Taxeringsvärde
Taxeringsvärdet er den verdien Skatteverket fastset for ein fastighet gjennom fastighetstaxeringen, og som ligg til grunn for ei rekkje skattar og avgifter. I motsetnad til den norske formuesverdien er taxeringsvärdet knytt til sjølve fastigheten, ikkje til skattemeldinga til den einskilde eigaren, og det er offentleg tilgjengeleg uavhengig av kven som eig fastigheten.
Fastighetstaxeringen er heimla i fastighetstaxeringslagen (1979:1152). Skatteverket fastset taxeringsvärdet til om lag 75 % av det dei vurderer som sannsynleg marknadsverdi for fastigheten, målt to år før taxeringsåret. Ein einebustad som blir taksert for 2027, blir difor vurdert mot sal i området i perioden 2023-2025, justert til prisnivået i 2025.
Taxeringen skjer i tre former. Allmän fastighetstaxering er den store, periodiske gjennomgangen av alle fastigheter av ein bestemt type, og som for dei fleste typane skjer kvart sjette år. Förenklad fastighetstaxering er ein enklare mellomrunde for småhus (einebustader og rekkjehus) og hyreshus (utleigebygg), som skjer kvart tredje år, altså i åra mellom dei store allmän fastighetstaxering-rundane. Särskild fastighetstaxering blir gjennomført i dei andre åra, men berre for fastigheter der det ligg føre ein nytaxeringsgrunn: ei vesentleg endring som nybygg, riving, seksjonering eller endra bruk. Dei fleste eigarar av fastigheter i Sverige har difor eit taxeringsvärde utan sjølve å ha søkt om det.
Sjølve taxeringsvärdet er ikkje eitt tal, men summen av delvärden. Dei to viktigaste er markvärde (verdien av tomta) og byggnadsvärde (verdien av bygningen), som blir fastsette kvar for seg og lagde saman til det samla taxeringsvärdet for fastigheten. Ein eigar som meiner verdien er feil, kan be Skatteverket om omprövning innan fem år, eller klage direkte til forvaltningsretten; begge vegar krev at eigaren legg fram ny dokumentasjon som Skatteverket ikkje hadde då vedtaket vart fatta.
Taxeringsvärdet blir brukt til fleire føremål. Det er grunnlaget for den kommunale fastighetsavgiften på bustader, som er 0,75 % av taxeringsvärdet opp til eit tak, og for den statlege fastighetsskatten på næringseigedom og ubygde tomter. Det er botnverdien i berekninga av stämpelskatt ved lagfart: avgifta blir rekna av det høgaste av kjøpesummen og taxeringsvärdet. Bankar bruker det òg som referanse ved långiving, sjølv om dei fleste også hentar inn ei eiga verdivurdering. Nesten alle fastigheter med ein fastsett bruk har eit taxeringsvärde; unntak gjeld mellom anna visse offentleg eigde eigedommar.
Det norske motstykket er formuesverdien, men samanlikninga bryt to stader. Taxeringsvärdet er fastsett i ein fast, fleirårig syklus (allmän kvart sjette år, förenklad kvart tredje) uavhengig av eigarskifte, medan den norske formuesverdien blir rekna ut på nytt kvart år ut frå skattemeldinga til eigaren sjølv og den løpande prisstatistikken til SSB. Taxeringsvärdet er dessutan ein publisert eigenskap ved sjølve fastigheten, søkbar for kven som helst gjennom Lantmäteriet og Skatteverket, medan formuesverdien er ein del av den private skattemeldinga til den einskilde skattytaren og ikkje ein offentleg tilgjengeleg eigenskap ved bustaden.
Frå Placepoint sin ordbok: Taxeringsvärde
Meir informasjon: Fastighetstaxeringslag (1979:1152), Skatteverket: Taxeringsvärde småhus, Skatteverket: Fastighetsavgift och fastighetsskatt
Engelsk: Assessed (tax) value of a property.
Vanlege spørsmål
Kva er taxeringsvärde?
Taxeringsvärdet er den verdien Skatteverket fastset for ein fastighet gjennom fastighetstaxeringen, brukt som grunnlag for fastighetsavgift, fastighetsskatt og stämpelskatt.
Kor stort er taxeringsvärdet samanlikna med marknadsverdien?
Taxeringsvärdet blir sett til om lag 75 % av det Skatteverket vurderer som sannsynleg marknadsverdi to år før taxeringsåret.
Kor ofte blir taxeringsvärdet fastsett på nytt?
Dei fleste fastigheter blir takserte på nytt kvart sjette år gjennom allmän fastighetstaxering, med ei förenklad taxering kvart tredje år og ei särskild taxering ved vesentlege endringar i mellomåra.
Kva blir taxeringsvärdet brukt til?
Det ligg til grunn for kommunal fastighetsavgift og statleg fastighetsskatt, det er botnverdien for stämpelskatt ved lagfart, og bankane bruker det som referanse ved långiving.
Er taxeringsvärde det same som norsk formuesverdi?
Dei liknar, men taxeringsvärdet er ein offentleg, søkbar eigenskap ved fastigheten fastsett i ein fast fleirårig syklus, medan formuesverdien blir rekna ut kvart år frå skattemeldinga til den einskilde eigaren og ikkje er ein søkbar eigenskap ved bustaden.