Gå til hovedinnhold

Grunnlinje

Grunnlinjen er linjen langs kysten som Norge måler sjøterritoriet og de andre havsonene fra. Der kysten er full av fjorder og øyer, følger linjen ikke strandlinjen, men går i rette streker mellom punkter på de ytterste holmene og skjærene.

Etter territorialfarvannsloven § 1 danner grunnlinjene yttergrensen for de indre farvann og er utgangspunktet for å beregne sjøterritoriet og områdene utenfor. Kongen fastsetter grunnlinjene i forskrift. Er de ikke fastsatt, følger grunnlinjen lavvannslinjen langs kysten. All sjø innenfor grunnlinjene er indre farvann, jf. § 3. Sjøen utenfor er sjøterritorium, som du finner under territorialgrense.

Store norske leksikon forklarer at grunnlinjepunktene er de ytterste punktene av land som er tørre ved lavvann, og at navn og posisjon er fastsatt i kongelige resolusjoner. Norge har brukt rette grunnlinjer langs store deler av kysten. Den internasjonale domstolen fant i 1951, i Fiskerijuridiksjonssaken mellom Storbritannia og Norge, at metoden er i samsvar med folkeretten. Kartverket regner ut grensene fra koordinatene og skriver at de fleste andre grenser i sjø kan beregnes ut fra dem.

Alle maritime soner måles herfra. Sjøterritoriet går 12 nautiske mil ut (22 224 meter), og den tilstøtende sonen 24 nautiske mil. Den økonomiske sonen går 200 nautiske mil ut fra grunnlinjene, jf. økonomiske soneloven § 1. Én nautisk mil er 1 852 meter.

Grunnlinjen har også betydning mot nabolandene: der to staters soner møtes, brukes midtlinjen mellom dem med mindre en avtale sier noe annet. Fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen beregnes ut fra grunnlinjene rundt øyene, og territorialfarvannsloven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen, jf. § 5.

For planlegging setter grunnlinjen rammen for hvor planloven gjelder. Plan- og bygningsloven § 1-2 sier at loven i sjøområder gjelder ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Loven som kommuneplan og reguleringsplan bygger på, rekker altså ut i sjøen, men som hovedregel ikke lenger. Kongen kan bestemme at kapittel 14 gjelder for bestemte tiltak lenger ute. For en eiendom ved sjøen betyr det at planlegging etter loven også gjelder sjøarealet utenfor strandsonen.

Grunnlinjen er ikke det samme som kystlinjen i kartet. Ifølge Kartverket er kystkonturen, linjen som skiller land og sjø i landkart og sjøkart, lagt til middel høyvann. Grunnlinjen følger lavvann, eller går i rette linjer mellom ytterpunkter.

Kartverket tilbyr datasett for kommunegrenser, fylkesgrenser og maritime grenser, som du kan laste ned fritt eller hente via API. Datasettene kan legges over andre kartdata.

I Placepoint AI kan du spørre etter sjøgrenser, blant dem grunnlinje og territorialgrense, for et sted. Se oppdateringen 16. november 2026.

Fra Placepoints ordbok: Grunnlinje

Mer informasjon: Kartverket: Maritime grenser, Lovdata: Territorialfarvannsloven, Store norske leksikon: grunnlinje

Engelsk: Baseline.

Vanlige spørsmål​

Hva er forskjellen på grunnlinje og kystlinje?​

Kystlinjen er der land og sjø møtes i kartet, lagt til middel høyvann, ifølge Kartverket: Vannstandsnivå. Grunnlinjen er utgangspunktet for å måle havsonene, og følger lavvann eller rette linjer mellom de ytterste holmene og skjærene.

Hvem fastsetter grunnlinjene?​

Kongen fastsetter dem i forskrift, jf. territorialfarvannsloven § 1. Kartverket regner ut grensene som følger av dem.

Hva er grunnlinjen viktig for?​

Alle soner måles herfra: sjøterritoriet, den tilstøtende sonen og den økonomiske sonen. Planloven gjelder ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene, jf. plan- og bygningsloven § 1-2.

Er en nautisk mil det samme som en kilometer?​

Nei. Én nautisk mil er 1 852 meter, ifølge økonomiske soneloven § 1.

Dokumentasjonen er automatisk generert og kan inneholde feil.Det gjelder særlig skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Si fra via «Fant du det du lette etter?» nederst, chatten nede til høyre eller support@placepoint.no.