Hopp til hovudinnhaldet
Beta! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no – vi svarer så fort vi kan!

Renteswap

Ein renteswap, også kalla rentebyteavtale, er ein avtale mellom to partar om å byte rentevilkår på ein avtalt nominell hovudstol over eit bestemt tidsrom. Den eine parten betaler fast rente og den andre betaler flytande rente til kvarandre, slik at ein lånetakar som har eit flytande lån i banken effektivt kan låse rentekostnaden utan å byte sjølve lånet. Føremålet er å gjere finanskostnadene meir føreseielege.

Renteswap er eit OTC-derivat (over-the-counter), og hovudstolen blir ikkje utveksla; det er berre differansen mellom flytande og fast rente som blir betalt mellom partane på faste oppgjersdatoar. Den flytande renta blir typisk knytt til ei referanserente som NOWA, eller tidlegare NIBOR. For aktørar i næringseigedom er renteswap eit sentralt verktøy for å sikre føreseieleg rentekostnad på låneporteføljen, og han blir ofte brukt saman med flytande banklån for å låse ein del av eksponeringa.

Marknadsverdien svingar med rentekurva. Når marknadsrenta fell etter at avtalen er inngått, får fastrentebetalaren ein negativ verdi på swapen, og omvendt ved renteoppgang. Ved tidleg innfriing må denne marknadsverdien gjerast opp, og han kan slå begge vegar. Rekneskapsmessig følgjer renteswappar IFRS 9 og blir målte til verkeleg verdi over resultatet, med mindre selskapet brukar sikringsbokføring der verdiendringar blir førte mot eigenkapitalen (OCI) til sikringsobjektet påverkar resultatet.

Finanstilsynet regulerer derivathandelen til bankane og har dei siste åra stramma inn marginkrava for ikkje-clearede OTC-derivat under EMIR-regelverket. Det skil renteswap frå eit fastrentelån, der banken ber rente- og refinansieringsrisikoen og lånetakaren betaler ein pris for det innbakt i rentemarginen. I ein renteswap går lånetakaren sjølv inn som part i derivatkontrakten og må forhalde seg til løpande verdsetjing, tryggingsstilling og motpartsrisiko.

Frå Placepoints ordbok: Renteswap

Meir informasjon: Store norske leksikon: swap, Norges Bank: NOWA, Finanstilsynet

Engelsk: Interest-rate swap.

Vanlege spørsmål

Kva er ein renteswap?

Ein renteswap er ein finansiell avtale der to partar byter rentevilkår. Til dømes kan ein eigedomsaktør med flytande rente byte til fast rente for å sikre føreseielege finanskostnader.

Kven brukar renteswap i eigedomsbransjen?

Eigedomsinvestorar og -utviklarar med store lån brukar renteswap for å sikre seg mot renteoppgang og skape føreseielege kontantstraumar, både i næringseigedom og bustad. Typisk blir swapen teikna med ein bank som motpart.

Kva er marknadsverdi på ein renteswap?

Marknadsverdi på ein renteswap endrar seg med rentenivået. Dersom renta fell etter at swapen er inngått, vil fastrentebetalaren ha negativ marknadsverdi på swapen, og omvendt.

Kva er fordelar og ulemper med renteswap?

Renteswap gjer rentekostnaden føreseieleg ved å låse inn ei fast rente. Ulempa er at du ikkje får nytte av eventuelle rentefall. I tillegg kan tidleg innfriing av swapen føre til kursgevinst eller tap.

Er renteswap det same som fastrentelån?

Ein renteswap er ein OTC-derivatavtale (Over-The-Counter) der to partar direkte avtaler utveksling av rentebetalingar. Han er ikkje det same som eit fastrentelån frå banken.

Beta! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no – vi svarer så fort vi kan!