaren.
Kor lang tid har kommunen på å svare på eit planbesked?
Kommunen skal svare innan fire månader etter eit fullstendig krav, med mindre kommunen og den som spør er samde om ein annan frist.
Kan eg klage på eit planbesked?
Nei. Planbeskedet er unnateke frå klagerett i plan- och bygglagen 13 kap. 2 §, uansett om svaret er ja eller nei.
Kostar det noko å be om eit planbesked?
Ja, kommunen kan ta gebyr for planbeskedet, anten som ei eiga planavgift eller gjennom ein planavtale.
Kva er det norske motstykket til planbesked?
Det næraste er planinitiativ og oppstartsmøte etter plan- og bygningsloven § 12-8. Skilnaden er at det svenske planbeskedet har ein lovfesta frist og eit formelt vedtak, medan det norske oppstartsmøtet er ei drøfting utan vedtak og utan svarfrist.