Trafikklyssystemet
Trafikklyssystemet er regelverket som avgjer kor mykje laks og aure oppdrettarane får produsere i sjø. Kysten er delt i 13 produksjonsområde, og kvart område får grøn, gul eller raud farge ut frå kor mykje lakselus frå oppdrettsanlegga skadar vill laksesmolt. Fargen avgjer om oppdrettarane i området kan vekse, må halde produksjonen på dagens nivå eller må redusere han.
Systemet vart innført i 2017 og vart teke i bruk første gong i 2018 til 2019, ifølgje Fiskeridirektoratet. Nærings- og fiskeridepartementet fastset fargane kvart partalsår. Grunnlaget er naturfaglege vurderingar, og departementet gjer i tillegg ei samla vurdering som tek med samfunnsøkonomiske følgjer. Miljøindikatoren er lakselusindusert dødelegheit hos utvandrande laksesmolt. Fiskeridirektoratet følgjer opp med kapasitetsjusteringar og auksjonar. Mattilsynet vurderer om ein lokalitet oppfyller vilkåra for unntaksvekst, og fylkeskommunen behandlar søknaden om auka kapasitet.
Heimelen er produksjonsområdeforskrifta § 8: departementet vurderer om miljøpåverknaden i eit område er akseptabel, moderat eller uakseptabel, og vurderer annakvart år om produksjonskapasiteten skal justerast. Grøn farge tyder akseptabel påverknad, og departementet kan då tilby ny kapasitet mot vederlag til staten (§ 11). Gul tyder moderat påverknad, og kapasiteten kan stå uendra (§ 10). Raud tyder uakseptabel påverknad, og departementet kan nedjustere kapasiteten ved forskrift (§ 9). Nedjusteringa gjeld frå seks månader etter at forskrifta trer i kraft.
Frå og med 2026 er tre av 13 område grøne (område 1, 12 og 13), ni er gule og eitt er raudt (område 3, Karmøy til Sotra). I dei grøne områda blir det tilbode til saman 6 % auka produksjonskapasitet i 2026. Veksten blir først tildelt til fastpris, 270 000 kr per tonn MTB, og resten blir seld på auksjon. Kapasiteten er knytt til akvakulturløyvet, ikkje til den einskilde lokaliteten.
Uavhengig av farge kan ein oppdrettar få tilbod om vekst, kalla unntaksvekst, når lokaliteten har bidrege lite til smittepresset. Eitt av vilkåra i § 12 er færre enn 0,1 vaksne holus per fisk i snitt ved alle teljingar frå veke 13 til veke 39 i ein kvalifikasjonsperiode på to år. Veksten er avgrensa til 6 % per løyve i kvar runde. Kapasitet som er nedjustert i eit raudt område, kan brukast i produksjonseiningar med tett barriere mot omgivnadene, jf. § 15.
For ein kommune eller ein nabo er fargen ein peikepinn på presset frå lakselus langs kysten, ikkje ein garanti for eit bestemt anlegg. Systemet regulerer heile området, medan grenser for lus på kvar lokalitet følgjer av andre reglar. Grensene mellom områda er sette ut frå korleis lus spreier seg langs kysten, sjå også smittepress.
I Placepoint AI kan du spørje etter trafikklysfargen for kvart produksjonsområde. Sjå oppdateringa 16. november 2026. Data kjem frå BarentsWatch.
Frå Ordboka til Placepoint: Trafikklyssystemet
Meir informasjon: Fiskeridirektoratet: Kva er trafikklyssystemet?, Fiskeridirektoratet: Kapasitetsjustering 2026, Lovdata: Produksjonsområdeforskrifta
Engelsk: The traffic light system (Norwegian salmon farming capacity regulation).
Vanlege spørsmål
Kva tyder grøn, gul og raud i trafikklyssystemet?
Grøn tyder akseptabel påverknad frå lakselus på vill laksefisk, og oppdrettarane kan få tilbod om vekst. Gul tyder moderat påverknad, og kapasiteten kan bli ståande. Raud tyder uakseptabel påverknad, og departementet kan krevje nedjustering, jf. produksjonsområdeforskrifta §§ 9 til 11.
Kven avgjer fargane?
Nærings- og fiskeridepartementet avgjer fargen på dei 13 produksjonsområda. Fargane blir fastsette annakvart år, i partalsår, ifølgje Fiskeridirektoratet.
Kor mange område har kva farge i 2026?
Tre er grøne, ni er gule og eitt er raudt, ifølgje Fiskeridirektoratet. Det raude er område 3, Karmøy til Sotra.
Gjeld trafikklyssystemet alt oppdrett?
Nei. Forskrifta gjeld matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjø, og regulerer ikkje kapasiteten på den einskilde lokaliteten.



