Hopp til hovudinnhaldet
Beta! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no – vi svarer så fort vi kan!

Uskifta bu

Uskifta bu betyr at den attlevande ektefellen, etter at den andre er død, overtek heile felleseiga udelt og utsett arveoppgjeret med dei andre arvingane til den avlidne. Bustaden, hytta og resten av formuen blir verande samla, og den attlevande blir reell eigar med full råderett mens skiftet blir utsett. Først når den attlevande sjølv døyr, sel eigedelane eller vel å skifte, blir formuen delt mellom arvingane til begge ektefellane.

Retten til uskifte følgjer av arvelova § 14. Overfor felles barn (felles livsarvingar) kan den attlevande sitje i uskifte utan samtykke, men overfor særkullsbarn til den avlidne, altså barn frå eit tidlegare forhold, krevst det samtykke etter arvelova § 15. Registrerte partnarar har same rett som ektefellar. Sambuarar har ein trongare tilgang til uskifte etter arvelova § 32: berre sambuarar som har, har hatt eller ventar barn saman kan sitje i uskifte, og då berre med felles bustad, innbu, bil og fritidsbustad med innbu, ikkje heile formuen.

Mens du sit i uskifte, rår den attlevande «i levande live som ein eigar» over heile uskifteformuen etter arvelova § 22. Eigedom kan seljast og pantsetjast fritt, men gåver som står i misforhold til formuen krev samtykke frå arvingane etter arvelova § 23, og ein arving kan krevje ei slik gåve omstøytt ved søksmål. Uskiftet fell bort dersom den attlevande gifter seg på nytt, og kreditorane eller arvingane kan krevje skifte dersom formuen blir forvalta uforsvarleg.

Uskifte utløyser i seg sjølv ingen heimelsovergang. Den attlevande blir reell eigar med full råderett, men grunnbokheimelen blir ikkje endra automatisk. Grunnboka speglar kva som er tinglyst, ikkje den underliggjande arverettslege situasjonen, så tinglyst heimelshavar og aktuell eigar kan godt vere ulike. Det er heller ingen plikt til å overføre heimelen mens du sit i uskifte. Den avlidne står oppført som tinglyst heimelshavar til eigedomen blir seld og heimelen til kjøparen blir tinglyst, bua blir skifta og heimelen overført til arvingane, eller den attlevande sjølv tinglyser heimel på seg via ei heimelserklæring i samband med arv, skifte og uskifte til Kartverket. Mange let det stå urørt; det er ikkje kravd, og du slepp unødig tinglysing. Overføring til den attlevande eller til arvingar etter dei vanlege reglane i arvelova er dessutan fritatt for dokumentavgift, jf. Kartverkets reglar om dokumentavgift ved arv. At grunnboka framleis oppgir ein avliden heimelshavar betyr altså berre at inga ny rettsstifting er tinglyst; det er i tråd med slik systemet er meint å verke, ikkje ein feil. Sjølve uskifteattesten blir utferda av tingretten, jf. Domstolane om dødsfall, arv og skifte.

I Placepoint ser du dette i eigedomspanelet: Eigarar-fana viser heile heimelskjeda inkludert historiske heimelshavarar, og du kan bestille elektronisk grunnboksutskrift for den enkelte eigedomen. Står ein avliden person framleis oppført som heimelshavar, er uskifta bu ei av dei vanlegaste forklaringane.

Slik ser det ut i Placepoint

I Placepoint finn du dette i Eigedomspanel:

Uskifta bu i Placepoint

Frå Placepoints ordbok: Uskifta bu

Meir informasjon: Arvelova kapittel 5 (Lovdata), Kartverket: Overføring ved arv, skifte og uskifte, Kartverket: Dokumentavgift ved arv, SNL: Uskifta bu

Engelsk: Undivided estate (uskiftet bo, Norwegian-specific arrangement where a surviving spouse takes over the joint estate undivided and postpones the inheritance settlement).

Vanlege spørsmål

Kva betyr det å sitje i uskifta bu?

Det betyr at den attlevande ektefellen overtek heile felleseiga udelt når den andre døyr, og utsett arveoppgjeret med dei andre arvingane til den avlidne. Den attlevande blir reell eigar med full råderett, og formuen blir først delt når den attlevande døyr, sel eller vel å skifte.

Kan du sitje i uskifte med særkullsbarn?

Overfor felles barn krevst det ikkje samtykke, men overfor særkullsbarn til den avlidne, altså barn frå eit tidlegare forhold, må kvar av dei samtykke etter arvelova § 15. Utan samtykke må den delen av arven skiftast.

Kvifor står den avlidne framleis som heimelshavar i grunnboka?

Fordi uskifte ikkje utløyser nokon heimelsovergang. Grunnboka viser kva som er tinglyst, ikkje den arverettslege situasjonen, og det er ingen plikt til å overføre heimelen mens du sit i uskifte. Den avlidne står oppført som tinglyst heimelshavar til eigedomen blir seld, bua blir skifta eller den attlevande sjølv tinglyser heimel på seg.

Kan den attlevande selje eigedom som ligg i uskiftebua?

Ja. Etter arvelova § 22 rår den attlevande som ein eigar og kan selje og pantsetje fritt. Grensa går ved gåver som står i misforhold til formuen, som krev samtykke frå arvingane etter arvelova § 23.

Må du betale dokumentavgift når heimelen blir overført etter uskifte?

Overføring til den attlevande eller til arvingar etter dei vanlege reglane i arvelova er fritatt for dokumentavgift. Det kjem berre tinglysingsgebyr per dokument. Sjå Kartverkets reglar om dokumentavgift ved arv.

Beta! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no – vi svarer så fort vi kan!