Planprogram

Planprogram er det styrande rammedokumentet som skildrar kva som skal utgreiast i ei komande konsekvensutgreiing for større reguleringsplanar, kommuneplanar og kommunedelplanar. Heimelen ligg i plan- og bygningslova § 4-1 (generell planprogramplikt) og § 11-13 (utarbeiding av planprogram for kommuneplan), og i forskrift om konsekvensutgreiing (KU-forskrifta, FOR-2017-06-21-854). Planprogrammet blir utarbeidd tidleg i prosessen og lagt ut på offentleg høyring saman med planinitiativet eller varsel om planoppstart, slik at allmenta, sektormakter og kommunen får påverke kva tema som skal belysast før sjølve planarbeidet startar.

Eit planprogram er typisk 20-60 sider og blir strukturert rundt fem hovudpunkt: formål og rammer for planarbeidet, skildring av området og tiltaket, kva alternativ som skal vurderast (inkludert nullalternativet), kva konsekvenstema som skal utgreiast (trafikk, støy, luft, flaumsone, grunntilhøve, kulturminne, friluftsliv, sosial infrastruktur osv.), og ein framdriftsplan for utgreiing, høyring og vedtak. Sektormakter som Statsforvaltaren, Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Miljødirektoratet og Riksantikvaren bruker høyringsrunden til å peike på interesser som må adresserast, og kommunen vedtek det endelege programmet etter høyringa.

For tiltakshavaren er planprogrammet eit viktig styringsdokument fordi det fastset omfanget av utgreiingsarbeidet. Eit planprogram som inkluderer mange tunge tema (omfattande støy- og trafikkmodellering, full kulturmiljøkartlegging, ekstern grunnvassovervaking) kan leggje millionkostnader til prosjektet, medan eit tett og fokusert planprogram held utgreiingane relevante og kostnadene nede. Erfarne planleggjarar bruker difor mykje tid på å forhandle programmet ned til dei tema som faktisk er avgjerdsrelevante. Ei breispektra KU er ofte meir politisk korrekt enn avgjerdsstøttande.

Planprogrammet er ikkje det same som planforslaget. Programmet seier kva som skal utgreiast; det eigentlege planforslaget med reguleringsføresegner, plankart og konsekvensutgreiing kjem seinare i prosessen, etter at programmet er vedteke og utgreiingane er gjennomførte. Mellomliggjande milepælar er typisk varsel om planoppstart, oppstartsmøte med kommunen, høyring av planprogrammet, vedtak av planprogrammet, utarbeiding av planforslag, første gongs handsaming, offentleg ettersyn og endeleg vedtak i kommunestyret. Heile prosessen tek typisk 2-5 år.

I Placepoint kan du samanlikne kommuneplanar, reguleringsplanar og reguleringsplanforslag for eit område når du førebur eit planprogram. Relevante nabougreiingar, vedtekne planar og pågåande planinitiativ er nyttig kontekst for å avgrense kva konsekvenstema som faktisk er nye for området.

Slik blir datasettet vist i kartet

Datasettet inngår i kartlaget Eigedom som Matrikkelen - eigedomskart:

Frå Placepoint sin ordbok: Planprogram

Meir informasjon: Lovdata: Plan- og bygningsloven § 4-1, Lovdata: Plan- og bygningsloven § 11-13, Lovdata: KU-forskriften, Miljødirektoratet: Rettleiar konsekvensutgreiingar, Plan- og bygningsetaten Oslo

Engelsk: Planning programme (Norwegian-specific scoping document for the impact assessment of larger plans).

Vanlege spørsmål

Kva er skilnaden på eit planprogram og eit planforslag?

Planprogrammet seier kva som skal utgreiast: kva konsekvenstema, kva alternativ, kva framdrift. Planforslaget er sjølve planen med plankart, reguleringsføresegner og fullført konsekvensutgreiing. Programmet blir vedteke først; planforslaget kjem seinare i prosessen.

Når blir det kravd planprogram?

For arealdelen i kommuneplanen, kommunedelplanar og for reguleringsplanar med vesentlege verknader for miljø og samfunn, jf. KU-forskrifta. Mindre detaljreguleringar utan KU-plikt slepp. Tiltakshavaren bør avklare KU-plikt med kommunen tidleg, vurderinga er ikkje alltid opplagd.

Kven lagar planprogrammet?

For private detaljreguleringar er det tiltakshavaren (typisk ein utviklar) som utarbeider planprogrammet, ofte saman med planleggjarar og fagkonsulentar. For kommuneplanar og kommunedelplanar er det kommunen sjølv som styrer arbeidet. Sektormaktene gir innspel gjennom høyringsrunden.

Kor lenge tek høyringa av planprogrammet?

Minimum seks veker, jf. plan- og bygningslova § 11-13 for arealdelen i kommuneplanen. For detaljregulering med KU-plikt set kommunen fristen, men seks veker er normal praksis. I praksis kan høyringa forlengjast dersom det kjem inn vesentlege innspel som krev ny handsaming. Kommunen samlar innspela og vedtek eit endeleg planprogram som set ramma for det vidare planarbeidet.