Lagfart
Lagfart er den svenske registreringen av hvem som eier en fastighet. Når kjøperen søker og får lagfart, blir eierskapet ført inn i fastighetsregistrets inskrivningsdel, og kjøperen får rettsvern mot selgerens kreditorer og mot senere kjøpere av samme fastighet.
Reglene står i 20 kap. jordabalken (1970:994). Etter jordabalken 20 kap. 2 § skal søknaden om lagfart sendes inn senest tre måneder etter at fångeshandlingen, som oftest köpebrevet, er utstedt. Fristen løper fra köpebrevet, ikke fra en tidligere kjøpekontrakt, fordi det er köpebrevet som er den endelige overdragelseserklæringen når hele kjøpesummen er gjort opp. Det er Lantmäteriet, gjennom dets inskrivningsmyndighet, som behandler søknaden og fører fastighetsregistret.
Søker du ikke innen fristen, sender Lantmäteriet et föreläggande, et pålegg om å søke innen en ny frist. Lantmäteriet forfølger ikke saken utover det; det er kjøperens egen interesse å sikre eierskapet som driver søknaden, siden en usøkt lagfart lar en konkurrerende erverver hevde bedre rett i samme fastighet.
Når søknaden ikke kan innvilges fullt ut fordi et vilkår i kjøpet ennå ikke er oppfylt, for eksempel et uavklart forkjøpsrett eller manglende samtykke fra ektefelle, erklærer Lantmäteriet lagfarten vilende etter jordabalken 20 kap. 7 §. En vilende lagfart er ikke avslått. Den venter til vilkåret er oppfylt, og søkeren beholder sin plass i behandlingskøen fra den opprinnelige innsendelsesdatoen.
Arv følger et eget spor. Fristen på tre måneder løper da ikke fra dødsfallet, men fra arvskiftet, den skriftlige avtalen mellom arvingene om hvordan boet fordeles. Søknaden må vedlegge en bouppteckning som først er registrert hos Skatteverket. Etter ärvdabalken 20 kap. 1 § skal bouppteckningen holdes senest tre måneder etter dødsfallet og sendes inn innen en måned etter det, så det går minst fire måneder før lagfarten i det hele tatt kan søkes. Selve søknadsbehandlingen koster en fast expeditionsavgift på 825 kr, uansett om ervervet skjer ved kjøp, arv eller gave.
Lagfart er det svenske motstykket til tinglyst hjemmel i den norske grunnboken, men to forskjeller er verdt å merke seg. Norge har ingen lovfestet frist for å tinglyse et skjøte; kjøperen kan vente, på egen risiko for rettsvernet, mens svensk rett tvinger fram en søknad innen tre måneder. Det svenske fastighetsregistret er dessuten ett register som samler både objektopplysninger og rettighetsopplysninger, mens Norge har delt løsningen i to: matrikkelen for grenser og bygninger, grunnboken for rettigheter. Denne todelingen har ingen svensk parallell.
Lantmäteriet innvilger rundt 130 000 lagfarter i året, ifølge SCB. Tallet gjelder kun fastigheter; en bostadsrätt er en andel i en forening og gir ingen lagfart ved salg.
Fra Placepoints ordbok: Lagfart
Mer informasjon: Lantmäteriet: Registrera ägare - lagfart, jordabalken 20 kap., SCB: Fastighetspriser och lagfarter
Engelsk: Registered title to a property (Swedish-specific procedure).
Vanlige spørsmål
Hva er lagfart?
Lagfart er den offentlige registreringen av hvem som eier en fastighet i Sverige, ført av Lantmäteriet i fastighetsregistret.
Hvor lang tid har jeg på meg til å søke lagfart?
Du må søke innen tre måneder etter at köpebrevet er utstedt, jf. jordabalken 20 kap. 2 §. Fristen gjelder uansett om kjøpesummen er gjort opp kontant eller med lån.
Hva skjer hvis jeg ikke søker lagfart i tide?
Lantmäteriet kan sende et föreläggande, et pålegg om å søke innen en ny frist. En usøkt lagfart svekker kjøperens rettsvern mot andre som hevder rett i samme fastighet.
Hva er vilande lagfart?
En vilande lagfart er en søknad Lantmäteriet ikke kan innvilge fullt ut fordi et vilkår i kjøpet ennå ikke er oppfylt. Søkeren beholder likevel sin plass i behandlingskøen til vilkåret faller bort.
Gjelder tremånedersfristen også når man arver en fastighet?
Ja, men fristen løper fra arvskiftet, ikke fra dødsfallet. Søknaden må vedlegge en bouppteckning som først er registrert hos Skatteverket, og den skal holdes senest tre måneder etter dødsfallet og sendes inn innen en måned etter det. I praksis tar arveoppgjøret derfor flere måneder før lagfarten kan søkes.
Er lagfart det samme som tinglyst hjemmel i Norge?
De ligner, men svensk rett har en lovfestet søknadsfrist på tre måneder som norsk rett mangler, og det svenske fastighetsregistret er ett register mens Norge har delt løsningen mellom matrikkelen og grunnboken.