GAB-registeret

GAB-registeret var Norges første landsdekkende elektroniske eiendomsregister, i bruk fra 1980 til slutten av 2000-tallet, og forløperen til dagens matrikkel. Navnet er et akronym for de tre delene registeret besto av: grunneiendom, adresse og bygning.

G-delen inneholdt opplysninger om hver grunneiendom: eiendomsbetegnelse (gårds- og bruksnummer), areal, eierforhold og hvilken eiendom den eventuelt var utskilt fra ved fradeling. A-delen var det offisielle adresseregisteret med vegadresser, adressekoder og koordinater. B-delen registrerte alle bygninger med areal, byggeår, bygningstype og koordinatfestet plassering. De tre delene var koblet sammen med pekere, slik at en adresse kunne knyttes til både eiendom og bygning i samme oppslag.

Registeret ble hjemlet i delingsloven (lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom) og bygget på utredningen NOU 1975:66. Statens kartverk var sentral registermyndighet, mens kommunene førte opplysningene løpende: oppmålingsmyndigheten hadde ansvar for grunneiendoms- og adressedelen, og bygningsmyndigheten for bygningsdelen. Føringen var regulert i egen forskrift om GAB-registeret.

GAB-registeret ble avløst av matrikkelen, landets offisielle eiendomsregister i dag. Overgangen skjedde gradvis fra desember 2007 til april 2009 ved at registeropplysningene fra GAB ble slått sammen med kartdata fra Digitalt eiendomskart (DEK) til ett samlet register. Det juridiske grunnlaget ble samtidig flyttet fra delingsloven til matrikkellova (lov 17. juni 2005 nr. 101), som trådte i kraft 1. januar 2010. Matrikkelen er det offisielle eiendoms- og adresseregisteret og distribueres som åpne data via Norge digitalt-samarbeidet.

For eiendomsanalyse i dag har GAB-registeret mest betydning som datahistorisk bakteppe. Eldre opplysninger i matrikkelen, særlig byggeår og bygningsdata, stammer ofte fra den opprinnelige GAB-registreringen og kan bære preg av hvordan registeret ble ført på 1980- og 1990-tallet. Det forklarer at enkelte bygninger har et registrert byggeår som er et registreringsår snarere enn et faktisk oppføringsår.

I Placepoint møter du ikke GAB-registeret direkte, men de matrikkelopplysningene som vises i eiendomspanelet og bygningspanelet er etterkommere av GAB-dataene. Når et byggeår ser uventet ut, er forklaringen ofte at verdien går tilbake til en gammel GAB-registrering.

Fra Placepoints ordbok: GAB-registeret

Mer informasjon: Store norske leksikon: GAB-registeret, Kartverket: En moderne matrikkel, Lovdata: Forskrift om føring av GAB-registeret (1987), Lovdata: Matrikkellova, Wikipedia: GAB-registeret

Engelsk: The GAB Register, Norway's former Property, Address and Building register (Norwegian-specific).

Vanlige spørsmål

Hva betyr forkortelsen GAB?

GAB står for grunneiendom, adresse og bygning, de tre delene registeret besto av. G-delen registrerte grunneiendommene, A-delen de offisielle adressene og B-delen bygningene med areal, byggeår og bygningstype.

Når ble GAB-registeret erstattet av matrikkelen?

Overgangen skjedde gradvis fra desember 2007 til april 2009, da GAB-opplysningene ble slått sammen med Digitalt eiendomskart til matrikkelen. Matrikkellova trådte i kraft 1. januar 2010 og erstattet delingsloven som juridisk grunnlag.

Hvorfor har noen bygninger et rart byggeår?

Eldre byggeår i matrikkelen stammer ofte fra den opprinnelige GAB-registreringen. For bygninger som var oppført før registeret ble etablert, kan den registrerte verdien være et registreringsår fra 1980-tallet snarere enn det faktiske oppføringsåret.

Hvem hadde ansvaret for GAB-registeret?

Statens kartverk var sentral registermyndighet, mens kommunene førte opplysningene løpende. Oppmålingsmyndigheten i kommunen hadde ansvar for grunneiendoms- og adressedelen, og bygningsmyndigheten for bygningsdelen. Samme arbeidsdeling gjelder i dag for matrikkelen.