Gå til hovedinnhold
NB! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no - vi svarer så fort vi kan!

Løsmasser

Løsmasser er alt løst materiale som ligger oppå berggrunnen: leire, silt, sand, grus, stein, blokk og torv. Løsmassene under en tomt avgjør hvordan du kan fundamentere, hvor mye bygget vil sette seg og om grunnen kan gi skred.

Det meste av løsmassene i Norge ble avsatt under og etter siste istid. Fagfeltet heter derfor kvartærgeologi. Geologene deler løsmassene inn etter hvordan de ble dannet, og dannelsen sier mye om hvordan grunnen oppfører seg når du bygger på den:

  • Morene er avsatt direkte av isbreen. Massene er usorterte og faste, og de gir som regel god byggegrunn.
  • Breelvavsetninger er sorterte sand- og grusmasser med god drenering. De er også en viktig ressurs for grus og grunnvann.
  • Hav- og fjordavsetninger er leire og silt avsatt i sjø under marin grense. De er setningsømfintlige og kan inneholde kvikkleire.
  • Elveavsetninger er sand og grus langs vassdrag. Områdene er ofte flomutsatt.
  • Torv og myr er organisk materiale. Det er svært setningsømfintlig og gir dårlig byggegrunn.
  • Bart fjell betyr at løsmassedekket mangler eller er tynt.

I tillegg finnes forvitringsmateriale, som er berg som har smuldret opp der det står, og skredmateriale fra tidligere ras.

Løsmassetypen styrer fundamenteringen. På morene kan du ofte fundamentere direkte. Gjennom bløt leire må du som regel pele ned til berg, og torv graves ut og erstattes med bedre masser. Finkornige masser gir setninger over tid og påvirker hvor lett det er å grave og hvor stabil byggegropen blir. Overvann håndteres også ulikt: grus lar vannet infiltrere, leire gjør det ikke. Grove og luftige løsmasser slipper radon lettere opp i bygg. Der finkornige havavsetninger ligger under marin grense, må du regne med fare for kvikkleire. Da kreves geoteknisk vurdering etter TEK17 før reguleringsplan eller rammetillatelse kan gis, og en skredfaresone kan bli aktuell.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) forvalter det nasjonale løsmassekartet i ulike målestokker. Hver flate i kartet har løsmassetype, dannelsesmåte og en grov klasse for mektighet, altså tykkelsen på laget. Kartet viser bare overflaten. Hva som ligger under, og hvor dypt det er ned til berggrunnen, må du avklare med grunnundersøkelser. Eksisterende boringer finner du i NADAG. Datasettet er beskrevet under Løsmasser.

I Placepoint ligger løsmassekartet i kartlaget Geologi, og et klikk i kartet gir løsmassetypen for punktet. Kombiner det med Marin grense og Mulighet for marin leire for en samlet sjekk av grunnforholdene før kjøp eller regulering, og med NADAG for eksisterende grunnundersøkelser. Rapport: Risiko og klimarisiko tar med løsmasser som en del av grunnforholdstemaet, og funnene inngår naturlig i en tomteanalyse.

Slik vises datasettet i kartet​

Datasettet inngår i kartlaget Geologi som Løsmasser:

Løsmasser i Placepoint

Fra Placepoints ordbok: Løsmasser

Mer informasjon: NGU: kvartærgeologisk kartlegging, løsmasser, NGU: løsmassekart, Store norske leksikon: løsmasser

Engelsk: Superficial deposits (Quaternary deposits).

Vanlige spørsmål​

Hva er forskjellen på løsmasser og berggrunn?​

Berggrunnen er det faste fjellet. Løsmassene er det løse materialet som ligger oppå, som leire, sand, grus og torv. De fleste byggeprosjekter står på løsmasser, og tykkelsen ned til berg avgjør ofte hvordan bygget må fundamenteres.

Hvilke løsmasser er best å bygge på?​

Morene og bart fjell gir som regel god byggegrunn, fordi massene er faste og setter seg lite. Breelvavsetninger av sand og grus er også ofte gode og drenerer godt. Leire, silt og særlig torv og myr krever mer omfattende fundamentering.

Kan jeg stole på løsmassekartet når jeg vurderer en tomt?​

Løsmassekartet fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser bare hva som ligger i overflaten, og grensene er grove. Kartet egner seg til en første vurdering. Hva som ligger under, og hvor dypt det er til berg, krever grunnundersøkelser.

Hvorfor er leire under marin grense ekstra viktig å sjekke?​

Leire og silt som ble avsatt i sjø under marin grense, kan være kvikkleire. Slik leire kan kollapse og bli flytende ved belastning eller graving. Finner du slike masser på en tomt, må du regne med krav om geoteknisk vurdering.

NB! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no - vi svarer så fort vi kan!