Klimagassregnskap (NS 3720)
Klimagassregnskap etter NS 3720 er en norsk standard for å beregne et byggs samlede klimagassutslipp gjennom hele livsløpet - fra materialproduksjon og bygging via drift til riving og avfallshåndtering. Standarden er kjernen i norsk "carbon accounting" på bygg og brukes som dokumentasjonsgrunnlag for BREEAM-sertifisering, taksonomi-rapportering, søknader om grønne lån og krav fra leietakere og investorer som har egne klimamål.
Regnskapet deles i fire faser etter europeiske LCA-standarder (EN 15978): produktfasen (A1-A3, materialer), byggefasen (A4-A5, transport og bygging), bruksfasen (B1-B7, drift og vedlikehold) og avhendingsfasen (C1-C4, riving og avfall). NS 3720 spesifiserer hvilke utslippsfaktorer som skal brukes for norske forhold - for eksempel den norske strømmiksen og lokale fjernvarmenett - og hvilke materialdata som er gyldige. Resultatet rapporteres i kg CO₂-ekvivalenter per kvadratmeter per år, typisk summert over en analyseperiode på 50 eller 60 år.
Beregningen krever detaljert materialdata på bygget. For nybygg er datatilgangen god: leverandører oppgir EPD-er (Environmental Product Declarations) per bygningsdel og prosjekteringsteamet samler disse i et BIM-basert klimaregnskap. For eksisterende bygg er datatilgangen mye svakere - eldre tegninger gir grov mengdebeskrivelse og fysiske observasjoner må fylle resten. Spesialiserte konsulenter (Asplan Viak, Multiconsult, Norconsult, COWI) leverer denne tjenesten og prises typisk 100 000-400 000 kr for et standard næringsbygg avhengig av kompleksitet og datatilgang.
For norske institusjonelle eiere er klimagassregnskapet primært drevet av tre brukstilfeller. Først taksonomien: nye bygg må ligge under definerte utslippsterskler (per 2026 typisk 15 % under nasjonal referanseverdi) for å klassifiseres som "Substantially contributing" til klimamålet. For det andre BREEAM-sertifisering: kategorien Mat 01 i BREEAM In-Use krever et fullstendig klimagassregnskap som dokumentasjonsgrunnlag for poenggivning. For det tredje grønne lån: norske banker krever ofte et NS 3720-regnskap som vilkår for "green loan"-merking og redusert margin.
Forsikringsbransjen begynner også å bruke klimagassregnskap som indikator for bygningens fremtidssikring. Et bygg med lavt utslippsavtrykk i bruksfasen (godt isolert, energieffektiv, fjernvarmedrevet) har mindre eksponering mot kommende karbonavgifter på fyringskilder og lavere risiko for å bli strandet eiendom. Fondsforvaltere bruker tallet i sin porteføljerapportering og som filter når de allokerer kapital mellom eksisterende bygg og nybyggprosjekter.
I Placepoint kan du sammenholde byggalder, bygningskategori og lokasjon med dagens energi-infrastruktur når du planlegger eller leser et klimagassregnskap for et eksisterende bygg.
Fra Placepoints ordbok: Klimagassregnskap (NS 3720)
Mer informasjon: Standard Norge: NS 3720, Direktoratet for byggkvalitet: Klima, Norsk Eiendom: Klimaregnskap
Engelsk: Greenhouse gas accounting, GHG accounting per NS 3720; building life-cycle assessment (LCA).
Vanlige spørsmål
Når trengs et klimagassregnskap?
For taksonomi-rapportering på nybygg, ved BREEAM-sertifisering, ved søknad om grønne lån, og når leietakere eller investorer krever det som dokumentasjon for egne klimamål. I kommende år forventes også sentrale offentlige byggherrer å kreve regnskap på alle nybygg som anbudsbetingelse.
Hvilke faser dekker NS 3720?
Fire LCA-faser: produktfasen (A1-A3, materialer), byggefasen (A4-A5, transport og montasje), bruksfasen (B1-B7, drift og vedlikehold over 50-60 år) og avhendingsfasen (C1-C4, riving og avfall). Standarden spesifiserer norske utslippsfaktorer for hver fase.
Hva koster et klimagassregnskap?
For nybygg gjøres regnskapet typisk som del av prosjekteringsfasen, med EPD-data fra leverandører. For eksisterende næringsbygg er kostnaden 100 000-400 000 kr hos spesialiserte konsulenter, avhengig av kompleksitet og datatilgang.
Hva er forskjellen på klimagassregnskap og energimerket?
Energimerket måler byggets energiforbruk i drift (én fase, B6). Klimagassregnskapet etter NS 3720 dekker hele livssyklusen - inkludert materialer, bygging, vedlikehold og riving. Et bygg kan ha lavt energimerke men høyt klimagassavtrykk hvis det er bygget med karbontunge materialer (mye betong, stål).