Attefallshus
Attefallshus er den innarbeidede betegnelsen på en bygglovsfri komplementbygning eller komplementbostadshus som svenske huseiere kunne oppføre i tilknytning til en enebolig eller tomannsbolig, oppkalt etter Stefan Attefall, svensk bostadsminister 2010-2014. Fra 1. desember 2025 finnes attefallshus ikke lenger som eget rettslig begrep, men ordet lever videre i dagligtale og som søkeord.
Reformen ble vedtatt av riksdagen i 2014 og trådte i kraft 2. juli samme år, den gang med en arealgrense på 25 m². Fra 1. august 2020 ble grensen hevet til 30 m² etter en lovendring i det som da var 9 kap. 4 a § plan- och bygglagen (2010:900). Et attefallshus kunne bygges som et komplementbostadshus, altså en selvstendig bolig med eget kjøkken og bad, eller som en komplementbygning uten egen bosetting, for eksempel et atelier eller en garasje. Bygningen måtte stå i tilknytning til et en- eller tvåbostadshus som allerede fantes på tomten.
Det avgjørende skillet mot friggebod var at et attefallshus aldri var bygglovsfritt i den dagligdagse betydningen av ordet. Selv om ingen søknad om bygglov var nødvendig, krevde tiltaket alltid en anmälan til byggnadsnämnden, og byggherren måtte ha et startbesked før arbeidet kunne påbegynnes, akkurat som for et hvilket som helst anmälningspliktig tiltak. En friggebod krevde derimot verken bygglov eller anmälan. Denne forskjellen fantes fordi et attefallshus, i motsetning til en friggebod, kunne romme en fast bolig, og lovgiver ville sikre at byggnadsnämnden fikk anledning til å kontrollere tekniske krav som brannsikkerhet, bæreevne og tilgjengelighet før innflytting.
Fra 1. desember 2025 er attefallshus, sammen med friggebod og en rekke tilstøtende betegnelser, erstattet av to samlekategorier i et ombygd 9. kapittel i plan- och bygglagen (Lag 2025:974): komplementbyggnad og komplementbostadshus. Arealet er nå slått sammen i en pott per tomt: innenfor detaljplan inntil 30,0 m² per bygning og 45,0 m² samlet, utenfor detaljplan inntil 50,0 m² per bygning og 65,0 m² samlet. Den kanskje viktigste endringen er at meldeplikten samtidig ble fjernet: et komplementbostadshus krever ikke lenger anmälan eller startbesked, selv om det brukes som fast bolig. Byggherren har fortsatt plikt til å følge de tekniske kravene i Boverkets byggregler, men byggnadsnämnden fører ikke lenger forhåndskontroll med at kravene er oppfylt før innflytting.
Det finnes ikke noe direkte norsk motstykke til en boligstor bygning man kan oppføre uten full byggesøknad. Etter plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften (SAK10) er unntaket fra søknadsplikt for en frittliggende bygning (§ 4-1 bokstav a, inntil 50 m²) uttrykkelig betinget av at bygningen ikke brukes til beboelse. Skal du bygge en selvstendig boenhet i Norge, uansett størrelse, må du søke om byggetillatelse på vanlig måte. Det svenske komplementbostadshuset, som nå kan oppføres helt uten anmälan selv når det er en fast bolig, har derfor ingen norsk parallell.
Fra Placepoints ordbok: Attefallshus
Mer informasjon: Boverket: Komplementbostadshus, Riksdagen: Större komplementbostadshus (prop. 2019/20:31), plan- och bygglagen 9 kap.
Engelsk: A permit-free secondary dwelling under the pre-2025 Swedish rules (Swedish-specific historical term, now replaced by "komplementbostadshus").
Vanlige spørsmål
Hva er et attefallshus?
Attefallshus var den innarbeidede betegnelsen på en bygglovsfri komplementbygning eller komplementbostadshus på inntil 30 m², som kunne oppføres i tilknytning til en svensk en- eller tovånings bolig. Betegnelsen forsvant som rettslig begrep 1. desember 2025.
Krevde et attefallshus søknad om bygglov?
Nei, men det krevde alltid en anmälan til byggnadsnämnden og et startbesked før arbeidet kunne begynne. Det var derfor aldri fullt ut bygglovsfritt i praksis.
Hvor stort kunne et attefallshus være?
Fra 2014 var grensen 25 m². Fra 1. august 2020 ble den hevet til 30 m², den grensen som gjaldt helt frem til reformen 1. desember 2025.
Hva er forskjellen på attefallshus og friggebod?
Et attefallshus kunne brukes som fast bolig og krevde derfor anmälan og startbesked. En friggebod kunne aldri brukes som bolig, men krevde til gjengjeld verken bygglov eller anmälan.
Kan jeg fortsatt bygge et attefallshus i dag?
Begrepet er borte, men innholdet lever videre i det som nå heter komplementbostadshus, med et romsligere areal og uten krav om anmälan.
Finnes det et norsk attefallshus?
Nei. Norsk rett har ingen ordning som lar deg bygge en selvstendig bolig uten full byggetillatelse, uansett størrelse.