Støykartlegging
Støykartlegging er kartlegging av støynivå frå mellom anna vegtrafikk, jernbane, fly og industri. Karta viser typisk gul sone (utfordrande) og raud sone (uakseptabel) etter Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442, som er den sentrale føringa for handtering av støy i arealplanlegginga.
Det rettslege rammeverket ligg i forurensningsforskriften kapittel 5, som gjennomfører EUs miljøstøydirektiv (2002/49/EF). Forskrifta pålegg anleggseigarar som Statens vegvesen, Bane NOR, Avinor og større industrianlegg å oppdatere strategiske støykart kvart femte år i byområde over 100 000 innbyggjarar og langs sterkt trafikkerte samferdselsårer, og deretter utarbeide handlingsplanar for å redusere støyen. Utrekningane følgjer den felleseuropeiske CNOSSOS-EU-metoden og blir rapporterte med døgnindikatorane Lden (samla døgnvekta) og Lnight.
Sjølve utrekninga byggjer på dagens trafikkmengde eller trafikkprognosar 15 til 20 år fram i tid, kombinert med tredimensjonale terreng- og bygningsmodellar. Modellane legg til grunn standardiserte føresetnader: tørt sommarføre, vindstille eller lett vind frå støykjelda, og køyrefart lik fartsgrensa. Faktisk støy kan dermed avvike frå kartet, mellom anna fordi bilstøy aukar på våt vegbane og blir redusert på snøføre, og fordi atmosfæriske forhold (vind, temperatursjikting) endrar korleis lyden breier seg.
I plansamanheng forvaltar Miljødirektoratet regelverket og publiserer nasjonale støydata via Miljøstatus, medan kommunane legg T-1442-sonene til grunn i kommuneplanar og reguleringsplanar. Bygging i raud sone er som hovudregel uforeineleg med støyfølsamt formål. Prosjekt i gul sone kan godkjennast med avbøtande tiltak: stille side, fasadeisolasjon med innandørs grenseverdiar etter NS 8175, støyskjermar og krav til skjerma uteopphaldsareal. Detaljert støyfagleg rapport er normalt obligatorisk vedlegg ved bustadprosjekt i utsette område, og inngår ofte som premiss for rekkjefølgjeføresegner om støytiltak.
I Placepoint blir støysonekart viste som kartlag i Støy og Forureining, slik at du raskt kan vurdere støyforholda for ein eigedom. Flystøy frå norske lufthamner er tilgjengeleg som eit eige kartlag under Forureining, men er ikkje aktivert som standard.
Slik blir datasettet vist i kartet
Datasettet inngår i kartlaget Støy:
Frå Placepoints ordbok: Støykartlegging
Meir informasjon: Lovdata: Forurensningsforskriften kapittel 5, Regjeringen: Retningslinje T-1442, Miljødirektoratet: Støy
Engelsk: Noise mapping (strategic noise zoning for land-use planning).
Vanlege spørsmål
Kva er støykartlegging?
Støykartlegging er kartlegging av støynivå frå mellom anna vegtrafikk, tog, fly og industri. Karta viser gul sone (grenseverdi) og raud sone (kritisk nivå) etter T-1442-retningslinja.
Kva er T-1442?
T-1442 er Klima- og miljødepartementets retningslinje for handtering av støy i arealplanlegginga. Ho set grenser for tillate støynivå for ulike arealformål og er sentral for bustadutbygging.
Kan ein byggje bustader i støysoner?
Bustader i raud sone er som regel ikkje tillate. I gul sone kan bustader tillatast med avbøtande tiltak som støyskjerm, fasadeisolasjon og stille side. Kommunen gjer ei konkret vurdering.
Kvar finn eg støydata for ein eigedom?
Støydata er tilgjengelege frå Miljødirektoratets Miljøstatus, Statens vegvesen, Bane NOR og Avinor. Placepoint viser støysonekart som kartlag slik at du raskt kan vurdere støyforholda for ein eigedom.
Er støykartlegging påkravd?
Ja, støykartlegging er påkravd for mange byggjeprosjekt nær støykjelder. Prosjekt i gul og raud støysone må gjennomføre detaljert støyanalyse som del av plangrunnlaget.