100-årsbølge
En 100-årsbølge er en sjelden, høy havbølge som i gjennomsnitt kommer én gang hvert 100. år. Den brukes som mål for hvor ekstrem sjøen kan bli på et sted, og dermed for hva en konstruksjon i sjøen må tåle.
Tallet bygger på begrepet returperiode. En returperiode forteller hvor ofte en hendelse av en gitt størrelse inntreffer i gjennomsnitt. En hendelse med returperiode på 100 år skjer ikke nøyaktig hvert 100. år: tiden mellom to slike hendelser varierer fra gang til gang. Sannsynligheten for at den inntreffer i et gitt år er én delt på returperioden, altså 1 % for en 100-årsbølge. Hundreårsbølgen beregnes ut fra observerte bølgedata sammen med statistiske antakelser. Store norske leksikon oppgir omkring 28 til 32 meter på norsk kontinentalsokkel.
Hvor ujevnt returperioden slår ut, viser et eksempel fra Store norske leksikon. I leksikonets eksempel med en tiårsverdi for døgnnedbør på Blindern kan tiden mellom hendelsene bli 15, 10, 10, 9, 5, 8, 20, 2, 16 og 11 år, i gjennomsnitt omtrent ti år. Det samme gjelder en returperiode på 100 år.
Tallet gjelder den største bølgehøyden man kan vente, ikke signifikant bølgehøyde, som er et gjennomsnitt for de høyeste bølgene. Den globale oppvarmingen vil på sikt påvirke det statistiske materialet som beregningene bygger på.
Ved dimensjonering av petroleumsplattformer og lignende forlanges gjerne at de tåler hundreårsbølgen. For akvakulturanlegg i sjø er kravet et annet. Det står i NYTEK, forskriften om krav til teknisk standard for akvakulturanlegg for fisk i sjø, innsjø og vassdrag, som gjelder fra 1. januar 2023. Etter § 11 skal miljølaster som brukes i dimensjonering mot konstruksjonssvikt ha en returperiode på minst 50 år. Det er altså en 50-årsverdi som er minstekravet, og «minst» åpner for en lengre returperiode. Lasten skal fastsettes ut fra miljøforholdene på lokaliteten, og lokalitetsundersøkelsen etter § 9 omfatter blant annet bølger, strøm, vind og tidevann. Forskriften sier at kravene normalt kan oppfylles ved bruk av standarden NS 9415:2021. NYTEK23 opphevet NYTEK-forskriften fra 2011, og innehavere kunne velge mellom de to forskriftene fram til 1. januar 2024. Etter § 12 gjelder også strengere kontroll, pålitelighetsklasse tre, for hovedkomponenter på lokaliteter der signifikant bølgehøyde kan overstige fem meter i en sjøtilstand med returperiode på 50 år eller mer.
Bølger som treffer faste konstruksjoner gir krefter som er viktige å ta hensyn til. I bygningsteknikken forutsettes vanligvis en returperiode på 50 år for variabel last.
Verdien er stedsavhengig, og Meteorologisk institutt (MET) står bak statistikken for bølger, vind og strøm.
I Placepoint AI kan du spørre om bølgestatistikk for et sted: 50- og 100-årsbølgen, årlig maksimum og månedsstatistikk. Verdiene er modellert og erstatter ikke lokalitetsundersøkelsen som NYTEK krever. Se oppdateringen 16. november 2026.
Slik vises datasettet i kartet
Datasettet inngår i kartlaget Kyst og fiskeri som Bølgehøyde, 100-årsverdi:

Fra Placepoints ordbok: 100-årsbølge
Mer informasjon: Store norske leksikon: hundreårsbølgen, Store norske leksikon: returverdier, Lovdata: NYTEK23
Engelsk: 100-year wave (the wave height with a 100-year return period).
Vanlige spørsmål
Betyr en 100-årsbølge at den kommer bare én gang hvert 100. år?
Nei. Det er et gjennomsnitt. Sannsynligheten er 1 % hvert år, og tiden mellom to slike bølger varierer fra gang til gang. Det forklarer Store norske leksikon: returverdier.
Hva er forskjellen på 50-årsbølgen og 100-årsbølgen?
Returperioden. 50-årsbølgen er den høyden man i gjennomsnitt kan vente én gang hvert 50. år, og den er lavere enn 100-årsbølgen. NYTEK krever en returperiode på minst 50 år for miljølaster i dimensjonering mot konstruksjonssvikt.
Må et oppdrettsanlegg tåle en 100-årsbølge?
Ikke etter ordlyden i NYTEK23: § 11 setter returperioden til minst 50 år, og «minst» åpner for en lengre. Lokalitetsundersøkelsen skal dokumentere bølgeforholdene på stedet.
Hvordan finner jeg bølgestatistikk for et sted?
Spør Placepoint AI om 50- og 100-årsbølgen på stedet. Statistikken for bølger, vind og strøm kommer fra Meteorologisk institutt (MET).
Hva skiller 100-årsbølgen fra en kjempebølge?
Kjempebølgen er en enkeltbølge som er dobbelt så høy som den signifikante bølgehøyden. 100-årsbølgen er en statistisk ekstremverdi for et sted.



