Territorialgrense
Territorialgrensa er yttergrensa for sjøterritoriet til Noreg, det beltet av hav langs kysten der Noreg har full suverenitet. Ho ligg 12 nautiske mil (22 224 meter) utanfor grunnlinja.
Territorialfarvannsloven § 2 seier at sjøterritoriet går frå grunnlinjene ut til 12 nautiske mil, og at kvart punkt på yttergrensa ligg 12 nautiske mil frå næraste punkt på grunnlinja. Sjøterritoriet og dei indre farvatna utgjer til saman territorialfarvatnet til Noreg, jf. § 1. Før 1. januar 2004 var grensa fire nautiske mil, ifølgje Store norske leksikon.
Framande fartøy har rett til uskuldig gjennomfart i sjøterritoriet. Med det meiner ein navigasjon gjennom sjøterritoriet, i transitt eller på veg til eller frå norsk indre farvatn. Kongen kan fastsetje nærare reglar om anløp og ferdsel for framande fartøy. Grenselinjene blir kunngjorde av Kongen, jf. § 6, og lova gjeld også for Svalbard og Jan Mayen, jf. § 5.
Utanfor territorialgrensa kjem fleire soner, og alle blir målte frå den same grunnlinja:
- Tilstøytande sone: 24 nautiske mil (44 448 meter) frå grunnlinja, jf. territorialfarvannsloven § 4. Her kan Noreg føre kontroll med lovgiving om vareførsel og toll, skatt, innvandring og helse. Sona rundt Fastlands-Noreg vart oppretta 1. januar 2004. For fjerning av gjenstandar av arkeologisk og historisk art er sona likestilt med territorialfarvatnet.
- Økonomisk sone: opptil 200 nautiske mil frå grunnlinjene, men ikkje utover midtlinja mot andre statar utan avtale, jf. økonomiske soneloven § 1. Retten til skipsfart og til å leggje undersjøiske kablar og røyrleidningar blir ikkje råka, jf. § 2. Opprettinga endrar heller ikkje reglane for sjøterritoriet.
- Fiskevernsone ved Svalbard og fiskerisone ved Jan Mayen: begge er oppretta etter lov om Norges økonomiske sone. Fiskerisona ved Jan Mayen går frå territorialgrensa ut til 200 nautiske mil frå grunnlinja og er avgrensa til fiskeriføremål, ifølgje Kartverket: Maritime grenser.
Kartverket bereknar grensene. Mot andre land gjeld ei avtalt avgrensingslinje, som er det formelle omgrepet for grenser i sjø mellom statar. Kystverket viser trafikk i AIS for heile den økonomiske sona, og BarentsWatch har meir informasjon om maritime grenser og sjøareal.
For ein eigedom eller eit anlegg ved sjøen er territorialgrensa sjeldan det som avgjer. Spørsmål om strandsona, ei kai, ein akvakulturlokalitet eller djupn i sjø høyrer heime langt innanfor. Plan- og bygningsloven § 1-2 gjeld berre ut til éi nautisk mil utanfor grunnlinjene, og kommuneplanen høyrer under denne lova. Territorialgrensa set altså ikkje grensa for planområdet.
I Placepoint AI kan du spørje etter sjøgrenser, mellom anna grunnlinje og territorialgrense, for ein stad. Sjå oppdateringa 16. november 2026.
Frå Placepoints ordbok: Territorialgrense
Meir informasjon: Kartverket: Maritime grenser, Lovdata: Territorialfarvannsloven, Store norske leksikon: territorialfarvann
Engelsk: Territorial sea limit (outer limit of the territorial sea).
Vanlege spørsmål
Kor langt ut går territorialgrensa?
12 nautiske mil, det vil seie 22 224 meter, frå næraste punkt på grunnlinja, jf. territorialfarvannsloven § 2.
Kva er skilnaden på territorialgrense og tilstøytande sone?
Territorialgrensa avgrensar sjøterritoriet, der Noreg har full suverenitet. Den tilstøytande sona ligg utanfor og går ut til 24 nautiske mil. Der kan Noreg berre føre kontroll på nokre område, mellom anna toll, skatt, innvandring og helse, jf. § 4.
Kva er skilnaden på territorialgrense og økonomisk sone?
Den økonomiske sona går ut til 200 nautiske mil frå grunnlinjene. Opprettinga endrar ikkje reglane for sjøterritoriet, jf. økonomiske soneloven § 1.
Gjeld plan- og bygningsloven heilt ut til territorialgrensa?
Nei. Lova gjeld i sjøområde ut til éi nautisk mil utanfor grunnlinjene, jf. plan- og bygningsloven § 1-2. Kongen kan bestemme at kapittel 14 gjeld for bestemte tiltak lenger ute.



