Byggegrense
En byggegrense er en linje på et reguleringsplankart som angir hvor på en tomt det er tillatt å plassere bygninger. Bygg kan oppføres innenfor byggegrensen, ikke utenfor. Mindre bygningsdeler som takutspring, balkonger og terrasser kan ofte krage utover etter nærmere bestemmelser i reguleringsbestemmelsene, men hovedvolumet skal stå innenfor.
Byggegrensen er hjemlet i plan- og bygningsloven § 1-6 sammen med kapittel 12 om reguleringsplaner, og er en av de juridisk bindende linjene i en plan på lik linje med formålsgrenser. Mens formålsgrensen skiller mellom ulike arealformål (bolig, næring, friområde, samferdsel), forteller byggegrensen hvor innenfor et byggeområde selve bygget kan settes opp. Byggegrensen følger ofte ikke eiendomsgrensen: en eiendom kan ha byggegrense flere meter inn fra tomtegrensen for å sikre lys, luft, brannskille mot nabo eller frisikt mot vei.
Der det ikke er fastsatt byggegrense i plan, gjelder pbl § 29-4 om plassering av tiltak, som setter et minste avstand på 4 meter til nabogrensen for bygninger over 8 meter mønehøyde og som ellers krever skriftlig samtykke fra nabo. Mot offentlig vei gjelder også veglovens byggegrenser: 50 meter fra europa- og riksvei, 15 meter fra fylkesvei, og 15 meter fra kommunal vei, regnet fra senterlinjen, dersom annet ikke er fastsatt i reguleringsplan eller kommuneplan. Disse veibyggegrensene gjelder uavhengig av reguleringsplanens innhold med mindre planen uttrykkelig fraviker dem.
Det finnes flere typer byggegrenser med ulike funksjoner. Vanlig byggegrense definerer ytre ramme for bebyggelsen. Byggelinje er en strengere variant som krever at fasaden plasseres akkurat på linjen, brukt typisk i sentrumsplaner for å skape sammenhengende gateløp. Hensynssoner for fareområder (flom, ras, kvikkleire, støy) eller infrastruktur (kraftledninger) kan også fungere som byggegrenser ved å forby bygging innenfor sonen. I strandsonen gjelder det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet etter pbl § 1-8 som en byggegrense for hele kysten, med mindre kommuneplan eller reguleringsplan uttrykkelig åpner for tiltak.
Dispensasjon fra byggegrense kan søkes etter pbl kapittel 19. Dispensasjon krever at hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene er klart større enn ulempene. Mindre overskridelser, typisk takutspring og balkonger inntil 1 meter, godkjennes ofte direkte i bestemmelsene uten dispensasjon. Større overskridelser krever særskilt søknad og nabovarsling. Ved overskridelse uten dispensasjon kan kommunen pålegge tilbakeføring etter pbl § 32-3.
I Placepoint vises byggegrenser som egne linjer i plankartet i kartlaget for reguleringsplan, samtidig som du ser eiendomsgrensen, arealformålet og eventuelle hensynssoner. En gjennomgang av hvordan du leser bestemmelsene sammen med byggegrensene finner du i eksempelet Regulering og maks BRA.
Fra Placepoints ordbok: Byggegrense
Engelsk: Building line (the limit beyond which construction is not permitted, per Plan- og bygningsloven).
Mer informasjon: Lovdata: Plan- og bygningsloven § 1-6, Lovdata: Pbl § 29-4 om plassering, Lovdata: Veglova, DiBK: Byggesaksveileder
Vanlige spørsmål
Hva er en byggegrense?
En byggegrense er en linje på et reguleringsplankart som angir hvor bygg kan plasseres på en tomt. Hovedvolumet av bygningen skal stå innenfor byggegrensen.
Hva er forskjellen på byggegrense og eiendomsgrense?
Eiendomsgrensen markerer den juridiske avgrensningen av eiendommen. Byggegrensen kan ligge flere meter inn fra eiendomsgrensen og er tilleggskravet for hvor bygg kan settes opp.
Hva gjelder hvis det ikke er fastsatt byggegrense i plan?
Da gjelder pbl § 29-4 med 4 meters minsteavstand til nabogrensen, samt veglovens byggegrenser på 50 m fra europa- og riksvei, 15 m fra fylkes- og kommunal vei.
Kan takutspring og balkonger gå utenfor byggegrensen?
Ofte ja, dersom reguleringsbestemmelsene tillater det. Vanlige formuleringer åpner for inntil 1 meter utkraging av takutspring og balkonger uten at det regnes som overskridelse.
Kan jeg få dispensasjon fra byggegrense?
Ja. Dispensasjon søkes etter pbl kapittel 19. Hensynene bak bestemmelsen kan ikke bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene må være klart større enn ulempene.