Vidaregåande skular

Vidaregåande skular er den treårige utdanninga som kjem etter grunnskulen. Ho rettar seg mot ungdom mellom 16 og 24 år, og rettsgrunnlaget ligg i opplæringslova § 5-1. Fylkeskommunane har ansvar for tilbodet, eig dei offentlege skulebygga og dimensjonerer kapasiteten ut frå eigen analyse av utdanningsbehovet. Privatdrivne vidaregåande skular blir godkjende etter friskolelova og finansierte med 85 prosent statstilskot mot at dei tek inn elevar utan skulepengar over ei viss grense.

Etter Kunnskapsløftet 2020 (LK20) er opplæringa organisert i 15 utdanningsprogram, fordelte på to hovudløp:

• Studieførebuande: studiespesialisering, idrettsfag, kunst-design-arkitektur, medier-kommunikasjon, og musikk-dans-drama. Tre år som fører fram til generell studiekompetanse.
• Yrkesfaglege: bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi, frisør-blomster-interiør, helse- og oppvekstfag, håndverk-design-produktutvikling, IT-medieproduksjon, naturbruk, restaurant-matfag, salg-service-reiseliv, og teknologi- og industrifag. Desse byggjer på 2+2-modellen med to år i skole og to år som lærling, og blir avslutta med fag- eller sveinebrev.

Utdanningsdirektoratet fastset læreplanane. SSB Skolestatistikk publiserer søkjartal og elevtal som grunnlag for dimensjoneringa i fylka. Inntaket til vidaregåande skular blir styrt av karakterpoeng og bustadadresse, og inntaksområda varierer mellom fylka. Nokre fylke praktiserer fritt skuleval, andre har nærskuleprinsipp.

For bustadutviklarar og andre som vurderer kvar folk vil bu, er nærleik til ein vidaregåande skole eit tilgjengemål for husstandar med tenåringar. Forhold som er verdt å sjekke:

• Avstand til nærmaste vidaregåande skole og kollektivsamband dit.
• Kva utdanningsprogram skolen tilbyr.
• Inntaksområde og om fylket praktiserer fritt skuleval.
• Pågåande eller planlagd utbygging eller nedlegging av skolen, som kan endre tilbodet om nokre år.

I Placepoint blir vidaregåande skular viste i utdanningslaget saman med grunnskular, barnehagar og høgare utdanning. Det gir eit raskt bilete av skuletilbodet rundt ein eigedom eller eit område du vurderer.

Slik blir datasettet vist i kartet

Datasettet er ein del av kartlaget Utdanning som Vidaregåande skular:

Frå Placepoints ordbok: Vidaregåande skular

Meir informasjon: Lovdata: Opplæringslova 2023, Utdanningsdirektoratet: Vidaregåande opplæring, SSB: Elevar i vidaregåande skole

Engelsk: Upper-secondary schools (Norwegian school years 11-13).

Filtrering

Filteret har avgrensing på Tal på elevar, Tal på tilsette, Lågaste trinn, Høgaste trinn, Bruksareal totalt og Eigarforhold.

Her vist med Privat valt under Eigarform.

Vanlege spørsmål

Kva er vidaregåande skole?

Vidaregåande skole er den treårige utdanninga mellom grunnskulen og høgare utdanning, for ungdom mellom 16 og 24 år. Fylkeskommunen har ansvar for tilbodet og eig dei offentlege skulebygga.

Kva er skilnaden på studieførebuande og yrkesfagleg løp?

Studieførebuande program (for eksempel studiespesialisering) blir avslutta med generell studiekompetanse og kvalifiserer for høgare utdanning. Yrkesfaglege program følgjer 2+2-modellen: to år i skole og to år som lærling, og blir avslutta med fag- eller sveinebrev.

Kvifor er nærleik til vidaregåande skole relevant for bustadutviklarar?

Husstandar med tenåringar legg vekt på tilgang til vidaregåande skole når dei vel bustad. Avstand, kollektivtilknyting og kva utdanningsprogram skolen tilbyr er alle faktorar som påverkar kor attraktiv ein stad er for barnefamiliar.

Korleis finn eg vidaregåande skular i Placepoint?

Vidaregåande skular blir viste i utdanningslaget i kartet, saman med grunnskular og barnehagar. Du kan filtrere på tal på elevar, eigarforhold og trinn for å finne relevante skular i eit gitt område.