Hopp til hovudinnhaldet

SEAPOP

SEAPOP er det nasjonale programmet som overvakar og kartlegg norske sjøfuglar. Det viser kvar sjøfuglane hekkar, korleis bestandane utviklar seg, og kvar fuglane held til i havet gjennom året.

Namnet kjem frå det engelske omgrepet for sjøfuglbestandar, seabird populations. Programmet starta i 2005 og er eit langsiktig overvakings- og kartleggingsprogram for sjøfugl langs norskekysten, på Svalbard og i havområda rundt. Det skal gi grunnleggjande kunnskap som bidreg til betre forvalting av dei marine miljøa. Særleg søkjer det data som gjer det mogleg å modellere verknaden av menneskelege inngrep og skilje han frå naturleg variasjon.

Arbeidet blir gjort av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk Polarinstitutt, og forskarane frå dei to institusjonane utgjer faggruppa i SEAPOP. Miljødirektoratet leier styringsgruppa, der også NVE, Sokkeldirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Offshore Norge sit. Programmet er finansiert av Klima- og miljødepartementet, Energidepartementet og Offshore Norge.

SEAPOP har to hovuddelar. Overvakinga følgjer bestandane over tid. Den nasjonale overvakinga av sjøfugl vart sett i gang i 1980 og formelt etablert i 1988, og SEAPOP har utvida ho med 13 nye nøkkellokalitetar frå Spitsbergen i nord til Agder i sør. Kartlegginga viser utbreiinga av hekkande, rastande og overvintrande sjøfugl langs kysten og på Svalbard. Fordi området er enormt, blir mykje av utbreiinga til havs rekna ut med matematiske modellar, i samarbeid med Havforskningsinstituttet og basert på data frå økosystemtokta til instituttet.

For den som planlegg eller vurderer eit tiltak i sjøen, er det utbreiinga til havs som tel. Karta viser kvar fuglane oppheld seg til havs gjennom året, og dei blir brukte når eit tiltak i sjøen skal vurderast mot naturverdiane i området. Sjøfugl høyrer til det naturmangfaldet ein tek omsyn til i slike vurderingar.

SEAPOP har som mål å gjennomføre detaljert kartlegging av utbreiinga langs heile kystlinja og på Svalbard i løpet av ein programperiode på ti år. Programmet finansierer også kortare studiar av sjøfugløkologi og habitatbruk, retta mot artar som er særleg sårbare for visse miljøpåverknader eller særleg verdifulle å ta vare på.

Observasjonar kan rapporterast inn til sjøfuglkartverket via seapop.no. SEAPOP har også samanfatta resultata for 2005 til 2014 i eit nøkkeldokument som viser endringar i sjøfuglbestandane. Mykje av informasjonen er fritt tilgjengeleg. Berre brukarar med særskild tilgang kan laste ned rådata. På seapop.no finn du mellom anna SEATRACK, som viser kvar sjøfuglane oppheld seg utanfor hekkesesongen, og GPS-sporing av korleis fuglane bruker område i hekkesesongen.

I Placepoint AI kan du spørje om sjøfugl på havet frå SEAPOP. Sjå oppdateringa 16. november 2026 og SEAPOP som kjelde.

Slik blir datasettet vist i kartet​

Datasettet inngår i kartlaget Natur som Sjøfugl til havs per årstid:

SEAPOP i Placepoint

Frå Placepoint si ordbok: SEAPOP

Meir informasjon: SEAPOP: Om SEAPOP

Engelsk: SEAPOP (the Norwegian seabird monitoring and mapping programme).

Vanlege spørsmål​

Kven driv SEAPOP?​

Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk Polarinstitutt organiserer og utfører arbeidet. Miljødirektoratet leier styringsgruppa. Programmet starta i 2005.

Kva viser SEAPOP-karta?​

Dei viser utbreiinga av sjøfugl, også til havs. Mykje av utbreiinga til havs er rekna ut med matematiske modellar i samarbeid med Havforskningsinstituttet, fordi områda er så store.

Kva er SEATRACK?​

SEATRACK er ein del av karta og dataa til SEAPOP og viser kvar sjøfuglane oppheld seg utanfor hekkesesongen. Du finn det hos SEAPOP.

Er alle SEAPOP-data opne?​

Mykje er fritt tilgjengeleg, men berre brukarar med særskild tilgang kan laste ned rådata, ifølgje SEAPOP: Om SEAPOP.

Kvifor er sjøfugl viktig i arealplanlegging til havs?​

Sjøfugl inngår i naturverdiane ein vurderer eit tiltak mot. SEAPOP gir kunnskap om kvar fuglane er og korleis bestandane utviklar seg, og er laga for å modellere verknaden av menneskelege inngrep.

Dokumentasjonen er automatisk generert og kan innehalde feil.Det gjeld særleg skjermbilete og videoar. Sjå Om hjelpesidene. Sei frå via «Fann du det du leita etter?» nedst, chatten nede til høgre eller support@placepoint.no.