Gå til hovedinnhold

BarentsWatch

BarentsWatch er en offentlig fellesløsning der data fra mange etater samles og gjøres tilgjengelige på ett sted. Den gir oversikt over norske kyst- og havområder: hvor det fiskes, hvordan oppdrettsfisken har det, hvor høye bølgene er og hvilke fartøy som er i farvannet.

Ni departementer og rundt 30 forvaltningsetater og forskningsinstitutter er partnere. BarentsWatch er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, avdelingen ledes av Kystverket, og kontoret ligger i Tromsø. Selve utviklingen gjøres av kommersielle leverandører gjennom offentlige anskaffelser. En departementsgruppe styrer arbeidet, og kystdirektøren leder en etatsgruppe. Formålet har vært det samme siden 2012: å gjøre offentlige data tilgjengelige gjennom enkle tjenester. Den offisielle åpningen var 31. mai 2012.

Etatene eier dataene, og BarentsWatch formidler dem. Det gir to typer tjenester. De åpne er laget for deg som bruker og vises på barentswatch.no. I tillegg lages systemer som etater og redningstjeneste bruker seg imellom, for å få et felles situasjonsbilde i sanntid.

Blant de åpne tjenestene finner du Fiskehelse, som viser status i norsk oppdrett for hver akvakulturlokalitet, med blant annet lakselus, sykdom og rømming. BarentsWatch viser også trafikklyssystemet for hvert produksjonsområde og sonene for ILA og PD. FiskInfo samler data for fiske og for innmelding av faststående redskap. Bølgevarsel viser bølgehøyder langs hele norskekysten, og AkvaInfo viser havbruk i kommunen. Posisjoner for fartøy bygger på AIS, som Kystverket samler inn.

Tjenestene har kommet i flere omganger. FiskInfo ble lansert i februar 2015, Fiskehelse ble offentlig i juni 2016, og landsdekkende bølgevarsel kom i mai 2017. I tillegg finnes blant annet NAIS, som viser posisjon for skip i norske farvann, ArcticInfo for fartøy i arktiske farvann, Saltstraumen med strømvarsel for de neste to døgnene, og Arealverktøy 2.0 for kart til forvaltning av norske havområder.

Det meste av innholdet er også åpne data, tilgjengelig gjennom API og nedlasting. Fishhealth API inneholder blant annet data om oppdrettsanlegg, fiskesykdom, lakselus og rømming, samlet inn fra Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Kystverket, med historikk tilbake til 2012. Tallene er derfor etatenes egne. Lusetallene er innrapporterte rådata som kan inneholde feil, og Mattilsynet kvalitetssikrer dem først når de skal brukes som grunnlag for vedtak (BarentsWatch: Fiskehelse, forklaring og bruksanvisning).

For den som planlegger, vurderer eller driver noe i sjøen er BarentsWatch ofte første stopp. Du kan se anlegg og redskap i nærheten, hvilken sone et sted ligger i, og hvordan det står til på anleggene.

Placepoint AI slår opp hos BarentsWatch når du spør, for eksempel om ukentlige lusetall, sjøtemperatur, behandlinger og brønnbåtbesøk for en lokalitet, eller om fiskeriaktivitet og redskap i sjøen. Svarene er merket «Data levert av BarentsWatch» og navnet på dataeieren. Se oppdateringen 16. november 2026 og BarentsWatch som kilde.

Slik vises datasettet i kartet​

Datasettet inngår i kartlaget Kyst og fiskeri som Fiskehelse: soner for ILA og PD:

BarentsWatch i Placepoint

Fra Placepoints ordbok: BarentsWatch

Mer informasjon: BarentsWatch: Om BarentsWatch, BarentsWatch: Åpne data (API), BarentsWatch: En digital suksesshistorie

Engelsk: BarentsWatch (Norwegian public information service for coastal and ocean areas).

Vanlige spørsmål​

Hvem står bak BarentsWatch?​

BarentsWatch er en offentlig fellesløsning. Avdelingen ledes av Kystverket og er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Ni departementer og rundt 30 etater og forskningsinstitutter er partnere. Kontoret ligger i Tromsø.

Hvem eier dataene i BarentsWatch?​

Etatene eier dataene. Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Kystverket leverer for eksempel dataene i Fishhealth API. BarentsWatch samler og viser dem.

Er dataene i BarentsWatch gratis?​

Det meste av innholdet er tilgjengelig som åpne data gjennom API og nedlasting, ifølge BarentsWatch: Åpne data (API).

Kan jeg se lusetall og sykdom for en lokalitet?​

Ja, i tjenesten Fiskehelse. Lusetallene er innrapporterte rådata som kan inneholde feil, og Mattilsynet kvalitetssikrer dem først når de skal brukes som grunnlag for vedtak (BarentsWatch: Fiskehelse, forklaring og bruksanvisning). Du kan også spørre Placepoint AI, som henter dem fra BarentsWatch.

Hva er forskjellen mellom BarentsWatch og Akvakulturregisteret?​

Akvakulturregisteret viser hvem som har tillatelse til å drive oppdrett, og er Fiskeridirektoratets register. BarentsWatch viser hvordan det går på anleggene: lus, sykdom og behandlinger.

Dokumentasjonen er automatisk generert og kan inneholde feil.Det gjelder særlig skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Si fra via «Fant du det du lette etter?» nederst, chatten nede til høyre eller support@placepoint.no.