Smittepress
Smittepress er den berekna mengda smittsame lakseluslarvar i sjøen i eit område. Talet viser kor mange larvar per kvadratmeter som har vore i området den aktuelle veka, og det kjem frå ein modell hos Havforskningsinstituttet.
Larvane av lakselus blir klekte direkte i vassmassane og utviklar seg gjennom fleire stadium før dei er smittsame og kan feste seg på ein laksefisk. Medan dei utviklar seg, driv dei med straumen og kan bevege seg opp og ned i vatnet. Dei smittsame larvane blir kalla kopepodittar. Havforskningsinstituttet bereknar kvar dei er med ein hydrodynamisk spreiingsmodell.
Modellen startar med talet på vaksne holus på oppdrettsanlegga og dei aktuelle straumtilhøva. Oppdrettarane rapporterer lus og vasstemperatur kvar veke og talet på fisk kvar månad, og tala blir brukte til å anslå kor mange larvar som blir klekte i timen på kvart anlegg i landet. Smittepresset blir berekna i sanntid. Talet på fisk i eit anlegg kan då vere unøyaktig når fisk er slakta, men ikkje registrert enno, og Havforskningsinstituttet køyrer derfor berekningane på nytt når sikrare tal ligg føre, før lusenivået blir brukt i rådgiving.
Larvane er først ikkje smittsame, og dei frittsymjande stadia varer 100 til 150 døgngrader, altså 10 til 15 dagar ved 10 °C. I den tida er det hovudsakleg straumen som spreier dei. Havforskningsinstituttet skriv at hovudmengda held seg innanfor nokre titals kilometer frå kjelda, medan nokre lus kan bli spreidde meir enn 100 km (Havforskningsinstituttet: Korleis blir lakselusa spreidd). Instituttet skriv også at det ikkje veit kor høg konsentrasjon av larvar som må til for å utgjere eit smittepress for villfisk. Straumen i dei øvre 50 metrane av fjordar og kyst varierer mykje, også frå år til år, så spreiinga kan gå utover eller innover i ein fjord.
Smittepresskarta kan kalibrerast mot lus på fisk i små vaktbur og mot lus på utvandrande smolt fanga med trål. Då kan Havforskningsinstituttet sjå når og kvar larvane har vore mange nok til å truge villfisken, også der det ikkje finst observasjonar. Resultata blir brukte til å planleggje feltarbeid, i sluttrapporten til Mattilsynet, i risikovurderinga til Havforskningsinstituttet av norsk fiskeoppdrett og som grunnlagsdata for trafikklyssystemet.
Smittepress er ikkje det same som lusetal. Lusetalet er talet på vaksne holus per fisk på eitt anlegg, og det blir rapportert kvar veke etter lusforskrifta. Smittepresset seier kva som er i vatnet i eit område, rekna ut frå lusa på anlegga og frå straumen. Det gjer talet nyttig for naboar, for villfisk og for vurderingar per produksjonsområde. Smittepress for lakselus er også noko anna enn ei smittesone for sjukdommar som ILA og PD, der Mattilsynet fastset grensene i forskrift.
I Placepoint AI kan du spørje om berekna smittepress for lakselus langs kysten, veke for veke, i tillegg til lusetal kvar veke for kvar akvakulturlokalitet. Sjå oppdateringa 16. november 2026.
Frå Placepoints ordbok: Smittepress
Meir informasjon: Havforskningsinstituttet: Berekning av smittepress, Havforskningsinstituttet: Korleis blir lakselusa spreidd, Havforskningsinstituttet: Lakselus
Engelsk: Infection pressure (modelled concentration of infective salmon lice larvae).
Vanlege spørsmål
Kva måler smittepress?
Smittepress viser kor mange smittsame lakseluslarvar (kopepodittar) per kvadratmeter som har vore i eit område i løpet av ei veke. Talet er berekna, ikkje målt, og kjem frå spreiingsmodellen til Havforskningsinstituttet.
Kva data byggjer modellen på?
Talet på vaksne holus per anlegg, lusetal og sjøtemperatur kvar veke, fisketal kvar månad og straumtilhøva. Tala frå oppdrettarane er dei rapporterte lusetala.
Kven bruker smittepresset?
Havforskningsinstituttet bruker det i feltplanlegging, i sluttrapporten til Mattilsynet og i risikovurderinga av norsk fiskeoppdrett. Det er også grunnlagsdata for trafikklyssystemet.
Kva er skilnaden på smittepress og lusetal?
Lusetal er telt på fisk på eitt anlegg. Smittepress er larvar i vatnet i eit område, rekna ut frå lusa på anlegga og frå straumen.
Blir tala retta etterpå?
Ja. Sanntidsberekninga kan ha unøyaktige fisketal når slakt ikkje er registrert enno, og Havforskningsinstituttet køyrer berekningane på nytt før tala blir brukte i rådgiving (Havforskningsinstituttet: Berekning av smittepress).



